Bærekraft

Rektorene ble grillet om klima­satsinger

Rektorene ved landets eldste og største universiteter måtte svare på om de gjør nok for klima og miljø.

UiB-rektor Margareth Hagen (oppe til høyre), UiT-rektor Dag Rune Olsen, viserektor ved UiO, Mette Halskov Hansen, NMBU-rektor Curt Rice og NTNU-rektor Anne Borg deltok i debatten.
UiB-rektor Margareth Hagen (oppe til høyre), UiT-rektor Dag Rune Olsen, viserektor ved UiO, Mette Halskov Hansen, NMBU-rektor Curt Rice og NTNU-rektor Anne Borg deltok i debatten.
Publisert

Oppdraget var klart for leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund og Ole Jacob Broch, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergens bærekraftskomité. Rektorene for landets eldste og største universiteter, ofte kalt U5, skulle grilles, eller bli «roasted» om bærekraftsspørsmål.

Arrangementet var en del av den femte nasjonale Bærekraftskonferansen, som begynte onsdag. Formålet med konferansen er for universitets- og høyskolesektoren å møte beslutningstakere, frivillige organisasjoner, næringsliv, fagbevegelse og andre for et kritisk blikk på hvordan sektoren skal jobbe med FNs Bærekraftsmål.

Fakta

Den årlige konferansen om bærekraft i Bergen

Den femte årlige SDG-konferansen (bærekraft på norsk) i Bergen arrangeres denne uka.

Konferansen inkluderer foredragsholdere fra hele verden med representasjon fra akademia, myndigheter, sivilsamfunn, kunst, fagforeninger, industri og andre.

Noen av hovedtalerne

  • Emma Stewart (Netflix)
  • James Honeybourne (Freeborne Media)
  • Tim Lenton (University of Exeter)
  • Andy Stirling (University of Sussex)
  • Gabriele Bammer (Australian National University)
  • Karen O’Brien (Universitetet i Oslo)

Mer om programmet her

Fikk skryt

Tonen ble satt tidlig.

— Jeg kjenner dere godt, rektorer, og jeg vet at dere er veldig glad i å skryte av dere selv og arbeidet dere gjør, sa Todnem Lund.

— For å få unnagjort den delen i dag, har jeg derfor bestemt at det tar vi for dere. Etter det er all selvskryt forbudt resten av tiden vi har.

I tur og orden ble det nevnt at:

Fly eller ikke fly?

Ingen debatt om universitetenes bærekraftsmål er komplett uten en runde om flyreiser og tiden etter pandemien.

— Vi har definitivt lært mye under koronapandemien. Vi har redusert reiseutgiftene våre med 70 prosent. Vi kommer til å reise mer når pandemien er over, men vi kommer til å ha mye mer kritisk blikk på hvilke reiser som er nødvendig og vi kommer til å kjøre mange flere møter digitalt, sa UiB-rektor Margareth Hagen.

Men noen reiser vil fremdeles være nødvendig, argumenterte Hagen, og fikk støtte av NMBU-rektor Curt Rice.

— Vi må ikke glemme at forskere, særlig forskere tidlig i sin karriere, er avhengig av å bygge nettverk og reise på konferanser. Det er helt avgjørende for at vitenskap skal utvikle seg videre. Så det er et komplisert spørsmål, sa Rice.

Han la til at han i sin tid som OsloMet-rektor forsøkte å innføre at ingen reiser sør for Trondheim skulle skje via fly.

— Jeg ble ikke ferdig med det. Det er krevende å endre den kulturen blant en gjeng ansatte som er vant til å reise.

Widerøe gjelder her

UiT-rektor Dag Rune Olsen poengterte at det er forskjell fra universitet til universitet.

— UiT har 11 ulike studiesteder og hvis du tegner en strek gjennom alle disse studiestedene så dekker det nesten 40 prosent av norsk landjord. Der Margareth kan reise over hele campus med en elsparkesykkel, er det Widerøe som gjelder her.

— Vi skal selvfølgelig redusere møtereiser så mye som det seg gjøre, men det er livsfarlig utvikling hvis unge forskere ikke får reise. Vi må finne en fornuftig måte å gjøre det på. Men det er CO₂-utslippene som må ned, ikke kun antall reiser, sa Olsen.

Han la til at flyreiser står for 8-12 prosent av CO₂-utslippene til et universitet. Han mener de virkelige store utslippskildene er mye mer krevende.

— De krever store investeringer i bygningsmassene våre, og hvor skal de midlene hentes fra?

Frustrert over ordskiftet

Neste diskusjonstema var arealbruk og kontor versus hjemmekontor.

— Det er mye rom for effektivisering, men det offentlig ordskiftet i denne debatten er ganske frustrerende. Fordi det er kun to alternativer som blir diskutert. Enten åpent kontorlandskap eller cellekontorer. Jeg mener det er et stort handlingsrom mellom de to løsningene, sa Rice.

— Jeg ønsker flere fleksible løsninger, særlig for administrative ansatte. Jeg ønsker meg en til to dager med hjemmekontor i uka.

UiB-rektor Hagen var enig.

— Vi vil jobbe annerledes om ti eller tjue år, men er det en ting vi har lært av pandemien er det at vi trenger et fysisk universitet. Det kreative og den intellektuelle spenning som skjer når folk er til stede på campus, den er ekstremt verdifull.

Gode rollemodeller

Avslutningsvis ble rektorene spurt om de som ledere har et særlig ansvar for å være gode forbilder i bærekraftsarbeidet.

— Rektorer har et særskilt ansvar for å være gode rollemodeller på det meste, og i denne konkrete diskusjonen. Jeg tror at jeg har vært på en flyreise i forbindelse med jobb de siste to-tre årene, og det skyldes ikke bare pandemien, sa Curt Rice.

Resten sa seg enig.

— Vi har absolutt et ansvar. Walk the talk, som vi sier på godt norsk, sa UiB-rektor Hagen.

— Hvis ikke vi kan vise vei, hvordan kan vi da ha forventer om at våre medarbeidere og studenter kan gjøre det, sa NTNU-rektor Anne Borg.

Powered by Labrador CMS