Debatt ● Anne Helen Mydland og Sigrun Åsebø
Åndsverk, kulturarv, og flyktig poesi
— Gatekunst er en viktig del av det estetiske miljøet ved UiB. Etter at verket Fjordprinsessa ble malt over, har det blitt stilt spørsmål ved hvilke vurderinger som ble gjort av estetisk utvalg. Nå svarer utvalget på kritikken.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De siste dagene har det rullet diskusjoner både i Khrono, NRK og i BA om overmaling av gatekunstverket Fjordprinsessa signert Sandy Carol på Universitetet i Bergen. Estetisk utvalg har flere ganger blitt spurt og vi har uttalt oss om denne saken. Dette innlegget er forsøk på å nyansere og forklare nærmere hva som er universitetets estetiske politikk.
I medias diskusjoner er det to ulike felt som stadig kolliderer. Det ene er det juridiske og spørsmålet om Fjordprinsessa, og kanskje gatekunst generelt, er åndsverk. Khrono henviser også til at det var «listet» som kulturarv. Hadde universitetet lov til å male over dette verket? Det andre spørsmålet som flere er opptatt av, er: burde universitetet ha malt over verket? Dette kan jo være både et etisk og estetisk spørsmål. Burde en kanskje ha kontaktet kunstneren? Og er det ikke litt trist å male veggen svart, hvor er estetikken i det?
Estetisk utvalg har ansvar for den utvendige og innvendige utsmykningen på Universitetet i Bergen. Det ledes av professor og kunstner Anne Helen Mydland, og består ellers av studenter og fagpersoner fra universitetet selv med kunstnerisk, kunsthistorisk, juridisk og annen relevant kompetanse. Vi har i tillegg også representanter fra kommunen og kunstinstitusjoner i Bergen.
Utvalgets ansvar er å ta vare på og formidle universitetets kunstsamling. For at verk skal bli del av samlingene kreves en kontrakt mellom kunstneren(e) og estetisk utvalg/universitetet sentralt. Vi skal være involvert. Ofte tar vi initiativ til kjøp, vi kan også vurdere gaver. Vi følger lover og regler for kunstneriske åndsverk og vern av bygninger, samarbeider med KORO, og vi utsteder kunstnerkontrakter etter mal fra Norske billedkunstnere (NBK).
Kunsten skal være variert, og den skal passe til stedet. Det er viktig at Kari Dyrdals Ornamenter ikke falmer, så høytidsstemningen i Universitetsaulaen bevares. Anny Birgitte Aaks skulptur Tankens flukt bør ikke bli misformet og flat, spiralen må virke lett så hjernen får fart. Kunsten kan gi innsikter, som på Bygg for biologiske basalfag (BBB) der Vibeke Tandbergs fotografier kan få en til å erkjenne hvordan dører smaler, golvet gynger og verden erfares som ustabil, når kroppen blir gravid eller forandrer seg av andre grunner. Mange ansatte og studenter har favorittverk, andre går hver dag forbi kunst de opplever som meningsløs. Ikke alt treffer alle.
Det er vanskelig å se hvordan vi kan få ansvar for noe vi ikke har kjøpt, eller avtalt at skal bli en del av kunstsamlingen.
Mydland og Åsebø
Gatekunst er en viktig del av det estetiske miljøet. Den kan tilføre et sted energi og uventet glede. UiB har et liberalt forhold til gatekunst. Estetisk utvalg har flere ganger samarbeidet med Street Art Bergen og Bergen kommune, og UiB har gitt tillatelse til midlertidig gatekunst på spesifikke bygg eller vegger.
Ved prosjektene på Det psykologiske fakultet hadde avtalene en tydelig klausul om når kunsten skulle fjernes. Bygget er vernet og det krevdes avklaring fra Riksantikvaren, og gatekunsten ble derfor fjernet etter seks måneder. Mange gatekunstverk får bli på universitetets bygninger, i noen tilfeller også når bygningen er vernet av Riksantikvaren, så som for eksempel AFKs ‘piece’ på Kulturhistorisk museum.
Andre ganger, så som i tilfellet Fjordprinsessa, får gatekunsten bli værende inntil bygget skal rehabiliteres. Fjordprinsessa kom til delvis på kunstnerens initiativ og i samarbeid med gatekunstentusiaster på universitetet. Det ble ikke tegnet noen kontrakt med estetisk utvalg, og ikke gitt noen avtaler om at dette gatekunstprosjektet skulle bli permanent.
Det er gjentatte ganger presisert fra estetisk utvalg at gatekunst er midlertidige prosjekter. Det er vanskelig å se hvordan vi kan få ansvar for noe vi ikke har kjøpt, eller avtalt at skal bli en del av kunstsamlingen.
Vurderingen av om noe er et åndsverk er også knyttet til selve kunstformen og «god skikk» på det enkelte fagfelt. Gatekunst som kunstform er, på linje med f.eks. performance, per definisjon en flyktig kunst. Når Universitetet i Bergen og KORO har engasjert Marthe Ramm Fortun til å gjøre performance i Naturhistorisk museum, så er det tidsavgrenset. Ramm Fortun kan ikke gjøre performance der så lenge hun ønsker. Selve kunsten er midlertidig, mens dokumentasjonen blir værende. At gatekunst får være på stedet i syv år er ikke en form for stille godkjenning som gjør at det må innlemmes i kunstsamlingen og bevares.
Skjønnheten og særegenheten i performance, og gatekunst, ligger i det umiddelbare. Gatekunstnere har ikke tradisjon for å be om tillatelse, gatekunsten skal være en inngripen, en umiddelbar, usensurert respons eller henvendelse. Selv når en ber om tillatelse, så er dette et premiss. Hjertet ligger i det uventede, et poetisk uttrykk på uventet sted.
Dersom huseier får ansvar for kunsten, og den kreves bevart, så er vi redde terskelen for å male over blir lav igjen, slik den var 20 år siden.
Mydland og Åsebø
Dersom huseier får ansvar for kunsten, og den kreves bevart, så er vi redde terskelen for å male over blir lav igjen, slik den var 20 år siden. Prisen for å finne glede i det rebelske og umiddelbare i gatekunsten er også tristheten ved at den kan bli borte og erstattes av noe annet. En kan kanskje si at det er etisk betenkelig av UiB ikke å kontakte kunstneren, på den annen side er det kanskje også underlig å montere kunstverk på selvvalgt sted og forvente vern.
Det varige fra gatekunsten er enten gatekunstnerens egne grafiske blad eller malerier av ‘piecer’ de har laget. Fjordprinsessa er dokumentert både på UiB sine nettsider og i boka Kunst og arkitektur på Universitetet i Bergen fra 2018, redigert av Henrik von Achen. Når Khrono skriver at universitetet har «listet [Fjordprinsessa] som kulturarv», så er det tvetydig. Fjordprinsessa er omtalt i kapittelet «Gatekunst på Campus» av Walter Wehus. Han behandler her gatekunst som en flyktig og levende kulturform, og viser både til verk som er fjernet og verk henger.
At Fjordprinsessa er omtalt i et kapittel, gjør ikke automatisk at det blir en del av den offisielle kunstsamlingen, eller at det er «listet» som kulturarv, på linje med det Riksantikvaren eller andre vernemyndigheter gjør. Ikke alt som er kulturarv skal vernes fysisk med hjemmel i kulturminneloven. Terskelen for at dette skjer er høy, og med rette. Dokumentasjon og fortolkning tar vare på kulturarven. Ikke all kulturarv skal være på det stedet den alltid var, kulturen er fleksibel.
Når Fjordprinsessa er overmalt med svart, så er dette en del av arkitekt og interiørarkitektenes valg i forbindelse med renoveringen av universitetets bygg i Nygårdsgaten 5. Da dette prosjektet ble planlagt, gikk eiendomsavdelingen og estetisk utvalg gjennom hvilken kunst som var eid av universitet. Her har en tatt vare på Reidar Johan Berles sin store veggmosaikk. Den måtte fjernes fra det opprinnelige trappeløpet, men estetisk utvalg, eiendomsavdelingen og arkitekten fant en løsning der en saget ut betongveggene med den integrerte mosaikken, og omplasserte dem som byggets hovedutsmykking. Dermed har de blitt en særegen «samtidsarkeologi», der mosaikken er spor som binder byggets historie sammen med vår tid. Dette er et eksempel på hvordan veggfast kunst ikke alltid kan bli værende på stedet, selv når den er vernet. Universitetets kunstsamling er fleksibel, verk kan fjernes eller omplasseres.
Både kunstsamlingen og gatekunsten skal være en levende, dynamisk del av universitetets miljø. Det kan være delte meninger om hvilken farge bakgården burde ha, om hvilke gatekunstverk som er spennende, og også om kunstverk i universitetets bygninger er gode. Men estetisk utvalg og Universitetet i Bergen vektlegger ryddighet og profesjonalitet i måten vi forvalter den estetiske utformingen av fellesrommene. Så kan vi diskutere om vi liker eller ikke like arkitektens fargevalg og eller vårt valg av utsmykningen i Nygårdsgaten 5, når denne en gang blir ferdig.
