ytringsrom
Beholder gjerne rasismeparagrafen
Khronoredaktør, Tove Lie, mener ikke at det å være for en fjerning av rasismeparagrafen er særlig kontroversielt. Selv vil hun gjerne beholde den.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I en kommentar i Khrono 23.juli gjør jeg et forsøk på å peke på prinsipielle problemer som oppstår når landets største universitet, NTNU, leier inn både advokater og eksterne konsulenter for å granske anonyme påstander om at en ansatt førsteamanuensis anonymt skal ha kommet med rasistiske ytringer i sosiale medier. Og spørsmålet i kommentaren er hvor grensene går i en slik gransking.
I kommentaren nevner jeg også at førsteamanuensis Øyvind Eikrem har signert på et opprop for å fjerne den såkalte rasismeparagrafen, §185 i straffeloven om hatefulle og diskriminerende ytringer.
Etter å ha lest kommentaren spør en av initativtakerne til oppropet Cato Müller Frøland, om jeg mener at støtte til et slikt opprop er kontroversielt. Det mener jeg ikke.
I ettertid ser jeg at jeg har formulert meg noe slurvete og lettvint når jeg skriver at førsteamanuensis Øyvind Eikrem, muligens er en vanskelig medarbeider med kontroversielle meninger.
Jeg burde eksemplifisert dette bedre. For særlig kontroversiell er han i sitt eget fagmiljø ved Institutt for sosialt arbeid, blant kolleger, noen ledere og noen studenter. Blant annet så reagerte to stipendiater i sosialt arbeid på uttalelser Eikrem kom med i intervju med Resett i 2018 og mente han med uttalelsene sine bidro til «høyreradikal propaganda».
En av hans kolleger, Berit Berg, som i sin tid ba NTNU-ledelsen om å reagere mot Eikrems uttalelser i Resett skrev i en melding at Eikrem «har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt – i særdeleshet ikke i en utdanning som retter seg mot arbeid med barn og unge i sårbare situasjoner. Det er ikke første gang han er ute med kontroversielle uttalelser».
Noen av Eikrems studenter ved NTNU følte seg også krenket over noen av hans uttalelser den gang.
Jeg ser at det at jeg i samme avsnitt opplyser at Eikrem er en av underskriverne på oppropet Fjern rasismeparagrafen, kan oppfattes som om jeg mener at det ønsket i seg selv er kontroversielt. Det var ikke sånn ment.
Men jeg synes det var relevant å vise til at Eikrem er en av dem som har signert oppropet, all den tid han faktisk granskes av sin arbeidsgiver og er mistenkt for å ha spredd ytringer anonymt som NTNU-ledelsen mener er rasistiske. Og kanskje ligger noen av ytringene det er snakk om utenfor grensen for rasismeparagrafen.
For egen del har jeg ikke signert oppropet om å fjerne §185, selv om jeg kan ha sympati med prinsippet som forfektes. Jeg er mener at det både er, og skal være, stor takhøyde for ytringer i alle nyanser og at et mangfold av meninger er bra og nødvendig i et demokrati. Jeg har skrevet opptil flere kommentarer og oppfordret til mer ytringsmot og påpekt at altfor mange - særlig i akademia - bare holder kjeft. For selv innenfor rammene av §185 er det altfor mange som vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten.
Vi har også ferske eksempler på at folk trekker seg tilbake og velger å bli tause på grunn av et tøffere offentlig debatt- og ytringsklima. Samtidig er det en urovekkende utvikling av lettkrenkethet som sprer seg, og i en rekke land strammes ytringsfriheten og den akademiske friheten til.
- Les også: Bekymret for fjerning av «tankefrihet»
Etter å ha bladd meg igjennom oppropet for fjerning av rasismeparagrafen og sett på hvem og hvor mange som har signert, synes jeg det både er paradoksalt og trist at en stor del - om ikke halvparten så kanskje tett opptil - av de vel 3000 underskriverne har valgt å signere anonymt.
Det sier muligens noe om hvor kort vi egentlig har kommet når det gjelder ytringsrom og reell ytringsfrihet her i landet, når man ikke engang i spørsmål som omhandler ytringsfrihet vil stå offentlig fram.
Og da tenker jeg også at slaget om reell ytringsfrihet og utvidelse av ytringsrommet per i dag, står et annet sted enn retten til å offentlig kalle noen «korrupte kakerlakker», «de avskyelige rottene» og «steppebavianer», slik Høyesterett dro opp en grense for tidligere i år - med henvisning til nettopp §185, den såkalte rasismeparagrafen.
