Få norske forskere har samarbeidet lenger i Kina enn Stein Kuhnle. — Det som er kommet de siste dagene er et signal fra myndighetene om at de fremover vil ha mer politisk oppsyn med hva universitetene foretar seg, sier han . Foto: Dag Hellesund
Få norske forskere har samarbeidet lenger i Kina enn Stein Kuhnle. — Det som er kommet de siste dagene er et signal fra myndighetene om at de fremover vil ha mer politisk oppsyn med hva universitetene foretar seg, sier han . Foto: Dag Hellesund

Norsk æresprofessor: Bekymret for Kinas tilstramming på universitetene

Kina. Denne uken fjernet Fudan universitet «tankefrihet» fra sine kjerneverdier. — Bekymringsverdig, sier professor Stein Kuhnle, som har samarbeidet med Fudan i mer enn 30 år.

Publisert Oppdatert

«Tankefrihet» er ikke lenger en av grunnverdiene ved Fudan universitetet i Shanghai: Tirsdag denne uken kunngjorde kinesiske myndigheter endringer – onsdag rapporterte flere internasjonale aviser om detaljene: I tillegg til at «tankefrihet» ble fjernet, ble også et annet punkt flyttet nedover på listen i verdidokumentet: Akademisk frihet rangerer nå et trinn lavere enn patriotisme, ifølge Washington Post.

Fakta

Fudan universitet

Fudan universitet er et av Kinas mest ansette universiteter innen humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og økonomi.

Universitetet ligger i Shanghai og ble grunnlagt i 1905.

Nordisk senter ble grunnlagt i 1995 for utvikle samarbeid mellom institusjoner, forskere og studenter i Kina og i det nordiske landene. En rekke nordiske institusjoner er i dag deltakere i samarbeidet.

— Dette er uttrykk for en generell politikk mot universitetene for tiden, seier Stein Kuhnle til Khrono.

Kuhnle er professor emeritus ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og han var en av initiativtakerne til etableringen av Nordisk senter ved Fudan-universitetet i 1995. Han har tre tiår med kinasamarbeid bak seg. I 2015 ble han utnevnt til æresprofessor ved Fudan.

Under president Xi Jinpings regime er det stadig blitt mer politisk og partipolitisk kontroll med universitetene

Stein Kuhnle

Nå er han urolig for utviklingen.

— Under president Xi Jinpings regime er det stadig blitt mer politisk og partipolitisk kontroll med universitetene, det gir grunn til bekymring. Det som er kommet de siste dagene er et signal fra myndighetene om at de fremover vil ha mer politisk oppsyn med hva universitetene foretar seg, sier Kuhnle.

Lojalitet til kommunistpartiet

Flere norske universiteter og høgskoler har samarbeid med Fudan, som regnes som et av de beste og mest liberale i Kina. Desto større oppsikt vekker de nye formuleringene som skal være styrende for universitetet.

Samtidig med at formuleringen om tankefrihet er borte, er andre lagt til: «Universitetet er på linje med (adheres to) ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet og vil fullt og helt implementere partiets utdanningspolitikk», heter det, slik det er referert i Washington Post.

Også Forskerforum har omtalt saken.

Onsdag sang 25 studenter universitetssangen i kantinen på universitetet, en sang som hyller «akademisk frihet» og «tankefrihet». Hendelsen ble filmet, og videoen, som ble spredd på internett, førte til diskusjoner på sosiale media, før sensuren fra kinesiske myndigheter skal ha slått inn.

Den generelle tilstrammingen, med kontroll, sensur og overvåkning i det kinesiske samfunnet under nåværende president Xi Jinping er blitt tydelig også ved de akademiske institusjonene, opplever Kuhnle.

— Jeg har personlig aldri opplevd press eller problemer av noe slag. Men jeg erfarer at våre samarbeidspartnere generelt må rapportere mer om sin virksomhet. Blant annet er det mer kontroll med pensum. For eksempel må de rapportere inn hver gang de bruker vestlig litteratur i undervisningen, og noen bøker får de kanskje ikke bruke i det hele tatt, sier Kuhnle.

Nordisk senter i Fudan er et fellesskap mellom en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norden og skal fremme kontakt og samarbeid mellom studenter og forskere i Kina og i de nordiske landene

Kontraproduktivt for Kina

I tillegg til Fudan skal endringer i retningslinjene ha blitt gjennomført ved Shaanxi og Nanjing universitet.

Kuhnle hadde senest i vår kurs ved Nanjing. Han sier han ikke merket noe til økt kontroll eller sensur da. I løpet av 2019 har han redigert og med-redigert to bøker med kinesiske samarbeidspartnere. Han mener det nå er vanskelig å forutse hvor langt regimet vil gå. Mens Kina under den forrige presidenten, frem til Xi Jinpings overtakelse i 2012 gikk i mer liberal retning, er trenden nå en annen.

— Vi hadde en forventning under den forrige presidenten om at det skulle gå mot mer åpenhet og større akademisk frihet. I flere år er kinesiske universiteter blitt oppfordret til å samarbeide med gode vestlige universiteter, og forskere til å publisere internasjonalt for å gi incentiv til innovasjon og forskningskvalitet. De nye signalene går i motsatt retning, seier Kuhnle.

Han mener dette er «kontraproduktivt» for Kina som forskningsnasjon.

— Men vi kan ikke slik det er nå stenge døren til verdens største land og snart største økonomiske makt. Vi må fortsatt forsøke å få til et så godt samarbeid som mulig med universiteter og forskerkolleger i Kina.

Både NTNU, UiO, Oslomet, Norges handelshøyskole og BI har samarbeid med Fudan-universitetet. Lengst og tettest på har Universitetet i Bergen vært, og UiB har også hatt sekretariat for senteret de siste fem årene.

Universitetet i Bergen ønsker å være ledende på kinasamarbeid i den akademiske sektoren i Norge. Senest i oktober var en UiB-delegasjon med 20 representanter på rundreise i Kina, blant annet med stopp i Fudan.

UiB venter på frihetsparagraf

UiB har samtidig fått kritikk for å være for lite selvkritiske i sitt kinasamarbeid, blant annet fra Raftostiftelsen. Her i Norge har samarbeidet med Konfutse-instituttet vært i søkelyset. Norges eneste Konfutse-institutt ligger i Bergen og drives i samarbeid med UiB og Høgskulen på Vestlandet.

For øyeblikket venter UiB-ledelsen på at kineserne skal signere sin del av en revidert samarbeidsavtale mellom partene – med et nytt avsnitt som eksplisitt understreker akademisk frihet som prinsipp for samarbeidet.

Paragrafen understreker nettopp punktet som Kuhnle peker på at blir utfordret ved kinesiske universiteter – retten til å bestemme innhold i pensum og undervisning. Initiativet ble tatt fra norsk side i mars i år, men selv om formuleringen muntlig skal ha blitt akseptert, er avtalen altså ennå ikke signert fra kinesisk side.

Viserektor for globale relasjoner ved UiB, Annelin Eriksen, sier til Khrono at avtalen vil bli signert.

Når det gjelder Fudan, vil hun ikke gå inn på om hun er bekymret eller ikke. Hun sier UiB-ledelsen foreløpig prøver å finne ut hva som skjer, og at hun foreløpig bare kjenner saken gjennom media.

— Vi prøver å skaffe dokumentene og selve formuleringen, sier Eriksen.

UiO-rektor: — Må kjempe

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo — et av de andre norske universitetene med samarbeid ved Fudan — vil heller ikke svare på om han er bekymret eller ikke. Han understreker imidlertid at de ikke vil gå på akkord med akademisk frihet.

— Akademisk frihet grunnmuren for universitetet som institusjon. Å kunne spørre fritt, velge sine metoder fritt og presentere sin forskning fritt og uten å bli utsatt for represalier er grunnlaget for at universitetene skal kunne være troverdige. Dette hevder vi i all vår interaksjon med samarbeidspartnere over hele verden, også i Kina. Vi må hele tiden kjempe for at akademisk frihet og at verken finansiører, statsmakter eller andre styrer hva vi gjør eller kan gjøre. Dette gjelder i Kina og det gjelder i Ungarn, Polen, USA og i Norge, sier Stølen til Khrono.