Femdobling av tvils­meldinger om studenter som kan være uskikket

I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Det skal sikre at barnehagebarn, elever, pasienter og andre brukere møter lærere og helse- og sosialfagarbeidere som er skikket for det yrket de utøver.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at det kommer stadig flere tvilsmeldinger om studenters skikkethet. I 2014 kom det inn 95 tvilsmeldinger. Dette har økt til 487 tvilsmeldinger i 2023.

De 487 tvilsmeldingene var rettet mot 412 ulike studenter. Tilsvarende tall i 2022 var  402 og 363.

— Den økningen man ser, er en naturlig økning ut fra det arbeidet som gjøres rundt på institusjonene, men jeg tror fortsatt det er store mørketall på dette feltet, sier Karl-Arne Næss Korseberg.

Han har ledet nasjonalt arbeidsutvalg for skikkethetsvurdering, men nå overlater han denne posisjonen til Mette Hvalby ved Universitetet i Stavanger. Korseberg er også skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Østfold. 

Denne uka samles alle med ansvar for skikkethetsvurderinger innen høyere utdanning i Trondheim til sin årlige nasjonale konferanse. 

skikkethet

Rekordhøye tall for tvilsmeldinger

Skikkethet vurderes i 38 ulike utdanninger

I 2023 ble 263 saker behandlet i de lokale skikkethetsnemndene ved universiteter og høgskoler, og i alt endte det med 7 vedtak om ikke skikkethet. 6 av vedtakene innebar også utestengelse. I 2022 var det 8 tilsvarende vedtak om ikke-skikkethet og utestengelse.

Studenters skikkethet vurderes i 38 utdanninger ved 20 ulike universiteter og høgskoler. Utdanningene er inkludert i forskrift til universitets- og høgskoleloven. Den nye og utvidete listen er gjeldende fra 1. august 2024.

— Økningen i antall tvilsmeldinger er først og fremst naturlig på grunn av at det jobbes godt med løpende skikkethetsvurdering rundt på institusjonene og i praksisfeltet, hvor man både løser flere saker i den løpende vurderingen og samtidig også avdekker og sender videre flere saker som hører hjemme under særskilt skikkethetsvurdering, sier Korseberg.

Han sier at det handler om å håndtere saker før det ender med en tvilsmelding og eventuelt sak i skikkethetsnemnda. 

— Altså saker som aldri blir del av en statistikk som dette. I tillegg er det flere og flere skikkethetsansvarlige som har fått økte ressurser, teamene rundt de skikkethetsansvarlige har flere steder blitt styrket, og flere utdanningsinstitusjoner har etablert egne veilederkorps for særskilte skikkethetssaker. Det gjelder dessverre ikke alle, men jeg er sikker på at dette også har bidratt til større tillit til at tvilsmeldinger blir håndtert på en god måte, sier Korseberg. 

Antall saker stadig økende

Han forteller at mangel på offentlig og samlet statistikk når det gjelder skikkethet er en utfordring.

— Dette er noe jeg vil at opp med direktoratet på konferansen. Alle rapporterer tall i sine årsrapporter, og tallene sendes inn til Database for statistikk om høyere utdanning, men de er etter vårt syn ikke godt nok tilgjengeliggjort. 

— Vi har jevnlige samlinger i nettverket for skikkethetsansvarlige og vi får stadig rapporter om at tallene øker. Dette betyr ikke nødvendigvis at utfordringene med skikkethet øker, det kan være at de som jobber med problemstillingene blir stadig flinkere til å fange opp saker, sier Korseberg.

OsloMet har flest saker

OsloMet har i alle år hatt flest saker på skikkethet. Det er naturlig i og med at OsloMet er den institusjonen med aller flest utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurderinger.

OsloMet mottok i 2023 92 tvilsmeldinger om skikkethet fordelt på 79 studenter, på nivå med antall saker i 2022, da det var 88 meldinger fordelt på 77 studenter. I tillegg er det mottatt flere meldinger om tvil i allerede pågående saker fra foregående år. 

Det er en økning, fra cirka 60 tvilsmeldinger i året fordelt på 53—54 studenter, i årene 2019—2021. 

I årsrapporten fra OsloMet trekkes det fram at økningen kan skyldes «etterslep» etter pandemien, da man primært møttes digitalt. Videre rapporteres det om at det er flere studenter som har det vanskelig psykisk etter nedstengningen. Det er noe variasjon i hvilke utdanninger det er flest saker. I 2023 er det en økning i tvilsmeldinger for lærerutdanningene, særlig ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

Høgskulen ved Vestlandet (HVL) hadde 55 saker i 2023 sammenlignet med 29 i 2022 og 22 saker i 2021.

Bekymret for økonomiske innstramninger

Hovedtema for konferansen i Trondheim er «tilrettelegging og skikkethetsvurdering» og «utvidet oppfølging og veiledning». Korseberg sier at et sentralt tema i det arbeidsutvalget skal ta opp er arbeidet med det man kaller løpende skikkethetsvurderinger.

— En ting er når sakene først er rapportert inn gjennom en tvilsmelding. Da er rutinene gode. Vi jobber fortsatt med at ansatte og studenter skal skjønne at hvis man sender inn en tvilsmelding, så sender man ikke en student under bussen. Derimot utløses det ressurser for å ivareta studenten og få vurdert saken, sier Korseberg.

— Vårt mål på den andre siden er jo at flest mulig saker skal løses før det blir en tvilsmelding, og dermed en sak som blir en del av statistikken, sier Korseberg.

Han peker på at det gjøres mye bra arbeid på dette området, men at man er bekymret i disse økonomiske tider for at arbeidet med dette blir nedprioritert.

— Mindre ressurser kan for eksempel føre til at studentene ikke får besøk fra institusjonene i praksis. Da risikerer vi at viktige ting ikke nødvendigvis oppdages og at vi også risikerer at vi ikke nødvendigvis støtter praksisfeltet slik vi er forpliktet til, sier Korseberg», og han legger til at dette bare er et eksempel på hva økonomisk tøffe tider kan føre til.

Nytt nettverk for forskere

Korseberg forlater lederposisjonen blant annet fordi han skal mer inn i arbeidet med å forske på skikkethet.

— For et par uker siden ble det dannet et nettverk av forskere knyttet til skikkethet. Det er et stort behov for at også forskere retter fokus mot skikkethetsvurdering, sier han. 

Korseberg berømmer VID vitenskapelige høgskole som har tatt initiativet til et slikt nettverk.

Cathrine S. Natterøy skal lede nettverket og er selv doktorgradsstipendiat ved Senter for diakoni og profesjonell praksis, ved VIDs campus i Bergen.

— Dette nettverket har som mål å bidra til samarbeid og formidling av kunnskap, samt stimulere og inspirere de som forsker innenfor feltet. Videre ønsker nettverket å fremme og formidle forskning på skikkethet, bidra med kunnskap og forståelse samt delta i samfunnsdebatter, skriver hun i en e-post til Khrono. 

Fikk tilslag

Våren 2024 lyste Forskningsrådet ut midler til Forskerprosjekt for fornyelse innen utdanning og velferd. Som et av 21 prosjekter, fikk Nifu tilslag på søknaden «Discretionary suitability assessments in higher education».

— Skikkethetsvurderingen er en av de viktigste vurderingene som gjøres i høyere utdanning, samtidig som det er et av de områdene som vi har minst forskningsbasert kunnskap om, sier prosjektleder Lene Korseberg i en nyhetsmelding fra instituttet.

Prosjektet ledes av Nifu, med prosjektdeltakere fra Høgskolen i Østfold og Zittau Görlitz University of Applied Sciences. Det skal starte i 2025, og avsluttes i 2028. Forskerteamet fra Nifu består av Lene Korseberg og Vegard Wiborg.

Saker som går videre

Noen ganger klager studenter på vedtak gjort lokalt. Disse klagene ender i Felles klagenemnd. Avgjørelsen her kan ikke ankes, så det neste skrittet er rettsvesenet.

I 2022 behandlet Felles klagenemnd 4 saker om skikkethet, i 2023 1 sak, og så langt i 2024 har de behandlet 2 saker.