VARSLER
Sagt opp etter massevarsling. Beskyldt for å stjele tenner og skape giftig miljø
Professor Corinne Hofmann og ektemannen Menno Hoogland har blitt sagt opp etter en omfattende etterforskning som har avdekket flere tiår med overskridende oppførsel.
Professor og ekspert på karibisk arkeologi, Corinne Hofmann, og hennes ektemann, Menno Hoogland, er navngitt i media som paret som har fått en stor mengde varsler mot seg, skriver Times Higher Education.
Varslene handler om upassende oppførsel, mobbing, favorisering og dårlig forskningsetikk. Paret skal ha distrahert vakter og stjålet tenner fra et skjelett etter at lokale myndigheter sa nei til å ta prøver.
En av varslerne sier hen ble bedt om å dele seng med professor Hofmann da de drev med feltarbeid, og hen hevder at hen fikk toalettbesøk regulert under feltarbeid.
Leiden Universitet i Nederland har valgt å offentliggjøre en anonymisert 57-siders rapport på sine nettsider. Dette er svært uvanlig, medgir Annetje Ottow, som er president i Leiden-universitetets styre.
— Alt i alt tror vi fullstendig transparens er nødvendig her. Åpenhet rundt rapporten vi bestilte gjør at vi kan jobbe med å forhindre og identifisere uakseptabel oppførsel tidligere. Og vi tar et tydelig standpunkt om at universitetet ikke vil tolerere slik oppførsel.
Hofmann og Hoogland sier at de føler seg utsatt for en kampanje og ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene fra varslerne.
Hoogland har vært gjesteforsker ved Leiden universitet, mens Hofmann var professor og tidligere leder av Fakultetet for arkeologi samme sted. Hendelsene skal ha skjedd mellom 1990 og 2023.
Bedt om å dele seng
I rapporten kommer en smørbrødliste med hva slags oppførsel professoren og til dels ektemannen skal ha drevet med i flere tiår. Det er 19 nåværende eller tidligere kollegaer og studenter som har varslet mot de to. De fleste mener at professoren har vært pådriver, men at ektemannen har vært delaktig.
Noen av tingene som beskrives i rapporten er mobbing i form av latterliggjøring av faglige arbeid, negative kommentarer (for eksempel om utseende), favorisering, samt å ha skapt konflikt mellom andre ansatte eller studenter.
Det beskrives også truende atferd: sinneutbrudd, roping, kjefting, aggressivt språk på e-post, forespørsel om å dele seng med professor Hofmann, noe som på grunn av maktbalanse ble oppfattet som en instruksjon, tomme løfter om jobbtilbud eller trusler om å trekke opptak til videre studier.
Det blir også påstått at paret har fått andre til å veilede og lære opp studenter mens deres navn står oppført, at de har brukt andres ideer til søknader og tidsskriftartikler, og at de har presset kollegaer til å sitere arbeidene deres i sine artikler. Både professoren og ektemannen skal ha krevd forfatterskap på artikler de ikke hadde bidratt til i noe vesentlig grad.
Arbeidsmiljøet på feltarbeidet blir også kritisert. En av dem skal ha kjørt bil i ruspåvirket tilstand og det skal ha vært drikkepress mot både studenter og ansatte.
I tillegg kommer flere anklager om manglende akademisk integritet.
Blant annet skal paret ha revet tenner ut av et skjelett, selv om det ikke var gitt tillatelse fra lokale myndigheter. Hofman skal ha distrahert vakter mens Hoogland gikk løs på tennene med tang, hammer og skrutrekker, på en voldelig måte og ifølge varslerne uten hensyn til etiske eller tekniske arkeologiske praksiser. Varslerne bevitnet det som skjedde, men skal ha nektet å delta på grunn av etiske innvendinger.
Miljøet har spilt inn
— Komiteen konkluderer med at vi har mye å lære: Dette handler ikke kun om en individuell akademiker, men om miljøet rundt dem: fakultetet, universitetet og sektoren, sier Ottow.
Hun viser da til at Hofmann er en anerkjent forsker som har vunnet mange priser. Blant annet vant hun den nederlandske prisen Spinoza og fikk med den et stipend på 2,5 millioner euro. Hun har siden 2015 vært medlem av det kongelige nederlandske vitenskapsakademiet, og siden 2018 medlem i Academia Europaea. Hun har også vært leder av fakultetet der varslingen foregår. Derfor kan varsling virke ekstra vanskelig, og flere frykter gjengjeldelse.
Flere ansatte på Fakultetet for arkeologi har blitt bedt om å bidra i saken, og her går komiteen inn i arbeidsmiljøet på instituttet. Flere påpeker at den upassende oppførselen til Hofman var gjennomgående, men at hun ikke var den eneste som oppførte seg slik. To ansatte sier det er et større miljøproblem ved fakultetet.
— Problemet var systemisk og omfatter langt mer enn én person på fakultetet. Det er alvorlige problemer rundt ledelse, åpenhet og ansvar … det har vært mye misnøye, og til tross for flere klager har fakultetet og til og med universitetet latt være å gjøre noe fordi de fryktet påvirkningen det kan ha på omdømme og økonomi, sier en ansatt.
I rapporten heter det at romantiske relasjoner mellom ansatte, studenter og stipendiater ikke er uvanlig, noe som ikke virker tilstrekkelig problematisert på fakultetet. I tillegg er det mange konflikter på fakultetet, med utskjellinger og fornærmelser, og en manglende bevissthet på maktrelasjoner på et fakultet som har vokst mye de siste tiårene.
Selv om konklusjonen i rapporten er at det er sannsynlig at både professoren og ektemannen har gått langt over grensa, blir det vist til disse systemiske forholdene på fakultetet som svært problematiske og som må håndteres for at det skal bli et trygt og sunt arbeidsmiljø.
Handler om sjalusi
I sine motsvar skylder Hofmann og Hoogland på en rekke faktorer. De mener mange av varslerne er venner, og har varslet på grunn av sjalusi eller frustrasjon, for eksempel for underkjente oppgaver. De mener administrasjonen ønsker å gjøre dem til syndebukk for de økonomiske problemene ved fakultetet. En tredje faktor kan være politiske aktivisme, sier de, i forbindelse med avkolonisering av arkeologi.
Avslutningsvis nevnes det at professor Hofmann er kvinne og har stor akademisk suksess, noe som kan skape frykt, sjalusi og et ønske om å ødelegge for andre mennesker.
I en uttalelse til nederlandsk media sier advokaten på vegner at ekteparet at det aldri var meningen å bryte andres grenser, men at de angrer på opplevelsene andre har hatt med dem i lys av skiftende sosiale normer.
Sønnen vitnet på foreldrenes vegne, da han ofte var med på feltarbeid. Han kjente seg ikke igjen i bildet av foreldrene som varslene gir, men mente tvert imot at det var varslerne som oppførte seg dårlig. Han ga eksempler på alt fra at varslere hadde hatt på seg bekledning som var respektløst ovenfor lokal kultur, til å tvinge andre med på nakenbading eller eksponere kjønnsorganer som en spøk.