Diesen vil bli australsk statsborger. — Eskalering av sverting og hets

Nylig signerte 20 akademikere et opprop under overskriften «Forfølgelsen av professor Glenn Diesen må opphøre» der de støtter professor Glenn Diesens rett til å skrive og si det han mener.

Særlig kritiske er underskriverne til Den norske Helsingforskomiteen som de hevder begrenser Diesens akademiske frihet.

Komiteen har vært blant de mest aktive kritikerne av Diesen og hans opptredener i den russiske statskanalen RT (tidligere Russia Today) og mener han bedriver russisk propaganda.

ytringsfrihet

20 akademikere hevder Helsingfors­komiteen forfølger Glenn Diesen

Bare noen dager senere kommer 50 støttespillere av Helsingforskomiteen med et motopprop. De syns det er underlig at de 20 akademikerne som støtter Diesen, mener han er «et slags offer for forfølgelse fra en anerkjent menneskerettighetsorganisasjon».

— Vi vil understreke at Diesens faglige fokus til dels synes velkjent, dels som et argument som benyttes av tilhengere av strukturell realisme, men i hans mangfoldige opptredener i sosiale medier og annet steds, krydres dette med påstander som at «Stoltenberg reiste til USA for å selge krigen», og at «vestlig propaganda forsøker å selge krig som frihet», skriver de og fortsetter:

— Disse påstandene vitner i det minste om at Diesens frihet til å ytre seg ikke på noen måte kan anses for å være begrenset.

Debatt ● 50 underskrifter

«Mot-opprop»: Forfølgelse av professor Glenn Diesen?

Avslører planene

Diesen er til daglig professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. I et innlegg på Substack-bloggen hans tidligere i år avslørte han at det frister å bytte statsborgerskap. 

«I am now in the process of acquiring another citizenship to relocate to a country where civil society is not outsourced to fake NGOs pushing war propaganda and censorship».

Overfor Khrono avslører han nå hva planen er:

— Jeg søkte om australsk statsborgerskap i desember, sier han.

Han har fra før av permanent oppholdstillatelse «Down Under» etter å ha bodd i landet i 14 år. 

USN-professoren forklarer at en endelig avgjørelse ikke er tatt ennå, men han sier at han kan se seg nødt til å forlate Norge.

— Å være kritisk til Nato, russlandspolitikken og den nye retningen av norsk utenrikspolitikk kommer med veldig høye sosiale kostnader i dette landet, og jeg forbereder meg på muligheten for at det blir nødvendig å forlate Norge.

Hans første møte med Australia var som student ved Universitetet i Wollongong fra 1999-01, før han tok en mastergrad i business i 2003—04 ved Universitetet i Sydney. 

I 2009 var Diesen tilbake som masterstudent i internasjonale studier ved Macquarie University i Sydney, der han også tok en doktorgrad. Han underviste ved samme universitet fram til 2017, da han begynte i en stilling som postdoktor ved Western Sydney University. Der ble han til august 2019. Året etter flyttet han tilbake til Norge og en jobb ved USN. 

— Vi har ikke tatt en avgjørelse, men vi ser retningen dette går med en gradvis eskalering av sverting og hets, og vi har derfor begynt med forberedelsene, sier Diesen.

Debatt ● 20 underskrifter

Akademisk opprop: Forfølgelsen av professor Glenn Diesen må opphøre!

Ble forsvart av rektor

Diesen har i lang tid blitt møtt med kritikk for hans hyppige bidrag til RT, noe som har ført til anklager om at han fungerer som en del av Russlands propagandamaskineri. 

Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité uttalte i 2022 i Forskerforum at Diesen bør trekke seg fra RT og be om unnskyldning, da hans engasjement der kan skade hans omdømme som forsker. 

USN-professoren har ikke sagt seg enig i kritikken, og kalte tvert imot komiteen for «moderne brunskjorter» i et innlegg i RT i fjor. Brunskjorter var kallenavnet til de paramilitære «stormtroppavdelingene» i Nazi-Tyskland, som blant annet var kjent for å sabotere møtene til politiske motstandere, ofte med vold.

USN-rektor Pia Bing-Jonsson har på sin side forsvart Diesens akademiske ytringsfrihet. 

— En institusjon sikrer ikke ytringsfrihet og legger ikke til rette for en åpen debatt ved å møte ytringer man selv er uenige i med arbeidsgivermakt. Vi oppfatter at ytringsansvaret er et faglig ansvar for å møte det man mener er feil eller dårlig formidling, med riktig og god fagformidling, sa hun til Khrono i september. 

Debatt ● Berit Nising Lindeman

Tøv om «person­forfølgelse og sensur». Helsingforskomiteen svarer

Vurderer også USA

Diesen forteller at Australia er ikke eneste alternativ han vurderer. Også USA er en mulighet. 

— Jeg har også vært i kontakt med amerikanske kollegaer som informerer meg at de kan tilby muligheter der og bedre beskyttelse av den akademisk friheten.

— Mange vil være uenig med deg at den akademiske friheten er bedre i USA enn i Norge per dags dato. Hvorfor mener du det?

— Jeg mener at ytringsfriheten i Norge er mer begrenset innen sikkerhetspolitiske spørsmål enn i USA, kanskje fordi vi er et mindre land og det er lettere å straffe dissens. 

Han påstår at han kjenner til flere akademikere og tidligere diplomater i Norge som erkjenner at det ikke er mulig å diskutere konflikten med Russland uten å diskutere Nato-ekspansjonen, men at de vil bli korsfestet i media dersom dette blir nevnt. 

— Utgangspunktet i sikkerhetspolitikk er sikkerhetskonkurransen mellom land, men i Norge kan vi ikke diskutere sikkerhetsbekymringene til våre motparter. Alt blir da forenklet og fordummet til en kamp mellom helter og skurker, våpen blir veien til fred og diplomati er svik, sier Diesen.

— Aldri bra

Førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo ledet eksperutvalget som i 2021 og 2022 utredet akademisk ytringsfrihet. Hun sier at det ikke er bra når en akademiker føler at han må forlate landet på grunn av det han har uttalt.

— Det er aldri bra at akademikere opplever det har en for høy sosial kostnad å bruke sin akademiske ytringsfrihet. Det å ytre seg om kontroversielle temaer, særlig med buskap som går på tvers av det de fleste andre mener, er imidlertid ofte forbundet med sosial motstand — også for akademikere, sier hun.

— Mener du at temaene Diesen snakker mest om, Russland, Nato og sikkerhetspolitikk, kan være såpass kontroversielle at det setter begrensninger for den akademiske ytringsfriheten?

— Sikkerhetspolitiske temaer har i alle fall det til felles med andre kontroversielle temaer at den sosiale motstanden mot dem kan være stor — særlig når det står mye på spill, som i krise- og krigssituasjoner. Dette gjelder i enda større grad hvis det man hevder av forskningsbaserte vurderinger er svært upopulært i fagoffentligheter og bredere offentligheter.

— Hvordan vurderer du utspillet hans om ytringsfriheten i USA kontra Norge sett i lys av den siste tids utvikling under Trump?

— USA har lenge hatt en sterkere rettslig beskyttelse av en del ytringer enn i mange andre land. Dette gjelder imidlertid ikke ytringer som blir ansett som truende rikets sikkerhet. Slik situasjonen er nå, er vernet for ytringer som anses som sikkerhetstrusler også mer uklart enn det har vært på lenge, i alle fall hvis man har sikkerhetspolitiske synspunkter som avviker fra de føderale makthavernes. Og hvilke ytringer det er, er lite forutsigbart, sier Anine Kierulf.

Debatt ● Glenn Diesen

Jeg, en «kontroversiell» forsker?