Ungarn: Vil gjøre det slutt på fri forskning og uavhengig vitenskap

Den 25. januar deltok jeg med et innlegg på konferansen ‘The rule of law and the independence of the judiciary in Hungary and in Europe – trends, concerns, ways ahead’ som ble holdt i lokalene til det ungarske vitenskapsakademiet I Budapest. Konferansen var arrangert av Amnesty Internationals ungarske avdeling og Den ungarske Helsingforskomiteen, i samarbeid med forskere ved Akademiets juridiske forskningsinstitutt. Foruten forskere fra flere land deltok dommere og advokater fra Ungarn og Polen, samt representanter fra flere lands ambassader, blant annet den norske. Konferansen ble arrangert med økonomisk støtte fra den nederlandske og den sveitsiske ambassaden i Ungarn.

Tema for konferansen var den bekymringsfulle utviklingen i rettsapparatet i flere land i Europa, ved at myndighetene bygger ned juridiske bånd på statsmaktens handlefrihet og svekker domstolenes uavhengighet. Den direkte foranledningen var forslaget om oppbygging av et nytt system for forvaltningsdomstoler i Ungarn, noe som vil bringe saker mot staten ut av de alminnelige domstolenes kontroll, og inn under nye domstoler som myndighetene oppnevner for formålet. Det ungarske justisdepartementet var invitert til å orientere om forslaget, men lot være å komme. I stedet ble et innlegg fra departementet lest opp.

Etter at konferansen var avholdt, uttalte den ungarske justisministeren at den var en «krigserklæring» fra vitenskapsakademiet mot regjeringen, fordi utenlandske NGOer «støttet av eksilungareren Georg Soros» deltok som arrangører. Dette illustrerer den ungarske regjeringens holdning til institusjoner som ikke danser etter dens pipe. Etter at mediene og domstolene er bragt under regjeringens politiske kontroll, er turen kommet til vitenskapen.

Universitetene i Ungarn er allerede under politikernes grep gjennom en reform som har styrket rektorenes stilling, og som gir regjeringen rett til å utnevne rektor. Mesteparten av grunnforskningen i Ungarn skjer likevel ved forskningsinstitutter utenfor universitetene, i regi av det ungarske vitenskapsakademiet. Over 30 prosent av forskningen som publiseres i velrennomerte kanaler produseres av forskere ved disse instituttene, som sysselsetter rundt 10 prosent av forskerne i Ungarn.

Instituttene er organisert i tre sektorer under akademiet, en for matematikk og naturvitenskap, en for livsvitenskap og en for samfunnsvitenskap og humaniora. De får sine midler fra akademiet, som fordeler ut fra en fastsatt nøkkel basert på historisk fordeling og vitenskapelig kvalitet.

I juni 2018 foreslo vitenskapsministeren en tilsynelatende teknisk endring i budsjettloven som ville flytte overføringen av midler til instituttene fra akademiet til departementet. Akademiet fikk under en time til å uttale seg om forslaget før det ble vedtatt i parlamentet i løpet av få dager. Bruk av hasteprosedyrer som hindrer opposisjonen og interesserte i å komme med innvendinger og å reise en offentlig debatt er et fast mønster i de reformene myndighetene har vedtatt for å bygge ned Ungarns demokratiske institusjoner.

Forhandlinger mellom akademiet og departementet fortsatte utover høsten og vinteren, men ble brått avsluttet ved at ministeren i midten av januar henvendte seg direkte til instituttlederne og forlangte deres lojalitet til den nye ordningen. Den 31. januar kunngjorde ministeren en «Senter for fremragende forskning»-ordning, som instituttene må søke på for å få fortsatte midler.

Konsekvensene av den nye ordningen er at forskningen ved instituttene bringes direkte inn under departementets politiske kontroll. I stedet for den forutberegnelige finansieringen de har hatt gjennom akademiet må de nå gjennom anbudsrunder for å sikre virksomheten, og innrette forskningen etter krav som departementet setter. Virksomheten innen de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene risikerer å bli ansett som «uproduktiv» og bli lagt ned.

Instituttlederne har fått kniven på strupen; enten søke om midler under den nye ordningen og svikte Akademiet, eller miste finansieringen. Akademiet selv vil miste den vesentlige delen av sin virksomhet og bli redusert til en ubetydelig forsamling av pensjonister som ikke lenger er aktive i forskning. Dermed vil en viktig stemme for vitenskapens rolle og stilling i det ungarske samfunnet bli bragt til taushet.

Regjeringens tiltak vil gjøre det slutt på fri forskning og uavhengig vitenskap i Ungarn. Den uavhengige pressen er allerede forsvunnet. Dette har katastrofale konsekvenser i et land hvor språket skiller seg fra språkene i alle land, slik at størstedelen av befolkningen ikke kan få nyheter utenfra. Av denne grunnen er undervisningen i fremmedspråk i skolene redusert. Regjeringen er heller ikke lenger under rettsapparatets kontroll.

Enhver kan tenke seg hva slags samfunn man får når styresmaktene kontrollerer all informasjon befolkningen får, når de ikke får kunnskaper og råd fra uavhengig forskning, og når de kan opptre uten rettslige bånd eller grenser. Det blir et enevelde, som ikke engang er opplyst. Dette vedrører alle som mener at forskning og kunnskap er viktig for at samfunn skal være i stand til å tjene befolkningens behov og å løse de utfordringene vi alle står overfor.