Ny klimastrategi
Bærekraft skal inn i alle fag. Og utslippene skal ned med minst 50 prosent
Universitetet i Oslo skal bli verdensledende i miljøarbeidet. En ny strategi foreslår blant annet at reiseutslipp skal kuttes med sju prosent årlig.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
To år har gått siden universitetsstyret besluttet at Universitetet i Oslo (UiO) trengte en klima- og miljøstrategi. Siden den gang har en arbeidsgruppe jobbet med et utkast som denne høsten skal ut på høring blant alle ansatte.
I utkastet som ble lagt fram torsdag formiddag foreslår arbeidsgruppa å kutte utslipp med minst 50 prosent, å kutte reiseutslipp med sju prosent årlig og å implementere bærekraft i alle emner ved UiO.
Klimaarbeidet har ikke vært uten konflikt. I fjor høst gikk miljøsjefen ved UiO av. På vei ut døren kom Øystein Liverød med kraftig kritikk av universitetet og pekte på manglende systematisk arbeid og treghet i systemet som årsak til oppsigelsen. Fagforeningene har også vært kritisk til at de ikke har fått komme med innspill til utkastet.
Les hele strategien her.
Vil produsere egen energi
Et viktig punkt i UiOs nye strategi fram mot 2030 er at universitetet skal redusere eget klimafotavtrykk og legge til rette for at ansatte og studenter tar miljøbevisste valg.
Arbeidsgruppa foreslår som nevnt at UiO skal kutte sitt totale utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Direkte og indirekte utslipp knyttet til produksjon og bruk av energi foreslås kuttet med 90 prosent innen 2030.
I tillegg foreslås det et årlig reduksjon av klimagassutslipp fra reiser med sju prosent hvert år.
— En del av bestillingen til arbeidsgruppa var å finne fram til et konkret prosentkutt i de totale utslippene. Vi gikk gjennom klimaregnskapene for 2018 og 2019 og satt opp en enkel modell, men det er ingen eksakt vitenskap i dette. Vi prøvde dessuten å være ambisiøse, sier direktør for UiO:Energi og leder av arbeidsgruppa, Vebjørn Bakken.
Det foreslås også:
- Redusere energibruk i bygg med minst 40 prosent innen 2030 og i større grad produsere egen energi.
- Det skal være enkelt å bestille klimavennlige reiser i UiOs reiseportal. Portalen bør gi tydelig informasjon om estimerte utslipp for reisealternativene.
- Aktivt tilrettelegge for klimavennlige reiser, ved å kompensere for reisetid og eventuelle merkostnader både for studenter og ansatte.
- Produsere egen energi ved hjelp av solceller og energibrønner.
Vil opprette «grønt kontor»
Arbeidsgruppa foreslår en rekke konkrete tiltak knyttet til utdanning og forskning. Et overordnet mål er at bærekraft skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO.
Ellers forslås det:
- Opprettelsen av Oslo bærekraftsenter.
- Gi alle studenter, tidlig i studiet og uavhengig av studieprogram, forskningsbasert og grunnleggende kunnskap om klima og miljø. Integrere klima, miljø og bærekraft først i ex.fac., deretter i ex.phil.
- Tilby emner og studieprogram innen klima og miljø på alle nivåer.
- Opprette et studentdrevet «Grønt kontor» som skal inkludere studentene i universitetets klima- og miljøarbeid.
- Sørge for at interne forskningsressurser ikke benyttes til opplagt ikke-bærekraftige prosjekter.
Mette Halskov Hansen har kun vært noen få uker i jobben som viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved UiO. Hun roser arbeidsgruppa for et grundig utkast med mange spennende tiltak.
— Noen av tiltakene vil være enkle å implementere, mens andre spennende forslag som Oslo bærekraftsenter må diskuteres grundig. Jeg tror organisasjonen og universitetsstyret vil se positivt på mange av tiltakene, sier Hansen.
Skal være rollemodell
Et annet av punktene i UiOs Strategi 2030 er at universitetet skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt og være en rollemodell for andre institusjoner. Arbeidsgruppa påpeker i sin innledning at UiO verken er verdensledende eller utmerker seg som rollemodell for øyeblikket.
— Arbeidsgruppa antyder at UiO har blitt hengende etter i miljøarbeidet, og vi ser at klima var en viktig sak i rektorvalgkampen og man har en egen viserektor med dette som sitt område. Er dette UiO som tar grep?
— Vi tar grep for å bli blant universitetene som har en tydelig profil. Vi skal tydeliggjøre hva vi allerede gjør på dette feltet innen grunnforskning og annen tverrfaglig forskning, som det kan være at vi ikke er gode nok til å få fram. Vi har også potensiale til å være ledende, sier Hansen.
Viserektoren trekker fram forslaget om å gi alle studenter grunnleggende kunnskap om klima og miljø som et nytt grep UiO vurderer å gjøre.
— Vi skal styrke studentenes kompetanse på dette området. For å gjøre det trenger vi ikke tenke på hele studieprogrammer, men man trenger klimakompetanse enten man studerer media, medisin eller historie. Det er en mulighet vi ønsker å tilby studentene og vi opplever at interessen er stor.
Blitt vant til digitale møter
Leder av Studentparlamentet ved UiO, Jørgen Hammer Skogan, har sittet i arbeidsgruppa som har utarbeidet utkastet.
— Det legges opp til ambisiøse klimakutt og mer fokus på klima og miljø i utdanning og forskning. Strategien har likevel ingenting å si om den vedtas og legges i en skuff. Vi skal jobbe aktivt med at den følges opp og at tiltakene gjennomføres.
Han presiserer at strategien legger opp til sju prosent reduksjon i utslipp fra reiser årlig, men:
— Vi forventer at UiO tar utgangspunkt i dagens utslippsnivå, og ikke nivået før korona da vi reiste mye mer. Vi er på vei ut av korona, men det kan ikke bety at vi skal fly mer. Folk er blitt vant med digitale møter. Vi er forbi den tiden der vi fløy til Bergen for å delta på konferanser. Vi forventer også at studentenes flyreiser, for eksempel i forbindelse med utveksling, også medregnes i utslippene fra UiO.
Utkastet sendes nå ut på høring hos enhetene ved UiO før universitetsstyret i desember skal vedta strategien. Leder av arbeidsgruppa, Vebjørn Bakken, trekker fram prosentkuttene når Khrono spør om hvilke tiltak han tror vil skape mest diskusjon.
— Men jeg håper at strategien som helhet vil komme i fokus.