Debatt ● Berit Nising Lindeman

Tøv om «person­forfølgelse og sensur»

Oppropet gjengir mer eller mindre ordrett påstander som Diesen har framsatt i lengre tid. Det gjør dem ikke riktigere at de gjentas av en lang rekke universitets­ansatte. 

Det er fint at gruppen er opptatt av akademisk frihet. Det er Den norske Helsingforskomité, også, skriver forfatteren. — Men vi ser helst at debatt om et så viktig spørsmål er basert på fakta.
Berit Nising Lindeman
Generalsekretær i Den norske Helsingforskomité Berit Nising Lindeman
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono får Den norske Helsingforskomité kritikk fra en gruppe akademikere, som inkluderer professorene Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen fra UiB, for å forsøke «å begrense professor Glenn Diesens akademiske frihet.» 

Gruppen ber Den norske Helsingforskomité «og bevilgende myndigheter om å sørge for at denne nedrige aktiviteten opphører.» Med bevilgende myndigheter sikter gruppen antagelig til Utenriksdepartementet, som er blant dem som støtter Den norske Helsingforskomités arbeid. 

For den uinnvidde leser dreier dette i bunnen seg om vår kritikk av Diesens rolle som talerør for Kreml her i Norge, men ikke minst internasjonalt, som i Russland. Men det er ikke det vi diskuterer nå. 

Innlegget fra 20 akademikere er basert på feilaktige og upresise påstander. Den norske Helsingforskomité har ikke gjentatte ganger anmodet om scenenekt av Diesen, slik gruppen skriver. Vi har aldri gjort det. 

En av våre ansatte advarte riktig nok fagforeningen sin, Samfunnsviterne, om å bruke Diesen som ekspert på Russlands krig mot Ukraina. Da Samfunnsviterne brukte ham likevel, meldte vår ansatte seg ut av fagforeningen. 

Slikt skjer i samfunn med organisasjons- og ytringsfrihet, og er et forhold mellom vår ansatte og Samfunnsviterne som Den norske Helsingforskomité ikke tar stilling til. Da Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge ba oss delta i debatt med Diesen, stilte vi opp.

Gruppen skriver at «representanter for Helsingforskomiteen angivelig (har) lagt ut et bilde av hans hjem på sosiale medier» etter at Diesen hadde blitt rådet av politiet om å skjule privatadressen sin. I sammenhengen virker det som om at vi har ønsket å avsløre hvor han bor. 

Det er en alvorlig påstand, og det stemmer ikke. Vi vet ikke hva politiet har rådet Diesen til. Men faktum er at Diesen la ut en boligannonse på Facebook. En av våre ansatte delte annonsen videre uten å kommentere den. Det er vanskelig å forstå hvordan dette skulle kunne tolkes som at vår ansatte ønsket å avsløre Diesens adresse. Det var jo Diesen selv som først la ut annonsen.

Det er også feil at vi har «oppfordret hans arbeidsgiver, USN, om å si ham opp». I et brev til USN skrev vi tvert imot at «Helsingforskomiteen (har) verken ment at Diesen skal miste jobben eller at han bør ‘kanselleres’». Gruppen nevner ingen flere konkrete eksempler på «personforfølgelse og sensur» av Diesen, men slår fast av vi arbeider for «å frata ham retten til å ytre seg fritt.» 

Så sterke påstander bør etter vårt syn belegges hvis gruppen ønsker å bli tatt seriøst. Oppropet gjengir mer eller mindre ordrett påstander som Diesen har framsatt i lengre tid. 

Det gjør dem ikke riktigere at de gjentas av en lang rekke universitets­ansatte. Er det mulig de ikke har tatt seg bryet med å sjekke opplysningene selv?

Til forskjell fra Russland, er det ytringsfrihet og akademisk frihet i Norge. Den norske Helsingforskomité har brukt disse frihetene til å kritisere Glenn Diesen. Vi har forståelse for at dette kan oppleves tungt for ham, men akademisk frihet innebærer også ansvar. I NOU 2022:2 om Akademisk Ytringsfrihet uttrykte Kierulf-utvalget det slik: 

den akademiske ytringsfriheten innebærer [også] et akademisk ytringsansvar. Det har to sider. Akademikere har for det første et ansvar for å forholde seg til de vitenskapelige kvalitetsnormer som gjelder på feltet deres og de saklighetsnormer som muliggjør meningsbrytning. For det andre har de et ansvar for å bidra til at andre akademikere holder seg til disse normene, for eksempel i form av fagfellevurderinger og fremsettelse av alternative hypoteser, eller ved imøtegåelse med motargumenter i debatt. Dette ansvaret er ikke rettslig, men faglig. 

Det er fint at gruppen er opptatt av akademisk frihet. Det er Den norske Helsingforskomité, også. Men vi ser helst at debatt om et så viktig spørsmål er basert på fakta og følger «de saklighetsnormer som muliggjør meningsbrytning», slik Kierulf-utvalget oppfordret til.

glenn diesen berit lindeman den norske helsingforskomité debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Prorektorvikar på plass i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Ved Høgskulen i Volda (HVO) skal prorektor ha noko så, i denne samanhengen, uvanleg som foreldrepermisjon. I vinter drøfta styret korleis dei skulle gripa saka an. Sidan Søvik er vald, er det han som formelt kan steppa inn som rektor dersom det er naudsynt.

    No er løysinga at førsteamanuensis Ingeborg Berg Skogen går inn i ei viserektorrolle frå april til august. Prorektor Søvik held framleis i oppgåver som er direkte knytt til styret, medan Skogen går inn i dei daglege arbeidsområda til prorektorstillinga. Mellom anna skal ho leia Forskingsutvalet og Internasjonalt utval ved HVO i den aktuelle perioden, skriv høgskulen i nyhendebrevet sitt.

    Då styret hadde styremøte 13. mars, vart det kjent at høgskuledirektør Ann-Kristin Emblem har sagt opp stillinga si som direktør.

    Rektor Odd Helge Mjellem Tonheim seier til Khrono at det er sett ned eit utval frå styret som jobbar med å finna kandidatar som kan konstituerast som høgskuledirektør.

    — Det er styret som vedtek konstitueringa, og det bør skje i eit ekstraordinært styremøte så snart som råd, seier Tonheim.

    Han seier at stillinga som høgskuledirektør òg ideelt sett bør lysast ut så snart som råd.

    — Det er styret som vedtek utlysingsteksten, og også styret som vurderer om me skal be om ekstern hjelp til å finna eigna kandidatar, seier rektoren.

  • Kvalbein rektor i fire nye år

    Hilde Kristin Strand
    En glede å få fortsette, sa Astrid Kvalbein da det ble kjent at hun ikke fikk motkandidater i rektorvalget ved Norges musikkhøgskole.

    Astrid Kvalbein og Morten Qvenild anses valgt som henholdsvis rektor og prorektor ved Norges musikkhøgskole for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029. Det heter det i protokollen fra høgskolestyrets møte 6. mars.

    Som Khrono har skrevet, var det ingen motkandidat til Kvalbein i vårens valg. Kvalbein går inn i sin andre periode som rektor.

    — Det føles som et privilegium og en glede å få fortsette. Jeg har ledet høgskolen ut av en pandemi og gjennom en tøff økonomisk omstilling. Før jul fikk vi en ny strategi på plass som setter kursen for de neste årene, og jeg er veldig klar for å få lede musikkhøgskolen videre, sa hun til Khrono i vinter.

    Vivianne Sydnes blir viserektor. Hun er ikke formelt valgt, slik som rektor og prorektor er, men Kvalbein varslet allerede før jul at Sydnes også blir en del av rektoratet.

  • NTNUs filmpris til Mari Nilsen Neira

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs filmpris for 2025 går til Mari Nilsen Neira, som er regissør, produsent, manusforfatter og fotograf.

    NTNU Filmpris deles ut i samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim. Prisen hedrer aktører som fremmer trøndersk filmproduksjon og bidrar til å gjøre det filmfaglige miljøet i Trøndelag synlig.

    Et høydepunkt i prisvinnerens karriere så langt, var de Nilsen debuterte på kino i 2023 som hovedregissør for dokumentarfilmen Bunadsgeriljaen, heter det på NTNUs egen nyhetsside.

    Portrett av Mari Nilsen Neira
    Mari Nilsen Neira har markert seg ved å få fram det kvinnelige perspektivet i film.

  • 5 mill. til forskning etter å ha sett Team Pølsa

    Solveig Mikkelsen

    Mange hjerter banker etter at TV-seerne har sett Team Pølsa på NRK.

    En av deltakerne er Syver Blindheim (13), som har barnedemens.

    Spleisen som vil støtte Syver og andre barn med barnedemens har nå fått inn 5 millioner kroner.

    Pengene skal gå til å støtte forskning ved NTNU og Oslo Universitetssykehus i regi av teamet til forsker Magnar Bjørås.

    I laben til NTNU kan han og forskerne vise fram levende miniorganer og forklare hvordan de forsker på. barnedemens — og andre sjeldne nevrogenerative lidelser.

    Syver Blindheim (fra venstre) og Trygve Kroken-Braate fra Team Pølsa fikk møte Kronprins Haakon under Ski-VM i Trondheim.

  • Universitetsavisa: Nå skal lokalene til NTNU bli skitnere

    Joar Hystad

    Eiendomsavdelingen ved NTNU skal spare 42,5 millioner kroner i 2025. Blant tiltakene er dårligere renhold i undervisningsrom og ingen vasking av utsiden av vinduer.

    Det skriver Universitetsavisa (UA), som siterer NTNUs internkanal Innsida.

    Hovedårsaken for de planlagte kuttene er at inntektene som kommer inn via internhusleien ikke lenger dekker kostnadene. Dermed vil de blant annet senke renholdsstandarden i undervisningsrom.

    Grunnen for at kvaliteten på renhold i undervisningsrommene nå settes ned er blant annet at fire renholdsstillinger ble trukket tilbake i 2024. Det skal ellers kuttes ressurser til utvikling av læringsarealer og vedlikehold av bygningsmassen.

    — I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å stenge av enkelte rom og lokaler, skriver Eiendomsavdelingen på Innsida.

    I 2025 skal det heller ikke brukes ressurser på å rengjøre vinduer utvendig på NTNUs campuser i Trondheim. Andre sparetiltak som vurderes er nedjustert ventilasjon etter ordinær arbeidstid, skriver UA.

    Hovedbygningen til NTNU ligger på Gløshaugen i Trondheim
    NTNUs hovedbygning hovedbygget Gløshaugen.

  • Disse to stiller til dekanvalg ved UiB

    Joar Hystad

    Professorene Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    Ny dekan og prodekan skal velges for en fireårsperiode fra 1. august 2025 til 31. juli 2029. Dekan og prodekan velges inn som par. Fristen for å fremme forslag til kandidater gikk ut mandag 17. mars, og bare ett forslag kom inn, skriver UiB på sin nettside.

    De to kandidatene ble foreslått av professorene Han Fredrik Marthinussen, Knut Einar Skodvin og Ørnulf Øyen. Eskeland Schütz og Jacobsen har akseptert nominasjonene, og de formelle kravene til valgbarhet er oppfylt.

    Valget skal foretas av fakultetsstyret i styremøtet 20. mai.

    Sigrid Eskeland Schütz og Jørn Jacobsen stiller til valg som dekan og prodekan.

  • Krever at Mahmoud Khalil blir satt fri

    Joar Hystad

    Organisasjonen Palestinas venner på OsloMet har sendt et brev til den amerikanske ambassaden i Oslo, der de krever at den palestinske studenten Mahmoud Khalil umiddelbart blir løslatt fra fengsel.

    Khalil ble arrestert av amerikanske immigrasjonsmyndigheter lørdag 8. mars, etter å ha holdt en tale i forbindelse med demonstrasjonene mot Israels krigføring på Gazastripen.

    Studenten, som fullførte sin mastergrad like før jul, har det siste året spilt en sentral rolle i protestene mot Israel ved Columbia University, universitetet som ble president Donald Trumps første offer da han innførte bevilgningsstopp og restriksjoner mot universiteter han mener ikke beskytter jødiske studenter mot trakassering.

    I brevet til den amerikanske ambassaden peker Palestinas venner på OsloMet på at arrestasjonen av Khalil er et brudd på ytringsfriheten og et angrep på menneskerettighetene.

    — Dette er gjort for å skremme ham og andre fra å delta og ytre seg fritt om Israels krigsforbrytelser. Dette er meget kritikkverdig, står det i brevet.

    Overfor Khrono formidler talsmann for Palestinas venner på OsloMet, Palle Michael Nielsen, at de også ønsker å oppfordre andre palestinavenner og universiteter i Norge til å sende brev til den amerikanske ambassade i Oslo med det samme budskapet.

  • Simula styrker satsingen på cybersikkerhet

    Joar Hystad

    Simula Research Laboratory styrker satsingen sin på cybersikkerhet, og har ansatt Jostein Jensen som leder for den nye sikkerhetsenheten, skriver det statseide forskningsselskapet i en pressemelding.

    Jensen kommer fra stillingen som sikkerhetsdirektør i Norsk helsenett.

    Administrerende direktør i Simula, Lillian Røstad, uttaler at den utvidede satsingen på cybersikkerhet skal bidra til å styrke Norges digitale totalansvar.

    — Robust cybersikkerhet er en forutsetning for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner, sier direktøren.

    I januar understreket Regjeringen i sin totalberedskapsmelding viktigheten av å styrke den digitale motstandskraften i Norge. Bakgrunnen er den spente sikkerhetspolitiske situasjonen globalt, den raske teknologiutviklingen og det økende omfanget av digitale sårbarheter og cyberangrep.

    Den nye enheten for cybersikkerhet er operativ fra april av, og skal samarbeide tett med akademia, næringsliv og myndigheter for å sikre at forskning omsettes til praktiske løsninger, står det i pressemeldingen fra Simula.

    Jostein Jensen skal lede den nye enheten i Simula. Det er administrerende Simula-direktør Lillian Røstad fornøyd med.
Powered by Labrador CMS