LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
grunnskolelærerutdanning
Torstein kom inn på lærerstudiet med 2 i norsk, Endre kom inn med 2 i matte
Om vel fire år kan lærerdrømmen gå i oppfyllelse for Torstein Ward og Endre Haaheim Aksnes. Lærerutdannere over hele landet rapporterer at det går bra med studentene som kom inn uten å fylle alle nivåkravene.
Publisert
— Selv om jeg ikke oppfylte norskkravet, betyr ikke det at jeg ikke kan bli en god engelsk- eller mattelærer, sier Torstein Ward (22).
Studenten ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en av mange som i fjor kom inn på grunnskolelærerutdanning (GLU) uten å fylle nivåkravene. I fjor sommer fikk i alt tolv universitet og høgskoler dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet. Det betyr at søkere ikke lenger måtte ha minst karakteren 3 i matematikk og norsk og i tillegg 40 skolepoeng for å kunne begynne på en lærerutdanning.
— Jubelen stod i taket da nyheten om dispensasjon kom. Jeg har alltid drømt om å bli lærer, men matematikken har rett og slett vært en stor utfordring for meg. I fjor sommer kunne jeg endelig senke skuldrene, sier Endre Haaheim Aksnes (22), også han student ved HVL på Stord.
Mener kravene bør reverseres
Khrono møter to svært fornøyde lærerstudenter. De forteller at rundt halvparten av de førti GLU-studentene som kom inn på Stord i fjor kom inn via lokalt opptak uten å oppfylle de opprinnelige kravene.
— Nå har ikke vi mye erfaring fra høyere utdanning, men vi synes nivået på undervisningen og opplegget er solid og høyt. Man merker at studentene er motiverte for å utvikle seg, sier Ward, og får støtte fra Aksnes.
— Absolutt. Jeg er positivt overrasket, og det er veldig artig at vi er såpass mange studenter, sier karmøybuen.
De to studiekameratene er, ikke overraskende, positive til at det også i fremtiden bør gis dispensasjon fra kravene ved enkelte av utdanningsinstitusjonene. Aller helst mener de kravene burde reverseres for godt over hele linjen.
— Jeg tror at vi går glipp av mange dyktige lærere som følge av kravene, sier Aksnes.
— Ja, det er det ikke tvil om, sier Ward.
— Det at jeg er svak i norsk stopper ikke meg fra å bli en god engelsklærer — som er et fag jeg liker svært godt og behersker.
Han fikk karakteren 2 i norsk. Aksnes fikk 2 i matematikk på videregående.
Men hvordan har det på overordnet nivå gått med studentene som kom inn på en lærerutdanning uten å fylle nivåkravene? Stryker de? Har de sluttet?
Flere menn, flere med arbeidserfaring
Ingen av delene.
Khrono har samlet inn data fra de universitetene og høgskolene som fikk dispensasjon for nivåkravet for flest studieretninger. Redaksjonen har for eksempel ikke spurt OsloMet, som bare søkte dispensasjon for en av sine lærerutdanninger.
I tillegg har utdanningsinstitusjonene rapportert til Kunnskapsdepartementet.
Tilbakemeldingene er at det går bra med disse studentene. De stryker ikke mer enn andre, men noen steder rapporteres det om litt lavere snittkarakter.
— Studentene er motiverte og flinke, er tilbakemeldingene fra både Høgskolen i Østfold og Høgskulen i Volda.
— Vi har fått et mer mangfoldig studentmiljø, sier dekan Per-Ludvik Kjendlie ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til Khrono.
Ved USN var det flere studenter som kom inn via lokalt opptak enn via Samordna opptak. Slik er det også flere steder.
— Hos oss er 43 prosent av de studentene som kom inn via det lokale opptaket eldre enn 25 år, mot 21 prosent av studentene som kom via Samordna opptak. Vi ser at mange av dem som kom via det lokale opptaket er menn, hele 39 prosent, mot 18 prosent fra Samordna opptak.
Det sier Vegar Sellæg, prodekan for utdanning ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet.
Sellæg sier at det er kjent at inntakskarakter har noe å si for evnen til å gjennomføre et studie.
— Men det handler også om hvilken jobb man legger ned for å komme gjennom. Vi har en ny modell fra i år, med færre fag på første studieår, og flere av våre lærerutdanninger skårer godt i studiebarometeret. Vi er opptatt av å ha et godt studiemiljø.
Også ved USN har flere studenter enn tidligere kommet til studiet med arbeidserfaring.
— Det ser vi at er en berikelse. Vi har et godt studiemiljø, og få har sluttet, sier dekan Kjendlie.
Flere med lave karakterer
Høgskulen på Vestlandet (HVL) rapporterer at det finnes noen forskjeller mellom studenter som kom inn med og uten opptakskrav i 2024:
Det er prosentvis flere som ikke har møtt til en eller begge av eksamenene blant studenter med dispensasjon enn de som kom inn med karakterkrav. Blant studentene med dispensasjon fra opptakskravet er det færre som får de høgeste karakterene (A og B) og flere som får de laveste karakterene (D og E) enn i de to andre gruppene. Men strykprosenten er lavere enn for kullet som begynte i 2023.
Dekan Asle Holthe ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett understreker at det finnes studenter som kom inn via lokalt opptak som fylte nivåkravet. I tillegg kan det være studenter i denne gruppen som hadde et høgere snitt enn kravet, men som for eksempel ikke fylte kravet til karakteren 3 i matematikk.
— Er det viktigst å få studentene gjennom, eller er det viktigst å få den gjennom med gode karakterer?
— Det er viktigst å få gode lærere ut i samfunnet. I store kull vil det være variasjoner, og de som ikke er gode nok, vil ikke fullføre. Vi har ikke gjort noen endringer i opplegg eller vurderingsformer, sier Holthe.
Har fått penger til kompenserende tiltak
For å få dispensasjon fra nivåkravet, måtte institusjonene ha tiltak som ivaretar de hensynene som karakterkravene er ment å ivareta. De som fikk innvilget søknaden, fikk penger til kompenserende tiltak gjennom et supplerende tildelingsbrev i juni 2024.
Institusjonene rapporterer om at de legger opp til blant annet ekstra seminar, to lærere i noen fag, studentassistenter og kurs i akademisk skriving.
— Dette er tiltak på institusjonsnivå, som er rettet mot alle studenter, sier Holthe.
22-åringene Torstein Ward og Endre Haaheim Aksnes skryter av opplegget på Stord. I løpet av de første månedene som studenter har de gjennomført flere kurs i både kunstig intelligens og akademisk skriving.
De vil ellers benytte muligheten til å skryte stort av bibliotektjenestene ved campusen.
— På biblioteket får man den hjelpen man trenger, nesten uansett hva det måtte være. Det er noe vi verdsetter høyt, sier Aksnes.
Ved Nord universitet er det også tiltak for alle studenter. Prodekan Sellæg sier at de begynte med kompenserende tiltak et stykke ut i første semester, og vil ha blant annet digitale kurs fram til påske.
— Det har vært et poeng for oss å ikke vite hvilke studenter som er kommet inn på hvilke vilkår, sier han.
Lurer på om taket er nådd
NLA Høgskolen skriver i sin tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet at de har noen studenter som de er usikre på om er faglig flinke nok til å klare GLU-studiet. Til Khrono melder høgskolen at det er litt flere som kom inn via lokalt opptak som strøk i første semester, enn det var blant dem som kom inn gjennom det sentrale opptaket.
— Men det er ikke grunnlag nok til å kommentere om fritak fra opptakskrav påvirker resultatet i særlig grad, skriver høgskolen i en e-post.
Marit Helene Lie, som er studieprogramleder for grunnskolelærerutdanning ved høgskolen, sier til Khrono at NLA hvert år har noen studenter som ikke er flinke nok.
— Så langt har vi ikke grunnlag for å si at det er nivåforskjeller her, sier hun.
— Er du urolig over at man ikke klarer å fylle studieplassene når man har nivåkrav?
— På en måte litt. Vi vil ha faglig flinke lærere, så i den grad nivåkravet reflekterer læringspotensialet, så uroer det meg. Men dersom det reflekterer modenhetsnivået, uroer det meg ikke.
Lie sier at hun er spent på utviklingen over tid.
— Vi ser at blant førsteårsstudentene nå er det flere som har med seg arbeidserfaring fra skole eller SFO. Disse bidrar positivt med sine erfaringer. Men har vi nå en ketchupeffekt, eller kommer slike studenter til å komme hvert år, spør Lie.
Også flere av de andre lærerutdannerne spør seg om markedet nå er mettet.
— Vi kan ha fått en opphopning av søkere som ikke har fylt kravene. Men samtidig kom beskjeden om endringen i opptakskrav sent, etter fristen til Samordna opptak, sier Holthe fra HVL.
Flere kan søke
Det var i opptaksmeldingen i fjor vår at meldingen om fjerning av nivåkrav kom. De som da søkte om dispensasjon, har også dispensasjon for de kommende studieårene. Flere institusjoner kan søke, dersom de ønsker det.
Khrono skrev i fjor sommer at det hadde meldt seg mer enn 1150 ekstra studenter etter at meldingen om at nivåkravet var fjernet for grunnskolelærerutdanning.
På Stord er de to studentene optimistiske med tanke på resten av utdanningsløpet.
— Slik vi har opplevd tilværelsen som lærerstudenter til nå, tenker vi at vi blir værende og fullfører utdanningen på Stord. Om fire og et halvt år er lærerdrømmen gått i oppfyllelse. Det hadde vi ikke trodd for et år siden, sier Torstein Ward.