Over 600 akademikere mottok penger gjennom denne ordningen i fjor

I 2024 mottok 1291 personer midler gjennom vederlagsordningen til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Den desidert største gruppen av mottakere finner man i universitets- og høgskolesektoren, der 606 akademikere fikk positivt svar på sin søknad. Av disse hadde 80 prosent ikke mottatt vederlagsmidler fra NFFO tidligere, opplyser NFFO til Khrono.

Det var i 2023 at NFFO opprettet en individuell vederlagsordning som skulle gjøre det enklere for forfattere å søke om kompensasjon for bruk av deres åndsverk. Ordningen var tidligere kjent som «reise og diverse stipendordningen», men i 2023 ble den revitalisert som en «individuell vederlagsordning».

— Det er viktig for oss å ha en ordning som gjør det enkelt for potensielle mottakere å søke om og motta midler. Veldig mange akademikere har rett på kompensasjon, uttalte nylig avgått generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø, til Khrono i 2023.

vederlagsordning

Kanskje kan du ha rett på inntil 30.000 kroner

Vil gjøre ordningen permanent

NFFO delte ut nesten sju millioner kroner til ansatte i universitets- og høgskolesektoren i 2024. Totalt ble det delt ut over 16 millioner kroner. At 1291 personer totalt mottok vederlag, er en oppgang på 80 prosent fra 2023, viser NFFOs egen analyse.

Gjennomsnittlig utbetaling per opphaver som fikk utbetalt vederlag, var 14.000 kroner — noe som er en liten nedgang fra 2023. Maksimal sum som kan utbetales til én forfatter er 30.000 kroner.

NFFO poengterer at tallene fra 2024 viser at den to år gamle ordningen i større grad enn den tidligere ordningen bidrar til å kompensere forfattere i universitets- og høgskolesektoren når deres verk kopieres fra eller gjenbrukes på annet vis.

— En av grunnene til dette er at faglitterære forfattere eller oversetter kan fremme krav og motta penger for tekster fra og med 10 sider. Den tidligere kompensasjonsordningen til NFFO var bedre tilpasset bøker, med et minimumskrav på 100 sider. Den nye vederlagsordningen bidrar derfor bedre til å nå et større antall av faglitterære forfattere og oversettere, og kompensere disse når deres verk brukes, forklarer styremedlem i NFFO og universitetslektor Hanan Abdelrahman til Khrono.

— Som forfatter innen akademia er det viktig å være klar over hvilken lisens du gir ut artikler og bøker under, legger hun til.

Hun informerer videre om at NFFO-styret ønsker å gjøre ordningen permanent, og at dette skal stemmes på under årsmøte 30. mars. 

I en pressemelding tidligere i år skrev NFFO for øvrig at de i slutten av mars skal utnevne et nytt styre og en ny styreleder i NFFO, som deretter får i oppgave å ansette en ny generalsekretær.

Møter motstand

I en artikkel i Klassekampen uttrykker forfatter Ivo de Figueiredo og blant andre tidligere styreleder i NFFO, Erik Rudeng, sine bekymringer rundt prøveordningen.

Sammen med en rekke andre NFFO-medlemmer har de bedt styret om å utsette innføringen av prøveordningen på permanent basis, skriver avisen.

Prøveordningen er opprinnelig et resultat av en lovendring fra 2021 som kom som følge av et EU-direktiv om opphavsrett. Endringen snudde om på deler av det gamle systemet ved å si at midlene som blir gitt som kompensasjon for kopiering, ideelt sett skal gå til de individuelle opphaverne.

På spørsmål fra Klassekampen om hvordan NFFO stiller seg til ønsket om å utsette ordningen, svarer styreleder Aage Borchgrevink dette:

— Vi har utsatt den i to år nå. Den er grundig utredet og evaluert. Hvis vi ikke viderefører ordningen, risikerer vi for det første å bli bøtelagt for overtredelse av loven, før vi kan bli tvunget til å gjenopprette den. Dette vil kreve store ressurser og er ikke noe styret kan anbefale.