Debatt ● Glenn Diesen

Jeg, en «kontroversiell» forsker?

Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering, skriver Glenn Diesen.

Akademikere skal utfordre etablerte sannheter, hevder Diesen. — Dette er spesielt viktig i internasjonale konflikter der konsensus i samfunnet til en stor grad blir formet av menneskets instinkt for å møte trusler med konformitet og solidaritet.
Glenn Diesen
Professor Glenn Diesen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som et tilsvar på en artikkel i Khrono vil jeg utfordre merkelappen «kontroversiell» som blir brukt for å beskrive meg. Kontroversiell betyr at det finnes sterke og motstridende meninger til det jeg argumenterer. 

Men akademikere skal benytte vitenskapelig metode for å utfordre etablerte sannheter. Dette er spesielt viktig i internasjonale konflikter der konsensus i samfunnet til en stor grad blir formet av menneskets instinkt for å møte trusler med konformitet og solidaritet.

Hver gang det er forsøk på å sensurere og kansellere meg, blir det begrunnet med at jeg har «kontroversielle» argumenter om Russland og krigen i Ukraina. Om mine argumenter er basert på harde fakta som er viktige for å forstå krigen i Ukraina, så kan det allikevel bli stemplet som «kontroversielt» dersom det inneholder informasjon som er unnlatt samfunnsdebatten.

La meg gi ett eksempel om hvordan virkeligheten kan bli «kontroversiell». Det finnes nå en sterk konsensus i det norske samfunnet om at Russlands invasjon ikke var en reaksjon på Nato-ekspansjonismen, men motivert av territoriell ekspansjon. Ble denne etablerte sannheten formet gjennom vitenskapelig metode der ytringsfriheten tillot oss å legge frem alle fakta? Eller har samfunnet vært under enormt press for å presentere denne konflikten som en kamp mellom gode og onde krefter, der selv å forklare blir fordømt som å forsvare?

I krig styrkes menneskets instinkt i å søke sikkerhet i gruppen. Vi oppdager først i ettertid at krigsnarrativene var fulle av feil, og at den dårlig analysen førte til en dårlig politikk som skadet våre egne sikkerhetsinteresser. Siden kravet om konformitet et stort og vi straffer dissens og avvik fra gruppen, så er akademia en viktig balanse ettersom å ignorere virkeligheten undergraver mulighetene for fred. 

Dersom vi tror at Russland vil fortsette å invadere nye land, så støtter det argumentet at «våpen er veien til fred» — selv om det kan innebære storkrig. Men om vi tror Russland ønsker begrensinger på Natos tilstedeværelse langs deres grenser, så finnes det muligheter for fredelige løsninger.

Utgangspunktet for konfliktløsning er forståelse for motpartens sikkerhetsbekymringer. Er det mulig å analysere internasjonal sikkerhet med slike begrensinger på ytringsfriheten?

Glenn Diesen

Når ordet «kontroversiell» blir kombinert med «pro-russisk», blir det umulig å diskutere argumenter. Mistenksomhet mot personen blir hovedfokus. Begrepet «pro-russisk» er et ladet og tendensiøst begrep da det antyder at vedkommende har valgt side mot Norge, at det er lojalitet med ut-gruppen mot in-gruppen. 

Jeg argumenterer for at vestens politikk mot Russland de siste 30 årene har satt oss på en kollisjonskurs og undergravd vår egen sikkerhet. Skal dette stemples som «pro-russiske» og «anti-vestlige» argumenter? Utgangspunktet for konfliktløsning er forståelse for motpartens sikkerhetsbekymringer. Er det mulig å analysere internasjonal sikkerhet med slike begrensinger på ytringsfriheten?

Det er mulig at jeg tar feil i min analyse om russiske intensjoner og det finnes motargumenter, men i akademia og i et åpent samfunn må argumenter få konkurrere for å få best mulig forståelse av virkeligheten. 

Å stemple meningsmotstandere som «kontroversielle» er en metode for å legitimere sensur og kansellering. Dette er spesielt problematisk da konsensus i samfunnsdebatten er basert på å utelate veldig grunnleggende informasjon.

glenn diesen universitetet i sørøst-norge akademisk ytringsfrihet debatt kanselleringskultur meninger russland ytringsfrihet sikkerhetspolitikk ukraina
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS