20 akademikere hevder Helsingfors­komiteen forfølger Glenn Diesen 

— Den norske Helsingforskomité henger ut og hetser Glenn Diesen, og griper inn i arrangementer for at sørge for at han ikke får lov å uttale seg, sier professor Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen. 

Sammen med 19 andre akademikere har han undertegnet et opprop der de støtter Glenn Diesens rett til å skrive og si det han mener. Samtidig hevder underskriverne at representanter fra Den norske Helsingforskomité forsøker å begrense Diesens akademiske frihet. 

«Vi mener det er uakseptabelt at en komité som ifølge egne statutter skal arbeide for menneskerettigheter, inkludert ytringsfrihet, og som er delfinansiert av den norske staten, altså oss, i Diesens tilfelle arbeider for det stikk motsatte, nemlig å frata ham retten til å ytre seg fritt», skriver de i innlegget. 

Debatt ● 20 underskrifter

Akademisk opprop: Forfølgelsen av professor Glenn Diesen må opphøre!

— Underskriverne av oppropet gir ikke støtte til Diesens meninger, men vi vil på prinsipielt grunnlag hevde hans rett til å si og skrive det han mener, sier fysikkprofessor Østgaard.

Blant de 20 som har underskrevet finner vi medieprofessor Sigurd Allern, litteraturviter Gisle Selnes og jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. 

— Hårreisende påstander

Professor Glenn Diesen har fått kraftig kritikk for sine opptredener og innlegg i den russiske statskanalen RT. Den norske helsingforskomité har lenge vært blant de mest aktive kritikerne og mener Diesen bedriver russisk propaganda.

I innlegget skriver de 20 akademikerne at «komiteens aktivitet omfatter gjentatte anmodninger om scenenekt og ifølge professor Diesen har den oppfordret hans arbeidsgiver, Universitetet i Sørøst-Norge, om å si ham opp».

Generalsekretær Berit Lindeman er sjokkert over påstandene de 20 akademikerne kommer med i oppropet. 

— Innlegget er basert på mange feilaktige og hårreisende påstander. Det er oppsiktsvekkende at en stor gruppe akademikere gjengir påstander fra Diesen, og jeg lurer på om de har faktasjekket påstandene før de skrev under på oppropet, sier Lindeman, som også har skrevet et svarinnlegg i Khrono.

Nikolai Østgaard sier på sin side:

— Vi synes scenenekt og yrkesforbud bryter veldig med menneskerettighetene som Helsingforskomiteen hevder å forsvare. Nå har det gått så langt som at Diesen ønsker å søke om et annet statsborgerskap fordi han oppfattet det komitéen gjør som så ubehagelig for seg og sin familie. Det er alvorlig i seg selv.

Debatt ● Berit Nising Lindeman

Tøv om «person­forfølgelse og sensur». Helsingforskomiteen svarer

— Stempler meg som propagandist

— Dere skriver at Den norske Helsingforskomiteen vil si opp Diesen, hvor har dere det fra?

— Vi har lest hva Diesen skriver. Spør du dem om yrkesforbud sier de sikkert nei, men det som går på ytringsfrihet og scenenekt tror jeg ikke de har så lett for å komme seg vekk fra, sier Østgaard, og viser til hva Diesen selv har skrevet på egen Substack-blogg 10. februar i år.

Hovedpersonen selv, Glenn Diesen, er glad for at han får støtte fra de 20 underskriverne. 

— Den norske Helsingforskomité forsøker å kansellere invitasjoner der jeg skal snakke og delta i diskusjoner. De forsøker å stemple meg som en propagandist for Russland i media, de ringer og sender brev til rektor ved universitetet mitt, de har en kampanje mot meg og henger ut universitetet på X. De oppmuntrer akademikere til å stå opp mot meg, og en av deres ansatte la ut et bilde av huset mitt på sosiale medier, sier Diesen på e-post til Khrono.

Professoren hevder i sin blogg, som underskriverne baserer sin kritikk på, at formålet med aktiviteten fra Den norske Helsingforskomité er at han skal miste jobben ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

ytringsfrihet

Professor sammenligner Helsingforskomiteen med Hitlers brunskjorter

— Uegnet

Når Khrono spør generalsekretær Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité om de driver med forfølgelse av Glenn Diesen, svarer hun:

— Nei, det har vi ikke gjort. Når underskriverne av oppropet hevder at komitéen gjentatte ganger har anmodet om scenenekt av Diesen, så har vi aldri gjort det. 

Lindeman viser til en episode der Samfunnsviterne annonserte en debatt om Russlands krig mot Ukraina med Diesen som en av innlederne. Da tok en ansatt i Den norske Helsingforskomité, som var medlem der, kontakt med egen fagforening og sa sin mening om at de brukte Diesen, og opplyste om at Den norske helsingforskomité anser ham som en propagandist. 

— Dette er en måte å bruke ytringsfriheten på, og et forhold mellom en ansatt og hans fagforening, som vi ikke har noe med å gjøre. Samfunnsviterne brukte ham likevel. 

— Men er det ikke scenenekt å prøve å påvirke en organisasjon til ikke å benytte en akademiker som innleder?

— Nei, det er jeg helt uenig i. Vi er en organisasjon som er eksperter på Russland og Ukraina. Vi har veldig godt kjennskap til krigen i Ukraina og bakgrunnen for den. Vi regner Diesen som helt uegnet til å informere offentligheten om krigen. Det er bare å ettergå det han sier. Han gjentar ordrett påstander fra russiske propagandamaskiner.

Debatt ● kyrre lekve

Akademisk frihet er ikke truet i Norge

— Har et ytringsansvar 

Lindeman tar også kraftig avstand fra påstanden om at Den norske Helsingforskomité jobber for at Diesen skal miste jobbe på universitetet. 

Generalsekretæren viser til et brev som de skrev til USN i september i fjor, som også Khrono tidligere har omtalt. Der viste de til en artikkel fra Glenn Diesen der han hevder at USA bruker ikke-statlige organisasjoner, NGO-er, til å korrumpere det sivile samfunnet rundt omkring i verden. Videre hevdet Diesen at Den norske Helsingforskomité opptrer som moderne brunskjorter ved å begrense hans akademiske frihet. 

I brevet skriver komiteen at den ønsker å gjøre USN oppmerksom på artikkelen, før den videre skriver:

«Til forskjell fra Russland, er det både ytringsfrihet og akademisk frihet i Norge. Helsingforskomiteen har verken ment at Diesen skal miste jobben eller at han bør «kanselleres», men vi har kritisert ham gjentatte ganger i offentligheten. Vi har forståelse for at dette kan oppleves tungt av Diesen, men akademisk frihet innebærer også ansvar.»

— Det står svart på hvitt at vi ikke ber om at han skal sies opp. Det er bare tull. En annen ting er at vi synes det er problematisk at han bruker USNs navn til å legitimere sitt virke som propagandist, men det kan vi ikke gjøre noe med. Han har akademisk frihet, men også et akademisk ytringsansvar. Det mener jeg de undertegnede professorene også har. Det bør kunne forventes at de sjekker opplysningene de skriver under på, sier Lindeman. 

ytringsrom

Tror de ble skyteskiver fordi ønsket om ensretting var så stort etter invasjonen

— Delte selv informasjon

I oppropet trekker underskriverne fram, og viser nok en gang til Diesens Substack-blogg, at representanter fra Den norske Helsingforskomité angivelig har lagt ut et bilde av den omdiskuterte akademikerens hjem på sosiale medier. 

Khrono har tilgang til bildet, der Diesen på egen Facebook-side opplyser om at familien flytter og selger huset. Han viser til en boligannonse. En ansatt i komiteen har delt Diesens melding, inkludert annonsen. 

— Dette er den mest alvorlige påstanden at vi skal ha lagt ut informasjon om Diesens bolig. Det ligger under at vi dermed utgjør en trussel mot ham. Det er merkelig at man kan komme med en påstand uten å vite hva som ligger til grunn. Det var en av våre ansatte som delte annonsen, men at dette skal utgjøre en trussel på vegne av Den norske Helsingforskomité er helt feil. Det var Diesen selv som delte informasjon om hvor han bodde, sier Berit Lindeman.

Debatt ● Hans Petter Graver

Akademias rolle i urolige tider

— Underlagt myndighetskontroll?

Generalsekretæren har bitt seg merke i at underskriverne ber både Den norske Helsingforskomité og bevilgende myndigheter om å sørge for at det de oppfatter som nedrig aktivitet opphører med en gang. 

— Jeg vil peke på at når det er et opprop som hevder å være til støtte for ytringsfrihet og akademisk frihet, så er det litt spesielt at bevilgende myndighet skal sørge for at vår aktivitet opphører. Hvordan henger dette sammen med ytringsfrihet? Mener de at sivilsamfunnet skal være underlagt myndighetskontroll mens forskere skal være fritatt for kritikk, spør Berit Lindeman.

Universitetet i Sørøst-Norge har tidligere i Khrono opplyst om at de tok brevet fra Den norske Helsingforskomiteen til etterretning og ikke vil foreta seg noe.

— En institusjon sikrer ikke ytringsfrihet og legger ikke til rette for en åpen debatt ved å møte ytringer man selv er uenige i med arbeidsgivermakt. Vi oppfatter at ytringsansvaret er et faglig ansvar for å møte det man mener er feil eller dårlig formidling, med riktig og god fagformidling, sa rektor Pia Bing-Jonsson.

NTNU

Foreslår å gi dyktige formidlere bedre lønn, opprykk og merittering

— Bør rydde opp

Én av de 20 underskriverne, professor Nikolai Østgaard, sier initiativet til oppropet kommer fra ei gruppe ved Universitetet i Bergen. Derfor er tyngdepunkt av underskriverne fra dette universitetet, men det er flere som også kommer fra andre universiteter. 

— Den norske Helsingforskomité bør rydde opp i egne rekker og stoppe den praksisen de har hatt og ta sine statutter om ytringsfrihet på alvor, sier Østgaard.