Debatt ● gunn enli og eirik welo
Humanioras bidrag til bærekraftsutfordringene
«Klimaendringene griper nå inn i alle sider ved samfunnet vårt. Humaniora har kunnskaper og perspektiver som kan bidra til de store samfunnsutfordringene», skriver Gunn Enli og Eirik Welo.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Humaniora og samfunnsfagene kan bidra til å løse de store samfunnsutfordringene, herunder utfordringer knyttet til bærekraft og miljø, noe som også har blitt løftet fram i debatter om hvordan akademias forhold til klimakrisen.
På Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo jobber vi med å konkretisere hvilke perspektiver som i første rekke kan bidra til å løse klimautfordringene, og det gjør vi gjennom opprettelsen av en ny emnegruppe i bærekraft og miljø: «Environmental studies – historical, cultural and societal perspectives».
Vi vil trekke fram tre hovedargumenter som viser hvordan sentrale humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver relateres til bærekraft og klima på tvers av fagene det nye studietilbudet.
- Klimaendringene er menneskeskapte
For å forstå klimaendringene, inkludert årsakene til at de oppstår og konsekvensene av dem må vi forstå menneskene. Vi må forstå hvordan mennesker lever, tenker, organiserer sine liv, hva som motiverer, engasjerer og beveger dem følelsesmessig og intellektuelt. Derfor underviser vi i hvordan klimaendringer behandles i tenkning, språk, litteratur og ideologi.
Humaniora som menneskevitenskap og tekstvitenskap er essensielt for å forstå kompleksiteten i de menneskeskapte klimaendringene, både når det gjelder utfordringene og løsningene. - Kulturprodukter er også produkter
Humaniora jobber med kunst og kulturuttrykk, som for eksempel bøker, medieprodukter og malerier. Selv om det har vært mest fokus på å analysere innholdet og estetikken, er også selve kulturproduktene og deres materialitet sentral i et bærekraftsperspektiv.
Aviser, vinylplater og mobiltelefoner kjennetegnes alle av produksjonsmåter som ikke alltid er miljøvennlige, men tærer på begrensede ressurser. Humaniora som kulturvitenskap og spesielt studier av kulturens materielle og klimamessige fotavtrykk er viktig for å utvide forståelsen av klimaendringene. - Klimaendringene er historiske
Vår samtid er ikke alene om å oppleve en klimakrise, det er ikke første gang forholdet mellom natur, klima og miljø er i ubalanse og samfunnsstrukturer og menneskenes livsførsel skaper klimaendringer.
Dagens klimakrise har dype historiske røtter, og historisk forskning viser at samtidens reaksjonsmønstre har paralleller til fortidens reaksjoner, noe som gir oss viktige innsikter når vi diskuterer strategier for å løse i den samtidens miljøkrise.
Humaniora bidrar altså både som en krisevitenskap og en historievitenskap, fordi vi studerer hvordan kriser har oppstått og utviklet seg i ulike faser og samfunnsmessige kontekster.
Samlet viser disse tre poengene hvordan humanistiske fag og perspektiver er relevante både for å forstå og å gå i inngrep med samtidens klimautfordringer. Det nye studietilbudet på HF-fakultetet tydeliggjør bidraget, og å viser studentene hvordan perspektivene kan anvendes konkret og direkte inn i den aktuelle bærekraftsdebatten.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside