Språk
Alle universiteter og høgskoler bryter mållova
Ingen universiteter eller høgskoler følger lovkravet om veksling mellom målformene. De fleste bruker altfor lite nynorsk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statlige organer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner inkludert, skal ifølge loven sørge for at verken nynorsk eller bokmål er representert med mindre enn 25 prosent. For de aller fleste betyr dette å legge til rette for minoritetsspråket nynorsk.
Men det er langt igjen før kunnskapssektoren når dette målet, som er nedfelt i mållova.
NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Metropolitan University, Universitetet i Sørøst-Norge, Norges arktiske universitet – UiT, – ingen av de største universitetene i Norge (målt i antall studenter) er i nærheten av å nå målkravet om veksling mellom målformene, ifølge statistikk Khrono har fått fra Språkrådet.
Ved universitetet i Oslo (UiO) var bare 2,6 prosent av innholdet på nettsidene samlet sett på nynorsk i 2019.
Alle statlige institusjoner har plikt til å rapportere tall inn til Språkrådet. Fristen var 31. januar, men NTNU, Norges største universitet, har fortsatt ikke levert sine tall. Til Khrono skylder NTNU på «svikt i rutinene» og oppgir andelen nynorsk på NTNUs nettsider til 3,8 prosent.
Heller ikke Arkitektur- og designhøgskolen, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Østfold har levert statistikk i 2020.
- Les også fra 2016: NTNU er versting i nynorsk
HVL: For lite bokmål
I den andre enden av skalaen er Høgskulen på Vestlandet, som stiller i en egen klasse når det gjelder bruk av nynorsk. På nettsider og sosiale medier er cirka 40 prosent på nynorsk. I kategoriene kortere og lengre tekster er nynorskprosenten henholdsvis på 80 og 66 prosent.
Det betyr at også Høgskulen på Vestlandet bryter mållova, siden bokmål ikke er representert med minst 25 prosent bokmål i minst en av disse kategoriene (andre språk, særlig engelsk, kan også være representert).
Universitetet i Bergen (UiB) er tradisjonelt blitt oppfattet som et «nynorskuniversitet» med en høy andel nynorskbrukere og ambisiøs språkpolitikk. Nylig vedtok UiB språklige retningslinjer der «språklig toleranse og likestilling er et sentralt prinsipp». Men heller ikke UiB når opp til kravene i mållova.
Innholdet på nettsidene er rapportert til 21 prosent og i sosiale medier på bare 10,4 prosent, en nedgang på nær 20 prosent fra året før.
Dette er langt lavere enn for eksempel ved Kunsthøgskolen i Oslo, som hadde 31 prosent av innholdet i sosiale medier på nynorsk.
Når det gjelder kategoriene korte og lange tekster, som blant annet inkluderer årsrapporter og stillingsannonser, er henholdsvis 66 og 90 prosent på nynorsk ved UiB.
Kunsthøgskolen har klart høyest andel nynorsk blant institusjonene i Oslo. I kategorien lengre tekster er nynorskprosenten på over 20 prosent. På Oslo Metropolitan University (OsloMet) er knappe 6 prosent av innholdet på nettsidene nynorsk, under 2 prosent på sosiale medier. I kategorien korte tekster er nynorsk totalt fraværende.
Nynorskprosent i nord: Null
«Eg veit meg eit land langt der oppe mot nord», skrev den nordnorske, og nynorske, salmedikteren Elias Blix. Nord universitet ligger imidlertid i den nedre enden av skalaen, målt etter nynorskprosent. På sosiale medier skrives vel 10 prosent på nynorsk, for nettsidene finnes ikke sikre tall – og ellers skrives det så godt som ingen tekster på nynorsk, ifølge statistikken.
Nabo i nord, Norges arktiske universitet – UiT, er ikke så mye bedre. Riktig nok er nynorsk representert med 25 prosent blant de korte tekstene. Men på sosiale medier nøyer de seg med 8 promiller, mens ingen lengre tekster er skrevet på nynorsk.
- Les også fra 2017: Alle bryt mållova
I fjor var Universitetet i Sørøst-Norge (USN verstingen i Språkrådets statistikk, trass i at universitetet har to av sine campuser i nynorskkommuner, Bø og Rauland. Den gang uttalte rektor Petter Aasen at han trodde prosentandelen nynorsk ville stige, på grunn av en nye språklige retningslinjer, som spesielt skulle ta hensyn til studiestedene i de to nynorskkommunene.
Årets tall viser en liten forbedring. Størst er framgangen i sosiale medier, der andelen nå er på vel 10 prosent. Innholdet på nettsidene har klatret 8 promiller, fra 2,1 til 2,9, og andelen nynorsk i korte tekster var i 2019 på 2,4 prosent, mot 0,5 prosent i fjor.
2 av 175 skjema
Institusjonene er også pålagt å rapportere inn i hvilken grad skjema er tilgjengelige på både nynorsk og bokmål. I denne kategorien utmerker UiO, og særlig OsloMet, seg med en svært ujevn fordeling:
1,1 prosent av alle skjema (2 av 175) ved OsloMet var i 2019 tilgjengelig på begge målformer, ifølge egenrapporteringen. UiO er prosentvis langt bedre, men 176 av 811 skjema på både nynorsk og bokmål er neppe egnet til å imponere.
Fire institusjoner rapporterer at alle skjema finnes på begge målformer: NHH, Kunsthøgskolen, Norges idrettshøgskole og UiT.
I 2019 registrerte Språkrådet flest klager etter manglende eksamen på nynorsk fra Universitetet i Agder (UiA), NTNU og UiO. Så langt i år er det flest klager registrert ved NTNU.
Det er langt fra første gang at forskings- og utdanningsinstitusjonene ikke følger mållova. Formelt sett har det ingen konsekvenser for institusjonene å ikke sørge for å oppfylle ansvaret for både bokmål og nynorsk. Ingen kan straffeforfølges etter loven. Språkrådet har tidligere pekt på at de mangler virkemidler som gjør at de kan håndheve regelverket.
