Språk

Alle universiteter og høgskoler bryter mållova

Ingen universiteter eller høgskoler følger lovkravet om veksling mellom målformene. De fleste bruker altfor lite nynorsk.

Rektor Berit Rokne og styret sørger for å ta godt vare på nynorsk språk på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Men heller ikke HVL oppfyller kravene i mållova, siden andelen bokmål er under 25 prosent i minst en av kategoriene som måles av Språkrådet.
Rektor Berit Rokne og styret sørger for å ta godt vare på nynorsk språk på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Men heller ikke HVL oppfyller kravene i mållova, siden andelen bokmål er under 25 prosent i minst en av kategoriene som måles av Språkrådet.
Publisert Oppdatert

Statlige organer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner inkludert, skal ifølge loven sørge for at verken nynorsk eller bokmål er representert med mindre enn 25 prosent. For de aller fleste betyr dette å legge til rette for minoritetsspråket nynorsk.

Fakta

Fem på topp, sosiale medier (nynorskandel i prosent)

  • Høgskulen på Vestlandet: 79,5
  • Universitetet i Stavanger: 40,6
  • Kunsthøgskolen i Oslo: 31
  • Universitetet i Agder: 11,9
  • Norges handelshøyskole (NHH): 11

Men det er langt igjen før kunnskapssektoren når dette målet, som er nedfelt i mållova.

NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Metropolitan University, Universitetet i Sørøst-Norge, Norges arktiske universitet – UiT, – ingen av de største universitetene i Norge (målt i antall studenter) er i nærheten av å nå målkravet om veksling mellom målformene, ifølge statistikk Khrono har fått fra Språkrådet.

Ved universitetet i Oslo (UiO) var bare 2,6 prosent av innholdet på nettsidene samlet sett på nynorsk i 2019.

Alle statlige institusjoner har plikt til å rapportere tall inn til Språkrådet. Fristen var 31. januar, men NTNU, Norges største universitet, har fortsatt ikke levert sine tall. Til Khrono skylder NTNU på «svikt i rutinene» og oppgir andelen nynorsk på NTNUs nettsider til 3,8 prosent.

Heller ikke Arkitektur- og designhøgskolen, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Østfold har levert statistikk i 2020.

Fakta

Fem på bunn, nettsider (nynorskandel i prosent)

  • Universitetet i Agder 5,8
  • Norges arktiske universitet - UiT 5,6
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet 3,8
  • Universitetet i Sørøst-Norge 2,9
  • Universitetet i Oslo 2,8

HVL: For lite bokmål

I den andre enden av skalaen er Høgskulen på Vestlandet, som stiller i en egen klasse når det gjelder bruk av nynorsk. På nettsider og sosiale medier er cirka 40 prosent på nynorsk. I kategoriene kortere og lengre tekster er nynorskprosenten henholdsvis på 80 og 66 prosent.

Det betyr at også Høgskulen på Vestlandet bryter mållova, siden bokmål ikke er representert med minst 25 prosent bokmål i minst en av disse kategoriene (andre språk, særlig engelsk, kan også være representert).

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (fra venstre), kan ikke skryte av at han følger lov om målbruk i staten. Men rektorene ved Universitetet i Oslo og ved OsloMet, Svein Stølen og Curt Rice, er mye lenger unna.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (fra venstre), kan ikke skryte av at han følger lov om målbruk i staten. Men rektorene ved Universitetet i Oslo og ved OsloMet, Svein Stølen og Curt Rice, er mye lenger unna.

Universitetet i Bergen (UiB) er tradisjonelt blitt oppfattet som et «nynorskuniversitet» med en høy andel nynorskbrukere og ambisiøs språkpolitikk. Nylig vedtok UiB språklige retningslinjer der «språklig toleranse og likestilling er et sentralt prinsipp». Men heller ikke UiB når opp til kravene i mållova.

Fakta

Målbruk i staten

  • Språkrådet fører tilsyn med målbruken i sentrale statsorgan i tråd med lov om målbruk i offentleg teneste (mållova). Sentrale statsorgan plikter etter loven å veksle mellom bokmål og nynorsk slik at ingen av målformene er representert med mindre enn 25 prosent.
  • Rapporteringen skjer i faste kategorier: nettsider, tekster under 10 sider, tekster over 10 sider, sosiale medier.
  • Regjeringen la i 2020 frem forslag til ny språklov. I den blir det lagt vekt på at «det norske mindretalsspråket nynorsk og dei andre språka Noreg har ansvar for, treng mindretalsvern». I loven får statlige og offentlige institusjoner et særlig ansvar for å fremme nynorsk «som gjer at språk bli sikra som bruksspråk og kulturarv».
  • Arkitektur- og designhøgskolen, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og NTNU har ikkje levert statistikk i 2020.

Innholdet på nettsidene er rapportert til 21 prosent og i sosiale medier på bare 10,4 prosent, en nedgang på nær 20 prosent fra året før.

Dette er langt lavere enn for eksempel ved Kunsthøgskolen i Oslo, som hadde 31 prosent av innholdet i sosiale medier på nynorsk.

Når det gjelder kategoriene korte og lange tekster, som blant annet inkluderer årsrapporter og stillingsannonser, er henholdsvis 66 og 90 prosent på nynorsk ved UiB.

Kunsthøgskolen har klart høyest andel nynorsk blant institusjonene i Oslo. I kategorien lengre tekster er nynorskprosenten på over 20 prosent. På Oslo Metropolitan University (OsloMet) er knappe 6 prosent av innholdet på nettsidene nynorsk, under 2 prosent på sosiale medier. I kategorien korte tekster er nynorsk totalt fraværende.

Nynorskprosent i nord: Null

«Eg veit meg eit land langt der oppe mot nord», skrev den nordnorske, og nynorske, salmedikteren Elias Blix. Nord universitet ligger imidlertid i den nedre enden av skalaen, målt etter nynorskprosent. På sosiale medier skrives vel 10 prosent på nynorsk, for nettsidene finnes ikke sikre tall – og ellers skrives det så godt som ingen tekster på nynorsk, ifølge statistikken.

Nabo i nord, Norges arktiske universitet – UiT, er ikke så mye bedre. Riktig nok er nynorsk representert med 25 prosent blant de korte tekstene. Men på sosiale medier nøyer de seg med 8 promiller, mens ingen lengre tekster er skrevet på nynorsk.

I fjor var Universitetet i Sørøst-Norge (USN verstingen i Språkrådets statistikk, trass i at universitetet har to av sine campuser i nynorskkommuner, Bø og Rauland. Den gang uttalte rektor Petter Aasen at han trodde prosentandelen nynorsk ville stige, på grunn av en nye språklige retningslinjer, som spesielt skulle ta hensyn til studiestedene i de to nynorskkommunene.

Årets tall viser en liten forbedring. Størst er framgangen i sosiale medier, der andelen nå er på vel 10 prosent. Innholdet på nettsidene har klatret 8 promiller, fra 2,1 til 2,9, og andelen nynorsk i korte tekster var i 2019 på 2,4 prosent, mot 0,5 prosent i fjor.

2 av 175 skjema

Institusjonene er også pålagt å rapportere inn i hvilken grad skjema er tilgjengelige på både nynorsk og bokmål. I denne kategorien utmerker UiO, og særlig OsloMet, seg med en svært ujevn fordeling:

1,1 prosent av alle skjema (2 av 175) ved OsloMet var i 2019 tilgjengelig på begge målformer, ifølge egenrapporteringen. UiO er prosentvis langt bedre, men 176 av 811 skjema på både nynorsk og bokmål er neppe egnet til å imponere.

Fire institusjoner rapporterer at alle skjema finnes på begge målformer: NHH, Kunsthøgskolen, Norges idrettshøgskole og UiT.

I 2019 registrerte Språkrådet flest klager etter manglende eksamen på nynorsk fra Universitetet i Agder (UiA), NTNU og UiO. Så langt i år er det flest klager registrert ved NTNU.

Det er langt fra første gang at forskings- og utdanningsinstitusjonene ikke følger mållova. Formelt sett har det ingen konsekvenser for institusjonene å ikke sørge for å oppfylle ansvaret for både bokmål og nynorsk. Ingen kan straffeforfølges etter loven. Språkrådet har tidligere pekt på at de mangler virkemidler som gjør at de kan håndheve regelverket.