Uredelighet i forskning
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Lederen av redelighetsutvalg ber Kunnskapsdepartementet opprette et «setteutvalg med nødvendig kompetanse» til å behandle to ankesaker.
I et brev sendt til Kunnskapsdepartementet retter Ole Mathias Sejersted, leder for Felles redelighetsutvalg ved Universitetet i Oslo og universitetssykehusene i Oslo og Akershus, krass kritikk mot Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighet i forskning (Gru).
— Jeg har rett og slett ikke tillit til at de håndterer sakene på en forsvarlig måte, sier han til Khrono.
Sejersteds utvalg behandler saker om uredelighet i forskningen ved universitetssykehusene i Oslo og Akershus, samt de tilstøtende delene av Universitetet i Oslo sin virksomhet.
I brevet til departementet skriver han at de har to saker liggende hvor forskere har anket en fellelse for forskningsetisk uredelighet. Begge sakene er klargjort for oversendelse til ankeinstansen, Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighet i forskning. Men der havner ikke sakene om Sejersted får det som han vil.
«Jeg har imidlertid ikke tillit til at saksbehandlingen i GRU er forsvarlig og mener også at GRU ikke har den nødvendige kompetanse til å behandle disse to sakene.» skriver Sejersted i brevet til Kunnskapsdepartementet, og legger til følgende bestilling:
«Jeg ber Departementet så snart som mulig opprette et setteutvalg med nødvendig kompetanse for å behandle disse sakene.»
Uenigheten koker ned til spørsmål om hvorvidt det er forskeren eller systemet rundt som har ansvar, hvem det er som er part i en redelighetssak, feil i saksbehandlingen og ubegrunnet kritikk av de lokale utvalgene.
Sejersted har tidligere uttalt til Khrono at det nasjonale utvalget bør tenke seg om når det overkjører lokale utvalg i saker om forskningsetisk uredelighet.
— Uheldig
— Som utvalg mener vi å ha nødvendig kompetanse til å behandle uredelighetssaker. Vi er sammensatt av departementet, nettopp for å kunne gjøre denne type vurderinger, sier Irene Vanja Dahl, leder av det nasjonale granskningsutvalget.
— Det er uheldig at Sejersted nekter å videresende ankesaker. Han handler i strid med plikten til å sende saken videre å snart den er tilrettelagt, i henhold til forvaltningsloven.
Men mer alvorlig er det at han, ifølge Dahl, bryter forskningsetikkloven.
— Den er klar på at uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren. Ved å holde igjen sakene fratar han de aktuelle forskerne en sentral rettssikkerhetsgaranti, sier hun.
Ønsker forsvarlig saksbehandling
At han bryter loven er Sejersted uenig i.
— Hensynet til forsvarlig saksbehandling får foran. Jeg har ikke noe mot å oversende sakene til et granskningsutvalg som er kompetent. Samtidig har sakene nå ligget så lenge at det begynner å bli problematisk. Det må skje noe ganske fort, sier han.
— Du er ikke bare lei av at det nasjonale granskningsutvalget mener noe annet enn utvalget du leder?
— Nei, dette er grunnleggende prinsipielle spørsmål, der det sentrale er spørsmålet om hvorvidt ansvaret skal plasseres på individ eller system. At de mener noe annet enn meg er helt greit, men de må forholde seg til ordentlige saksbehandlingsregler.
Sejersted peker i brevet på at medlemmene i Gru etter hans mening mangler både faglig kompetanse til å vurdere saker fra medisinske og naturvitenskapelige miljøer, samt at de har begrenset erfaring i vurdering av uredelighetssaker.
«Uttalelsene fra det sittende GRU har generelt ikke den kvaliteten det forrige utvalget sto for. Jeg vil hevde at det sittende GRU ikke har den nødvendige kompetanse og erfaring til å behandle de to sakene som jeg ber Departementet opprette et setteutvalg for å behandle» skriver Sejersted.
— Saksbehandlingsfeil
Videre beskriver han hvordan det nasjonale utvalget har kritisert Felles redelighetsutvalg for saksbehandlingsfeil på grunnlag av anklager fra en advokat, ifølge Sejersted uten å undersøke om det var hold i anklagene.
— Det mener jeg er et overtramp. En ting er at de har kommet til en annen konklusjon enn oss, men de kan ikke kritisere oss for saksbehandlingsfeil uten at de sjekker fakta i saken. Slik kritikk må være godt begrunnet, ellers rakner hele systemet.
I den samme saken skal det nasjonale utvalget også ensidig ha gjengitt advokatens klageskriv i sin uttalelse, men ikke tatt opp noen av argumentene fra det lokale redelighetsutvalget i sin drøfting. Dette mener Sejersted er en alvorlig saksbehandlingsfeil, og et lovbrudd, ettersom Gru skal ha en veiledende funksjon, noe som fordrer at uttalelsene også gir en «konkret tilbakemelding på redelighetsutvalgenes synspunkter og vurderinger.»
— Vi merker oss kritikken. Vi mener at begrunnelsen fra vår side er i samsvar med det som er god forvaltningsskikk, og at våre avveininger i forhold til faktum i saken er godt synliggjort, svarer Dahl.
Utelatt som medforfatter
Det siste ankepunktet er Grus syn på partsinnsyn. I den nevnte saken var det en forsker som klaget inn en annen forsker etter å ha blitt utelatt som medforfatter.
Sejersted reagerer på at Gru i den sammenheng ikke anser forskeren som ble utelatt som part i saken, noe som førte til at varsleren i utgangspunktet verken fikk uttale seg i ankesaken eller fikk partsinnsyn.
På bakgrunn av alle disse forholdene «har jeg ikke tillit til at GRU vil behandle de tok klagesakene vi har mottatt på en forsvarlig måte» konkluderer Sejersted i brevet.
— Enhver står selvsagt fritt til å komme med innspill til departementet, dersom de mener det bør gjøres justeringer i sammensetningen av utvalget i neste runde, sier Gru-leder Dahl.
Hun legger til at det ikke vil være rett av utvalget å gå inn i drøftinger av saker hvor uttalelsene allerede er vedtatt. Men hun peker på at det pågår en debatt om forholdet mellom individ- og systemansvar.
— Det er en debatt vi gjerne ser fortsetter på allment grunnlag.