Debatt ● espen solberg

Bred plan med begrenset virkning

Ett problem er at to av tre opptrappingsplaner er svært generelle og åpne, skriver Espen Solberg i Nifu.

Langtidsplanene har også hatt ambisjoner om å påvirke forskningsmiljøenes egne prioriteringer og vri ressursene gjennom øvrige deler av virkemiddelapparatet. Våre analyser viser at dette i svært liten grad har vært tilfellet, skriver innleggsforfatteren.
Espen Solberg
Forskningsleder Espen Solberg
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi trenger ikke en langtidsplan som er så bred at alt framstår som planlagt. Denne uken legger mange aktører siste hånd på sine innspill til den tredje langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har undersøkt hvordan de to første planene har fungert. Hovedinntrykket er at langtidsplanene har hatt begrenset virkning. De har heller ikke bidratt til mer forutsigbarhet i finansieringen av forskning og høyere utdanning. Den neste planen må endres vesentlig hvis den skal innfri forventningene til omstilling og løsning av store samfunnsutfordringer.

Ved første øyekast er langtidsplanene fulgt opp til punkt og prikke: Den offentlige FoU-innsatsen har nådd målet om 1 prosent av BNP. De tre tallfestede opptrappingsplanene for «teknologiløft», «kvalitet i høyere utdanning» og «innovativt næringsliv» er også oppfylt eller ligger godt an til å bli oppfylt. Så hva er problemet?

Ett problem er at to av tre opptrappingsplaner er svært generelle og åpne. Nesten enhver form for budsjettøkning kan kategoriseres under en av opptrappingsplanene. Det har gjort planene komplisert å etterprøve, og enda vanskeligere å forutsi. Det som har framstått som konkret og tallfestet har i virkeligheten vært ganske ugjennomtrengelig og uforutsigbart.

Et annet problem er at opptrappingsplanene har tatt mye av oppmerksomheten og dermed også ressursene. Når en regjering legger tall på bordet, legger den også hodet på blokka. Da gjelder det å innfri! I dette tilfellet har innfrielsen tatt så mye plass at det har vært lite rom for å følge opp det som ikke har vært tallfestet. Det har særlig gått utover forskning for å møte store samfunnsutfordringer. Den neste planen bør ha bedre mekanismer for å følge opp de ambisjonene som ikke har vært tallfestet.

Langtidsplanene har også hatt ambisjoner om å påvirke forskningsmiljøenes egne prioriteringer og vri ressursene gjennom øvrige deler av virkemiddelapparatet. Våre analyser viser at dette i svært liten grad har vært tilfellet.

Planen er generelt lite vektlagt i styringsdialogen med UH-institusjonene, helseforetakene, statlige institutter og med virkemiddelaktører som Innovasjon Norge og SIVA. Dessuten inneholder heller ikke grunnbevilgningene til forskningsinstituttene noen strategisk komponent som kan gi rom for styring i retning av planens prioriteringer. Det store unntaket er Forskningsrådet, hvor langtidsplanens prioriteringer er dypt inkorporert i tildelingsbrev, mål, strategi og rapportering. I praksis framstår Forskningsrådet som den eneste reelle kanalen for styring i henhold til planen.

Da er det et paradoks at de store pengestrømmene vris bort fra Forskningsrådet og mer over mot grunnfinansiering til universiteter og høyskoler. Denne utviklingen har pågått over lang tid og uavhengig av farge på regjeringen. Et annet paradoks er at tildelingsmønsteret innenfor Forskningsrådet er endret slik at anvendte, «utfordringsorienterte» søknader taper mot søknader og miljøer med mer akademisk tyngde. Er dette i tråd med langtidsplanen? Både ja og nei. Planen prioriterer både fremragende fagmiljøer og forskning for å møte samfunnsutfordringer. Hvordan de henger sammen eller balanseres, er derimot lite problematisert.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Den neste langtidsplanen bør ikke heve seg over spørsmålet om hvordan midler fordeles. Jo færre forskningskroner som kanaliseres gjennom Forskningsrådet, jo større blir behovet for å realisere planen gjennom andre kanaler. Vår gjennomgang har vist at det trengs sterkere mekanismer enn i dag hvis planen skal få reell betydning utenom tildelingene gjennom Forskningsrådet.

Det siste blir spesielt viktig hvis såkalte samfunnsoppdrag (missions) skal tas inn i den kommende planen. Forslaget om løsningsorienterte samfunnsoppdrag er nemlig først og fremst knyttet til innovasjonspolitikk, og krever ofte oppfølging på langt flere områder enn FoU og høyere utdanning. Hvis samfunnsoppdrag skal bli en del av planen, må den enten utvide sitt ansvarsområde til en bredere innovasjonspolitikk, eller så må valg av samfunnsoppdrag snevres inn til oppdrag hvor FoU og utdanning står sentralt.

Det trengs en grundig gjennomtenkning av hvordan planen skal virke og hvem den skal virke for. Vi trenger ikke en plan som er så overordnet og bred at alt som skjer, kan framstå som planlagt. Erfaringen har vist at en slik plan vil få svært begrenset virkning.

espen solberg nifu meninger debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS