Debatt ● Berit Nising Lindeman

Tøv om «person­forfølgelse og sensur»

Oppropet gjengir mer eller mindre ordrett påstander som Diesen har framsatt i lengre tid. Det gjør dem ikke riktigere at de gjentas av en lang rekke universitets­ansatte. 

Det er fint at gruppen er opptatt av akademisk frihet. Det er Den norske Helsingforskomité, også, skriver forfatteren. — Men vi ser helst at debatt om et så viktig spørsmål er basert på fakta.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono får Den norske Helsingforskomité kritikk fra en gruppe akademikere, som inkluderer professorene Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen fra UiB, for å forsøke «å begrense professor Glenn Diesens akademiske frihet.» 

Gruppen ber Den norske Helsingforskomité «og bevilgende myndigheter om å sørge for at denne nedrige aktiviteten opphører.» Med bevilgende myndigheter sikter gruppen antagelig til Utenriksdepartementet, som er blant dem som støtter Den norske Helsingforskomités arbeid. 

For den uinnvidde leser dreier dette i bunnen seg om vår kritikk av Diesens rolle som talerør for Kreml her i Norge, men ikke minst internasjonalt, som i Russland. Men det er ikke det vi diskuterer nå. 

Innlegget fra 20 akademikere er basert på feilaktige og upresise påstander. Den norske Helsingforskomité har ikke gjentatte ganger anmodet om scenenekt av Diesen, slik gruppen skriver. Vi har aldri gjort det. 

En av våre ansatte advarte riktig nok fagforeningen sin, Samfunnsviterne, om å bruke Diesen som ekspert på Russlands krig mot Ukraina. Da Samfunnsviterne brukte ham likevel, meldte vår ansatte seg ut av fagforeningen

Slikt skjer i samfunn med organisasjons- og ytringsfrihet, og er et forhold mellom vår ansatte og Samfunnsviterne som Den norske Helsingforskomité ikke tar stilling til. Da Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge ba oss delta i debatt med Diesen, stilte vi opp.

Gruppen skriver at «representanter for Helsingforskomiteen angivelig (har) lagt ut et bilde av hans hjem på sosiale medier» etter at Diesen hadde blitt rådet av politiet om å skjule privatadressen sin. I sammenhengen virker det som om at vi har ønsket å avsløre hvor han bor. 

Det er en alvorlig påstand, og det stemmer ikke. Vi vet ikke hva politiet har rådet Diesen til. Men faktum er at Diesen la ut en boligannonse på Facebook. En av våre ansatte delte annonsen videre uten å kommentere den. Det er vanskelig å forstå hvordan dette skulle kunne tolkes som at vår ansatte ønsket å avsløre Diesens adresse. Det var jo Diesen selv som først la ut annonsen.

Det er også feil at vi har «oppfordret hans arbeidsgiver, USN, om å si ham opp». I et brev til USN skrev vi tvert imot at «Helsingforskomiteen (har) verken ment at Diesen skal miste jobben eller at han bør ‘kanselleres’». Gruppen nevner ingen flere konkrete eksempler på «personforfølgelse og sensur» av Diesen, men slår fast av vi arbeider for «å frata ham retten til å ytre seg fritt.» 

Så sterke påstander bør etter vårt syn belegges hvis gruppen ønsker å bli tatt seriøst. Oppropet gjengir mer eller mindre ordrett påstander som Diesen har framsatt i lengre tid. 

Det gjør dem ikke riktigere at de gjentas av en lang rekke universitets­ansatte. Er det mulig de ikke har tatt seg bryet med å sjekke opplysningene selv?

Til forskjell fra Russland, er det ytringsfrihet og akademisk frihet i Norge. Den norske Helsingforskomité har brukt disse frihetene til å kritisere Glenn Diesen. Vi har forståelse for at dette kan oppleves tungt for ham, men akademisk frihet innebærer også ansvar. I NOU 2022:2 om Akademisk Ytringsfrihet uttrykte Kierulf-utvalget det slik: 

den akademiske ytringsfriheten innebærer [også] et akademisk ytringsansvar. Det har to sider. Akademikere har for det første et ansvar for å forholde seg til de vitenskapelige kvalitetsnormer som gjelder på feltet deres og de saklighetsnormer som muliggjør meningsbrytning. For det andre har de et ansvar for å bidra til at andre akademikere holder seg til disse normene, for eksempel i form av fagfellevurderinger og fremsettelse av alternative hypoteser, eller ved imøtegåelse med motargumenter i debatt. Dette ansvaret er ikke rettslig, men faglig. 

Det er fint at gruppen er opptatt av akademisk frihet. Det er Den norske Helsingforskomité, også. Men vi ser helst at debatt om et så viktig spørsmål er basert på fakta og følger «de saklighetsnormer som muliggjør meningsbrytning», slik Kierulf-utvalget oppfordret til.

Powered by Labrador CMS