Debatt ● Ylva Ullahammer Bordsenius
Bærekraftige NMBU? Dette stinker!
– Det er sjokkerende hvor mye midler universitetsstyret ønsker å bruke på å fremtre bærekraftige, når det er så mange tiltak som trengs og det ventes på at gjøres lokalt, skriver Ylva Ullahammer Bordsenius.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
(På tirsdag kveld arrangeres det «Rektor-roast» på Samfunnet i Ås; dette er skrevet i den anledning.)
Curt Rice er så opptatt av god markedsføring at han benytter enhver anledning mulig til å sprade rundt på campus og å snakke med studenter. Han har ikke vært rektor lenge, så vi er mange som er spente på å se hvilke lederavgjørelser han velger å ta med all den innsikten han opparbeider seg gjennom disse utallige samtalene med ulike studenter.
Forrige uke skrev Ås Avis at rektoren vår, sammen med universitetsstyret ved NMBU, «vil bruke opp mot 1,6 millioner kr i året for å leie inn hjelp til å markedsføre universitetet på Ås innen bærekraft» med hjelp fra First House (22.2).
Dette lyder som organisatorisk hykleri; NMBU har nok å forsyne seg og ta oppgjør med internt. Maken til foretakisering av universitetet skal man lete lenge etter. Dette stinker Corporate Social Responsibility og New Public Management.
For oss som steller oss kritiske til utpreget instrumentelle syn i universitetet – hvor det opphøyde målet ikke nødvendigvis er å oppmuntre studenter til kritisk tenkning, men hvor det i all hovedsak vektlegges verdiskapning – er dette en negativ utvikling.
Universitet skal være kritiske institusjoner og mulige korrektiv til gitte årsakssammenheng. Fokuset skal ikke være noe slags kundetilfredstillelsesforhold, og «hvor bærekraftig NMBU fremtrer»; til og med om det ikke «styrker kontakten mellom universitetet næringslivet», slik som Rice’s sitt uttalte mål er.
Først etter høylytt press fra Grønne Studenter og Studentdemokratiet, trakk NMBU omsider investeringene fra fossil energi, i det herrens år 2021(!) Hvilke andre skjeletter har vi i skapet som kan være lurt å gjennomgå før vi tydeligvis skal vaskes bak ørene med grønnsåpe? For å nevne noen:
Vi har som kjent en naturkrise; hvorfor har ikke NMBU gått foran og spilt inn viktige skogsområder som Syverudskogen til frivillig vern? Hva med den planlagte avskogingen av naboskogen til studenthjemmene på Pentagon, Vollskogen?
Skal vi fortsette å lære at bærekraft er noe man tenker men ikke gjør, mens det flys forelesere til campus for undervisning? At profil og ekstern kommunikasjon er viktigere enn bærekraftige resultater?
Ylva Ullahammer Bordsenius, masterstudent ved NMBU og og MDG-politiker
I oktober 2021 ble det vedtatt på Studenttinget at byggeprosjektet med planlagte 200–350 leiligheter er uønsket fra studenters hold, men prosjektet møter svært lite motstand fra andre instanser enn studenttingets egen hånd, og de lokale partiene MDG og Rødt.
For å kunne praktisere viktig kunnskap innen naturforvaltning og økologi, kan NMBU bruke Vollskogen til utdanningsformål, og involvere studenter og linjer i arbeidet slik at vi kan forske på bærekraft i praksis.
Vollskogen hegner også om viktig vilttrekk som bor her, samt utrydningstruede arter, i tillegg til å være et restitusjonssted for hundrevis av studenter. Saken skal stemmes om politisk til uka og det åpnes opp for høringer neste kommende uker. Men det er enda tyst fra NMBUs hold, som gjennom eierskap av vei som går dit kan forme utfallet av den potensielle avskogingen.
Eller for å ta noen andre ikke så PR-vennlige og ikke-bærekraftige poeng om NMBU: det er lite/ikke fokus på lokalprodusert og bærekraftig mat, stadig nedbygging av matjord lokalt og universitetet driver ikke med plukkhogst i skogene sine.
Universitetet er også medansvarlig for algeoppblomstringen i Årungen, som vi vet at forverres med økt nedbør som følge av klimaendringer. Hvorfor tar ikke NMBU grep på egen eiendom og åpner Norderåsbekken og planter til med vegetasjonsbelter som hindrer erosjon?
Det er manglende komposteringspraksis på campus, tilsynelatende tidssymptomatisk overgjødsling på jorder eid av universitetet, manglende klimaregnskap, noe haltende implementering av SDGs (Sustainable Development Goals, red.anm.) i undervisning og praksis, totalfraværet av degrowth i faglige «progressive» sammenheng (og så videre, og så videre) – det er ikke mangel på ting å ta tak i internt for NMBU å handle i tråd med bærekraftighet.
Skal vi fortsette å lære at bærekraft er noe man tenker men ikke gjør, mens det flys forelesere til campus for undervisning? At profil og ekstern kommunikasjon er viktigere enn bærekraftige resultater? Som det fint ble formulert av student og MDG-politiker Tor Malnes Grobstok: «Det gamle landbruksuniversitet burde være bedre enn det.»
Men som vår kjære Kong Harald, liker i det minste Curt Rice anekdotisk å være folkelig og «å ta trikken». Så det er enda godt det er rikelig budsjettert for med PR, slik at de kan stå klare når han tar den daglige vandrerunden sin og vinker rundt på campus.
Jeg gleder meg til å se hva og hvor alle samtalene hans med studentene leder til, og er spent på å se hvilke bærekraftige tiltak som faktisk gjøres.
Ullahammer Bordsenius er masterstudent i «International Environmental studies» og MDG-politiker.
(Innlegget ble først publisert i Ås Avis)
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024