Debatt mari sundli tveit

Bærekraft må være forutsetningen for en ambisiøs langtidsplan

— Skal vi unngå de alvorligste klimaendringene og de svært alvorlige konsekvensene av dem, må verdens klimagassutslipp ned i netto null utslipp innen 2050.

Langtidsplanen må gi retning og kraft til en helhetlig kraftig satsing på forskning, innovasjon, utdanning og kompetanse, og satsingen må synes allerede i ny regjeringsplattform, mener administrerende direktør i Forksningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Langtidsplanen må gi retning og kraft til en helhetlig kraftig satsing på forskning, innovasjon, utdanning og kompetanse, og satsingen må synes allerede i ny regjeringsplattform, mener administrerende direktør i Forksningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge må ha et skyhøyt ambisjonsnivå for å nå bærekraftsmålene. Skal vi løse utfordringene som er knyttet til klima- og naturkrisen, en oljeavhengig økonomi og videreutvikle velferdssamfunnet, må vi satse nå.

Vi har derfor spilt inn konkrete og ambisiøse opptrappingsplaner for blant annet grunnforskning, teknisk-industrielle institutter, infrastruktur for forskningsdata og samfunnsoppdraget "Norge etter oljen" i vårt innspill til regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP):

  • Grunnleggende og grensesprengende forskning: Opptrapping med 450 millioner kroner over fire år.

Pandemien har med all tydelighet vist behovet for et solid kunnskapsfundament for å kunne løse fremtidige utfordringer og kriser. En opptrapping av den grensesprengende forskningen bør inkludere forskning med høy risiko og betydelige muligheter for kunnskapsmessige gjennombrudd.

  • Teknisk-industrielle forskningsinstitutter: Opptrapping av grunnbevilgningene med 450 millioner kroner over fire år
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

De teknisk-industrielle forskningsinstituttene bidrar sterkt til omstilling av norsk næringsliv og til å hente inn midler fra EUs rammeprogram. Opptrappingen bør kanaliseres til kunnskapsutvikling for grønn vekst og digital omstilling.

  • Infrastruktur for åpen tilgang og gjenbruk av forskningsdata: Opptrapping av finansieringen med 400 millioner over fire år

Det digitale skiftet har store konsekvenser for forskning på de fleste områder. EU-kommisjonen har åpen forskning som en av sine tydeligste politiske prioriteringer. Publikasjoner og data skal gjøres åpent tilgjengelig. Dette medfører behov for avansert vitenskapelig utstyr, storskala forskningsfasiliteter, generisk e-infrastruktur og infrastrukturer for forskningsdata.

  • Samfunnsoppdrag: Opptrappingsplan på minimum 5 milliarder kroner over fire år for omstilling til Norge etter oljen

Langtidsplanen bør omfatte et samfunnsoppdrag som innenfor rammen av nullutslipp og bærekraft muliggjør samfunnsendring, nye arbeidsplasser og videreutvikling av velferds-samfunnet. Samfunnsoppdraget bør bidra til å skape nye arbeidsplasser innenfor nye eller omstilte næringer og verdikjeder som konkurrerer på internasjonale markeder og sikrer eksportinntekter.

«Norge etter oljen» er et forslag om et sektorovergripende og tverrfaglig samfunnsoppdrag for å legge grunnlaget for samfunnsendring, nye arbeidsplasser og videreutvikling av velferdssamfunnet. Her må vi tenke stort, og i alle sektorer, og som en start foreslår vi en finansieringsplan på minst fem milliarder kroner fordelt over fire år.

Klimakrisen og presset på naturressursene fortsetter med økt kraft. Skal vi unngå de alvorligste klimaendringene og de svært alvorlige konsekvensene av dem, må verdens klimagassutslipp ned i netto null utslipp innen 2050. Det vil kreve mye, og det er de rike landene som må gå foran og vise vei.

Norge kan ikke være med på denne omveltningen som gratispassasjer. Vi er nødt til å endre oss i takt med verden rundt oss – og helst lede an. Og ingen skal kunne tro at nordmenn kan leve som før, om verden ikke lykkes med omleggingen.

Derfor trenger vi nye løsninger der forskning og innovasjon vil bli en helt avgjørende forutsetning for å lykkes. Den nye langtidsplanen må garantere et satsingsnivå som gir oss mulighet til å greie omstillingen, gjennom en rettet satsning mot bærekraft og en kraftig opptrapping av grunnforskningen.

Det er med glede at jeg noterer meg den fellesmerknaden som det nye stortingsflertallet – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – la inn under den forrige budsjettbehandlingen, der de krevde at investeringene i høyere utdanning og forskning bør økes, og at langtidsplanen må bli et reelt prioriteringsverktøy. Det lover godt for de valgene en ny regjering skal gjøre.

Som Espen Solberg i NIFU kommenterte i sitt innlegg i Khrono må den nye langtidsplanen være mer offensiv og i større grad fungere som styringsredskap enn den forrige. Potensialet for å samordne politikk og strategi for forskning og høyere utdanning er ikke utnyttet så godt som det ble lagt opp til.

Planens potensial som styringsredskap kan opplagt utnyttes bedre, både overfor de forskningsutførende institusjonene og som prioriteringsramme for politikkutformingen på et overordnet nivå.

En klar forutsetning for å lykkes er at planen legger til rette for at grunnleggende forskning av høy kvalitet er fundamentet i kunnskapssystemet. Samtidig må grunnforskningen samspille godt med øvrige forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Det betyr at vi raskere må ta grunnforskernes resultater i bruk når vi ser at de har direkte relevans for problemer vi må løse.

I den omstillingsprosessen som Norge står overfor, kan forsknings- og innovasjonssektoren bidra på flere felter som henger gjensidig sammen. Vi skal motvirke klimaendringer og bevare naturmangfoldet. Derfor må vi utvikle en grønn økonomi, en bærekraftig velferdsstat og en mer bærekraftig og rettferdig global samfunnsorden. Samtidig skal vi utvikle et kunnskapsintensivt næringsliv.

Potensialet for å samordne politikk og strategi for forskning og høyere utdanning er ikke utnyttet så godt som det ble lagt opp til.

Mari Sundli Tveit

Vi trenger næringer med internasjonal konkurransekraft, og vi må tilrettelegge for regional utvikling gjennom å dekke regionale kunnskapsbehov. Så må vi videreutvikle offentlig sektor i samspill med næringslivet for å sikre gode velferdsordninger i en ny virkelighet. Ikke minst må vi sikre legitime og demokratisk forankrede prosesser, også i forsknings- og innovasjonssystemet. Særlig viktig er det å motvirke mistillit til vitenskapelig kunnskap og forsvare akademisk frihet.

Det er altså ikke en liten utfordring vi har foran oss. For å gi kraft til omstillingen av Norge må planen legge til rette for et bredt omstillingsforlik for en kraftsatsing på forskning, innovasjon og høyere utdanning. Klimaforliket fra 2008 er et godt eksempel på at det er mulig, men ambisjonene bør være enda høyere – for nå haster det med å gjøre store grep. Derfor må planen være bredt politisk forankret.

Alt dette kan vi få til hvis vi vil. Tiden er inne for en helhetlig kraftig satsing på forskning, innovasjon, utdanning og kompetanse. Det er nøkkelen til den omstillingen vi skal gjennom og vil sikre velferd og arbeid for alle. Langtidsplanen må gi retning og kraft til dette, og satsingen må synes allerede i ny regjeringsplattform.

Les mer om Langtidsplanen i Khrono her.

Powered by Labrador CMS