Ny klimastrategi

Bærekraft skal inn i alle fag. Og utslippene skal ned med minst 50 prosent

Universitetet i Oslo skal bli verdensledende i miljøarbeidet. En ny strategi foreslår blant annet at reiseutslipp skal kuttes med sju prosent årlig.

Rektor Svein Stølen (foran), prorektor Åse Gornitzka (fra venstre), viserektor Per Morten Sandset, Mette Halskov Hansen og Bjørn Stensaker gikk til valg på bærekraft, klima og miljø som er av deres kjernesaker i rektorvalget ved UiO. En ny klimastrategi som skal på ut høring denne høsten vil legge føringer for klimaarbeidet de neste fire årene.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Herman Bjørnson Hagen
Tekst: Herman Bjørnson Hagen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

To år har gått siden universitetsstyret besluttet at Universitetet i Oslo (UiO) trengte en klima- og miljøstrategi. Siden den gang har en arbeidsgruppe jobbet med et utkast som denne høsten skal ut på høring blant alle ansatte.

I utkastet som ble lagt fram torsdag formiddag foreslår arbeidsgruppa å kutte utslipp med minst 50 prosent, å kutte reiseutslipp med sju prosent årlig og å implementere bærekraft i alle emner ved UiO.

Klimaarbeidet har ikke vært uten konflikt. I fjor høst gikk miljøsjefen ved UiO av. På vei ut døren kom Øystein Liverød med kraftig kritikk av universitetet og pekte på manglende systematisk arbeid og treghet i systemet som årsak til oppsigelsen. Fagforeningene har også vært kritisk til at de ikke har fått komme med innspill til utkastet.

Les hele strategien her.

Vil produsere egen energi

Et viktig punkt i UiOs nye strategi fram mot 2030 er at universitetet skal redusere eget klimafotavtrykk og legge til rette for at ansatte og studenter tar miljøbevisste valg.

Arbeidsgruppa foreslår som nevnt at UiO skal kutte sitt totale utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Direkte og indirekte utslipp knyttet til produksjon og bruk av energi foreslås kuttet med 90 prosent innen 2030.

I tillegg foreslås det et årlig reduksjon av klimagassutslipp fra reiser med sju prosent hvert år.

— En del av bestillingen til arbeidsgruppa var å finne fram til et konkret prosentkutt i de totale utslippene. Vi gikk gjennom klimaregnskapene for 2018 og 2019 og satt opp en enkel modell, men det er ingen eksakt vitenskap i dette. Vi prøvde dessuten å være ambisiøse, sier direktør for UiO:Energi og leder av arbeidsgruppa, Vebjørn Bakken.

Det foreslås også:

  • Redusere energibruk i bygg med minst 40 prosent innen 2030 og i større grad produsere egen energi.
  • Det skal være enkelt å bestille klimavennlige reiser i UiOs reiseportal. Portalen bør gi tydelig informasjon om estimerte utslipp for reisealternativene.
  • Aktivt tilrettelegge for klimavennlige reiser, ved å kompensere for reisetid og eventuelle merkostnader både for studenter og ansatte.
  • Produsere egen energi ved hjelp av solceller og energibrønner.

Vil opprette «grønt kontor»

Arbeidsgruppa foreslår en rekke konkrete tiltak knyttet til utdanning og forskning. Et overordnet mål er at bærekraft skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO.

Ellers forslås det:

  • Opprettelsen av Oslo bærekraftsenter.
  • Gi alle studenter, tidlig i studiet og uavhengig av studieprogram, forskningsbasert og grunnleggende kunnskap om klima og miljø. Integrere klima, miljø og bærekraft først i ex.fac., deretter i ex.phil.
  • Tilby emner og studieprogram innen klima og miljø på alle nivåer.
  • Opprette et studentdrevet «Grønt kontor» som skal inkludere studentene i universitetets klima- og miljøarbeid.
  • Sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter.

Mette Halskov Hansen har kun vært noen få uker i jobben som viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO. Hun roser arbeidsgruppa for et grundig utkast med mange spennende tiltak.

— Noen av tiltakene vil være enkle å implementere, mens andre spennende forslag som Oslo bærekraftsenter må diskuteres grundig. Jeg tror organisasjonen og universitetsstyret vil se positivt på mange av tiltakene, sier Hansen.

Ny viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen, sier at hun er spent på tilbakemeldingene fra enhetene ved UiO. Den nye klimastrategien skal ut på høring denne høsten.

Skal være rollemodell

Et annet av punktene i UiOs Strategi 2030 er at universitetet skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt og være en rollemodell for andre institusjoner. Arbeidsgruppa påpeker i sin innledning at UiO verken er verdensledende eller utmerker seg som rollemodell for øyeblikket.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Arbeidsgruppa antyder at UiO har blitt hengende etter i miljøarbeidet, og vi ser at klima var en viktig sak i rektorvalgkampen og man har en egen viserektor med dette som sitt område. Er dette UiO som tar grep?

— Vi tar grep for å bli blant universitetene som har en tydelig profil. Vi skal tydeliggjøre hva vi allerede gjør på dette feltet innen grunnforskning og annen tverrfaglig forskning, som det kan være at vi ikke er gode nok til å få fram. Vi har også potensiale til å være ledende, sier Hansen.

Viserektoren trekker fram forslaget om å gi alle studenter grunnleggende kunnskap om klima og miljø som et nytt grep UiO vurderer å gjøre.

— Vi skal styrke studentenes kompetanse på dette området. For å gjøre det trenger vi ikke tenke på hele studieprogrammer, men man trenger klimakompetanse enten man studerer media, medisin eller historie. Det er en mulighet vi ønsker å tilby studentene og vi opplever at interessen er stor.

Blitt vant til digitale møter

Leder av Studentparlamentet ved UiO, Jørgen Hammer Skogan, har sittet i arbeidsgruppa som har utarbeidet utkastet.

— Det legges opp til ambisiøse klimakutt og mer fokus på klima og miljø i utdanning og forskning. Strategien har likevel ingenting å si om den vedtas og legges i en skuff. Vi skal jobbe aktivt med at den følges opp og at tiltakene gjennomføres.

Han presiserer at strategien legger opp til sju prosent reduksjon i utslipp fra reiser årlig, men:

— Vi forventer at UiO tar utgangspunkt i dagens utslippsnivå, og ikke nivået før korona da vi reiste mye mer. Vi er på vei ut av korona, men det kan ikke bety at vi skal fly mer. Folk er blitt vant med digitale møter. Vi er forbi den tiden der vi fløy til Bergen for å delta på konferanser. Vi forventer også at studentenes flyreiser, for eksempel i forbindelse med utveksling, også medregnes i utslippene fra UiO.

Utkastet sendes nå ut på høring hos enhetene ved UiO før universitetsstyret i desember skal vedta strategien. Leder av arbeidsgruppa, Vebjørn Bakken, trekker fram prosentkuttene når Khrono spør om hvilke tiltak han tror vil skape mest diskusjon.

— Men jeg håper at strategien som helhet vil komme i fokus.

klima- og miljøstrategi nyhetsvarsel flyreiser nyheter universitetet i oslo klima
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS