Debatt ● ole andreas kvamme

Bærekraftbyrden i akademia er ujevnt fordelt

Transkontinental reise­virksomhet passer best for forskere med sikker finansiering, god helse og funksjons­evne, og som ikke føler et overdrevent personlig ansvar for klima­endringene.

Mange forskere ønsker å ta et medansvar i møte med klimakrise og miljøkrise og reise mindre, men forutsetningene for å oppfylle slike behov er ulikt fordelt, forklarer Ole Andreas Kvamme.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ole Andreas Kvamme
Ole Andreas Kvamme
Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Ingen bærekraftdebatt i universiteter og høgskoler «er komplett uten en runde om flyreiser», skriver Khrono 9. februar i sin oppsummering av et ordskifte mellom norske universitetsrektorer om bærekraftsmålene. Det er naturligvis forskeres økologiske fotavtrykk dette handler om. Men det er også god grunn til å spørre seg hvem forskerne er.

I ett av forskernettverkene jeg er med i, ble reising gjenstand for diskusjon i etterkant av fjorårets konferanse i Sverige. I likhet med andre konferanser de siste par årene endte også denne på zoom. Kvaliteten på presentasjoner og diskusjoner ble i stor grad opprettholdt (noe som jo ikke alltid har vært tilfelle).

Samtidig savnet mange de fysiske rommene, mellomrommene, direkte møtene som ikke så lett lar seg etablere digitalt. Det er ikke noe rart at forventningen er stor for neste gang å møtes fysisk i Canada. Men i nettverket har det også kommet opp forslag om å etablere en digital konferanseplattform. I en zoom-diskusjon høstet forslaget støtte fra mange i chatten.

(...) gjennom pandemien har vi også lært at det er mulig å utvikle nettverk og samarbeidsformer som får ned reiseaktiviteten og i større grad gir rom for ulikheter og forskjellige behov.

Ole Andreas Kvamme, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO)

For flere handlet dette om at forskere må ta et medansvar i møte med klimakrise og miljøkrise og reise mindre. Men snart dukket det også opp andre behov. Én professor hadde omsorgsansvar i hjemmet, en annen hadde betydelige helseutfordringer, flere hadde problemer med finansiering av reise og opphold.

Etterhvert ble det stadig tydeligere at transkontinental reisevirksomhet passer best for forskere med sikker finansiering, god helse og funksjonsevne, har en hverdag uten større omsorgsforpliktelser og som ikke føler et overdrevent personlig ansvar for klimaendringene. Bildet som avtegnet seg er interessant fordi det sier noe om hvilke forskeridealer reisevirksomheten fremmer.

Årtier med feministisk kritikk har fått fram at hvem som får adgang til akademia, også har betydning for hvilke former for kunnskap som får plass og rom i forskningen. Dermed handler flyreiser ikke bare om klimagassutslipp, men også om tilgang til den makt og de goder som forskningen tilbyr. Det involverer altså spørsmål om forskningssosiologi og forskningspolitikk.

Nyeste artikler

Mest lest

Russlands angrep på Ukraina og krigen som raser nå, understreker at vilkårene for forskning også bestemmes av beslutninger tatt helt andre steder.

I dette perspektivet er det viktig at universiteter og høgskoler ikke individualiserer spørsmålet om reisevirksomheten, men setter det inn i en større institusjonell ramme. I målstyringslogikken som bærekraftstrategier fort blir fanget inn av, betyr dette at tiltak for å redusere flyreiser, også bør inneholde initiativer til å gjøre flere konferanser, seminarer og møtepunkter digitale eller hybride.

Det er av stor verdi å kunne møtes fysisk med forskerkollegaer, dette har lange perioder med nedstengning de siste par årene lært oss. Men gjennom pandemien har vi også lært at det er mulig å utvikle nettverk og samarbeidsformer som får ned reiseaktiviteten og i større grad gir rom for ulikheter og forskjellige behov. Dette har flere nå fått konkrete erfaringer med.

Et eksempel fra min egen institusjon er en nordisk forskerkonferanse i høst som vi i en situasjon der grensene var i ferd med å åpne opp, bestemte oss for å gjennomføre fysisk, men med mulighet for digital deltakelse. Fellessesjoner ble strømmet, og egne digitale papersesjoner ble gjennomført parallelt med de fysiske sesjonene.

Erfaringene var gode, nok fordi mange av de digitale deltakerne var i stand til å prioritere konferansen, til tross for at de lett kunne blitt dratt mot forpliktelser på egen institusjon.

I pandemien har slike eksempler ikke primært handlet om å få ned klimagassutslipp, men erfaringene herfra har kanskje skapt en ny sensitivitet for hvordan sosiale, økonomiske og helsemessige forhold virker inn på posisjonen som forsker.

Klimakrise, miljøkrise, krig og konflikt hører opplagt hjemme i et slikt bilde. Interessant nok angår tilgang til forskerkonferanser og forskernettverk både klima og miljø og andre sider ved bærekraftagendaen, som deltakelse og inkludering. Dette har også en politisk dimensjon knyttet til fordeling av goder og byrder.

Bærekraftdebatten i akademia trenger runden om flyreiser, men er altså ikke komplett før den også diskuterer hvem som inviteres inn i de strukturene som her etableres.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt pandemi bærekraft akademia ole andreas kvamme klimaavtrykk flyreiser meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS