Debatt ● Sonia Muñoz Llort, Vebjørn Tandberg og Inger Kjersti Lindvig

Tilrettelegging for voksne studenter er viktig for ­kvalitet og inkludering 

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig.

— Vi mener derfor at det er på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar vårt samfunnsansvar på alvor og viser med handlinger at inkludering skal være en systematisk og strukturert institusjonell satsing på tvers av fakulteter, institutter og studier, skriver forfatterne.
Sonia Muñoz Llort
Førstelektor i spesialpedagogikk Sonia Muñoz Llort
Universitetslektor i spesialpedagogikk Vebjørn Tandberg
Inger Kjersti Lindvig
Dosent i spesialpedagogikk/­sosialpedagogikk Inger Kjersti Lindvig
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste ukene har en av våre studenter ved Universitetet i Sørøst- Norge stått fram med sine erfaringer knyttet til det de opplever som manglende inkluderende undervisning ved vår utdanningsinstitusjon. Det er oppløftende at vi har studenter som tydeliggjør sine forventninger om inkluderende undervisning og studieløp ved universitetet og hvordan de ytrer seg når det gjelder ivaretakelse av sine rettigheter og betydningen dette har for arbeidet med å skape en utdanning av høy kvalitet. 

Som vitenskapelige ansatte ønsker vi å bidra til å realisere USN sitt arbeid med å ivareta mangfold av studenter og fremme likestilling og inkludering. Dette er forankret i Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering ved Universitetet i Sørøst-Norge 2022-2025 (Likestillings- og inkluderingsutvalget (2020) og Universell utforming av undervisning ved USN (Universitetet i Sørøst-Norge (2023). 

 Vi ønsker med denne kronikken å fremheve to viktige temaer i denne sammenhengen. Den første er betydningen av å inkludere funksjonshemmede studenter i høyere utdanning, og den andre er viktigheten av spesialpedagogikk som fagfelt for å bidra til god tilrettelegging for unge og voksne funksjonshemmede, kroniske syke og sårbare studenter i våre universiteter og høgskoler.

Inkludering av funksjonshemmede i høyere utdanning har en relativt kort historie i Norge. Det har vært arbeidet med å inkludere mennesker med forskjellige bakgrunn uavhengig av kjønn, språk, statsborgerskap eller klassebakgrunn. Men vi har ikke kommet like langt når det gjelder det å fremme inkludering av funksjonshemmede på universiteter og høgskoler. 

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis som bærende element i utdanningsvirksomheten. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig. 

Vi mener derfor at det er på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar vårt samfunnsansvar på alvor og viser med handlinger at inkludering skal være en systematisk og strukturert institusjonell satsing på tvers av fakulteter, institutter og studier. I tillegg er det høyst nødvendig å arbeide kontinuerlig med kompetanseutvikling av både vitenskapelig og administrativt ansatte i det som har med inkludering og tilrettelegging for studenter slik at vi sikrer god utdanningskvalitet i våre utdanninger. 

Ut fra et faglig ståsted og basert på vår profesjonsfaglig kompetanse vet vi at inkluderende krever mer kompetanse enn vanlig universell utforming av IKT systemer.

Kanskje må vi i større grad enn hva som er tilfelle i dag tørre å utfordre vårt eget syn på funksjonshemming og samtidig jobbe mer målbevisst med å anvende allerede eksisterende spesialpedagogisk kompetanse, skaffe oss bedre verktøy og ikke minst samarbeidsavtaler med andre fagrelevante instanser som har kunnskap, kompetanse, og velferdsytelser som er av betydning om vi skal lykkes med å sikre god tilrettelegging og inkluderende utdanning med alt det innebærer gjennom et studieløp. 

Vi har nå en god mulighet til å ta på alvor studenter som er modige nok til å stå frem med sine erfaringer (...).

Llort, Tandberg og Lindvig

Dette er noe vi som utdanningsinstitusjon må gjøre som et felleskap bestående av rektorat, øvrig ledelse, alle fag- og administrativt tilsatte og selvsagt studentene. Vi har nå en god mulighet til å ta på alvor studenter som er modige nok til å stå frem med sine erfaringer, der de utfordrer oss til å arbeide målrettet og proaktivt med å realisere våre egne formulerte intensjoner, vedtatte strategier og handlingsplaner. 

Studentene er slik sett våre medspillere i det å styrke studiekvaliteten for alle våre studenter ved å ta på alvor det funksjonsmangfoldet de representerer.

Vi mener at spesialpedagogikk som fagfelt og ansatte med dette viktige kompetansebærende perspektiv, bør anvendes i større grad enn det som er tilfelle i dag om vi skal få til inkludering i høyere utdanning. Tradisjonelt sett erfarer vi at mange gjerne forstår spesialpedagogikk nærmest som et synonym til spesialundervisning i grunnskole. Dette er en snever og høyst utdatert forståelse av spesialpedagogikk, og langt fra det som det rent faktisk undervises i og om i våre spesialpedagogiske utdannings- og studietilbud. 

Spesialpedagogikk som fagfelt og slik det undervises ved noen av våre faggrupper på Universitetet i Sørøst-Norge, har et tydelig preg av tilrettelegging og inkludering av funksjonshemmede i et livsløpsperspektiv og dette forstått som en menneskerettighet. Følgelig er det viktig at vitenskapelige ansatte med spesialpedagogikk som profesjonsfaglig kompetanse kanskje i større grad enn det som er tilfellet i dag benyttes i arbeidet med å utvikle USN i retning av et inkluderende universitet som favner funksjonsmangfold av studenter på en slik måte at de erfarer seg inkludert som de ressursene de er og med de behov de måtte ha for tilrettelegging av forskjellige slag.

Det å skape inkluderende universiteter for funksjonshemmede, nevrodivergente, kroniske syke og sårbare studenter er ikke et valg, men en rettighet vi kan være med på å skape sammen.

meninger tilrettelegging sonia muñoz llort universitetet i sørøst-norge inger kjersti lindvig debatt vebjørn tandberg inkludering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Studenter sier nei til «studentfabrikk»

    Elise Lystad

    Norsk studentorganisasjon (NSO) ledet studentene i demonstrasjon mot regjeringens statsbudsjett i går, 31. oktober.

    NSO ledet an da en rekke appeller ble gitt fra Eidsvoll plass foran Stortinget. Studentene hadde på seg hjelm og refleksvest mens de ba regjeringen om å stoppe studentfabrikken. De mener nemlig at regjeringens politikk forutsetter et samlebånd der man skal fortest mulig ut i arbeid etter studiene sine.

    Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede og snakket med studentene om statsbudsjettet.

    Leder i NSO Kaja Ingdal Hovdenak opplyser at NSO ønsker en økning av studiestøtten og at den knyttes til 1,5 G, at innføring av eksamensavgift stoppes og at konverteringsordningen blir reversert til å gi mindre, heller enn større, lån.

    Studentene var ved godt mot da Norsk studentorganisasjon organiserte demonstrasjon. I front med ropert og rød jakke står NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak.
    Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel stilte opp til demonstrasjon. Til høyre Norsk studentorganisasjos leder Kaja Ingdal Hovdenak

  • UiO-professor blir æresdoktor i Thailand

    Elise Lystad

    Espen Bjertness, professor i samfunnsmedisin og helse ved Universitetet i Oslo (UiO) tildeles et æresdoktorat ved Prince of Songkla University (PSU) i Thailand.

    – Det var en uforglemmelig feiring. Det var et blomsterhav. Det var fem andre som ble tildelt æresdoktorgrad samtidig – de var alle fra Thailand. Alt var godt forberedt, jeg ble hentet på hotellet kl. 06.30, møte med rektor ved PSU og dekanus ved Det medisinske fakultet, fotografering, lunsj, intervjuer på storskjerm i seremonihallen, forteller Bjertness til UiO.

    Bjertness har i mange år jobbet med å bygge kompetanse innen forskning og høyere utdanning i akademiske institusjoner, fremme internasjonalt samarbeid og å styrke folkehelsen i lavinntektsland og konfliktland. Det er noe av bakgrunnen for æresdoktoratet.

    Prince of Songkla University har vært en samarbeidspartner for Bjertness de siste årene mens han har arbeidet i Sørøst- Asia. Sammen har de utdannet en rekke master- og phdstudenter som har disputert ved UiO eller PSU. Det har bidratt til at mange tidligere studenter får arbeidet akademisk i sine hjemland, og hjulpet med å styrke helsesystemer og medisinerutdanning.

  • Rekordhøyt antall doktorer

    Elise Lystad

    Ved Universitetet i Stavanger (UiS) feiret denne uken både 20-årsjubileum og høyeste antall doktorgradskandidater på ett år.

    Hele 87 kandidater har oppnådd den høyeste akademiske graden UiS kan gi. I tillegg ble det delt ut priser på feiringen, der også forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede.

    — Universitetet, og forløperne til universitetet, har vært helt avgjørende for å utdanne kompetent arbeidskraft til oljeindustrien og andre viktige næringer. Forskere kan forske i tett samspill med næringslivet og studentene har gode karrieremuligheter, sa Hoel.

    Jubileet markerer 20 år siden Høgskolen i Stavanger ble Universitetet i Stavanger, og med det Norges femte universitet.

    Blant prisvinnerne er professor i samfunnsøkonomi Mari Rege, som fikk Lyses forskningspris for forskning på læring og motivasjon i tidlig barndom, skole og arbeidsliv. Nasjonalt lesesenter ved UiS vinner Sparebank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for utvikling av verktøy som kan forutsi lesevansker.

    87 smørblide doktorgradskandidater på Universitetet i Stavanger sitt 20-årsjubileum.

  • Ny stabssjef for rektor ved Nord

    Elise Lystad

    Ida Pinnerød er Nords nye stabssjef, annonserer Nord universitet i en pressemelding.

    — Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede og utvikle rektors stab, en stab med veldig dyktige og dedikerte folk, og tilstedeværelse i hele Nords region, sier Pinnerød.

    Pinnerød satt som ordfører i Bodø kommune mellom 2015—2023 for Arbeiderpartiet. Hun har erfaring fra universitets- og høgskolesektoren fra før, og var tett på prosessen med universitetssøknad da Høgskolen i Bodø ble Universitetet i Nordland, nå Nord universitet.

    — Det er veldig moro å være tilbake på Nord universitet. Universitetet har et enormt viktig samfunnsoppdrag. Hver dag utgjør vi en forskjell for flere tusen studenter og ansatte i Trøndelag og Nordland. Jeg håper at min erfaring vil komme til nytte når vi skal løse samfunnsoppdraget framover, sier Pinnerød.

    Stillingen hadde ni søkere. Rektor Hanne Solheim Hansen er svært glad for å få med Pinnerød på laget.

    — Hun har allsidig og relevant erfaring som vil bli til stor nytte i rollen som stabssjef. Universitetet er i en spennende omstilling og Idas personlige egenskaper kommer godt med i de prosessene, sier Hansen.

    Ida Pinnerød er ny stabssjef ved Nord universitet

  • Nokut: To høgskoler må rette opp mangler

    Elise Lystad

    Etter tilsyn med kvalitetsarbeid har styret i Nokut vedtatt at Høgskolen Barratt Due og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole må rette opp mangler i sitt systematiske kvalitetsarbeid.

    — Komiteen trekker fram at det skjer mye godt kvalitetsarbeid ved begge høgskolene, men at de samtidig har noe de må rette opp for å få godkjent, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje i en uttalelse på Nokut sin nettside.

    Begge høgskoler får en frist på et år til å rette opp, i tråd med vurderingene til den sakkyndige komiteen. Kvalitetsarbeidet bør bli tilpasset størrelsen og egenartet til høgskolene, og det påpekes at begge høgskolene har rom til å forenkle kvalitetssystemene sine.

    Ved Barratt Due ser komiteen at fagmiljøet ikke har tilstrekkelig med tid til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det har også høgskolen avdekket, men ikke fått rettet opp innen rimelig tid. I tillegg ser ikke komiteen en tydelig systematikk i høgskolens ordninger for å kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller krav til akkreditering.

    Norsk Gestaltinstitutt Høyskole har de siste årene fått på plass et godt kvalitetssystem for å sikre og videreutvikle kvalitet i utdanning. De kan dog ikke dokumentere kvalitetsarbeid som har vært utført før studieåret 2022/23.

  • Får 5 millioner til samarbeid med Palestina

    Elise Lystad

    VID skal samarbeide med to universiteter og et sykehus i Palestina om utdanning, praksis og forskning.

    — Jeg er veldig glad, og også litt rørt. Jeg var selv student ved Bethlehem University før jeg kom til Norge, så det er veldig fint å kunne bidra med noe tilbake, sier førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap, Amin Amro, i en pressemelding fra VID Vitenskapelige høgskole.

    Amro leder et prosjekt som får fem millioner fra Norpart, et program under HK-Dir som blant annet støtter langsiktige akademiske samarbeid internasjonalt. Målet for prosjektet er å forbedre omsorg for pasienter med alvorlige kroniske sykdommer, blant annet ved bruk av VR-teknologi, altså virtuell virkelighet.

    — Vi skal lage ulike scenarier i VR fra både Norge og Palestina. Det gir studentene mulighet til å øve på pasientbehandling i ulike kontekster, sier Amro.

    Hvis situasjonen i Gaza endres, kan utveksling for opptil 24 masterstudenter bli aktuelt. Prosjektet starter i slutten av 2024 og varer fram til 2028. Prosjektet er et samarbeid mellom VID, Bethlehem University i Bethlehem, Al-Aqsa University på Gaza og Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem.

    Prosjektet som nå får midler bygger på et pågående Erasmus+ prosjekt i Palestina. Her fra et besøk i Palestina i mai 2023. Fra venstre: Trine Oksholm, Mariam Awad (Bethlehem University), Amin Amro, Elin Overaa Eriksen og Sidsel Ellingsen.

  • UiT inngår samarbeid med næringsliv

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet inngår et strategisk samarbeid med Kupa, et innovasjons- og konsulentselskap.

    — Vi må være et så attraktivt lærested at langt flere enn nordlendinger vil studere hos oss. Vi må rett og slett være bedre enn alle andre steder, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen til Harstad Tidende.

    Hensikten med avtalen er å skape koblinger til næringslivet. Kupa vil dermed få en viktig rolle når UiT skal spisse utdanning mot de yrkene som næringslivet trenger.

    — Jeg er overbevist at gjennom denne avtalen skal vi få til koblingen mellom bedriftene og akademia som er så viktig for å utdanne de folkene som fremtidens arbeidsliv trenger, sier Olsen.

  • Sintefsjef vinner internasjonal klimapris

    Elise Lystad

    Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef, mottok Green Award under GHGT-konferansen i Canada. Mølnik leder Norwegian CCS Research Center, der CCS står for CO₂-fangst, -transport og -lagring.

    — Jeg er stolt og ydmyk for å motta denne utmerkelsen. Prisen anerkjenner Sintef og NTNUs lange historie innen CCS, satsingen til myndighetene og vår fremoverlente industri. Menneskene som jobber med dette, er dypt engasjert og dyktige, sier Mølnvik i en pressemelding.

    Prisen fikk Mølnvik på Green House Gas Technology (GHGT)-konferansen i Canada i forrige uke.

    — Mona Mølnvik har gjennomført og ledet fremragende CCS-forskning i mer enn 20 år. Dette har hun gjort med en helhetlig tilnærming for å levere resultater av høy kvalitet som bidrar til å akselerere implementeringen av CCS, sier Tim Dixon, direktør og daglig leder av IEAGHG, som er organisasjonen bak konferansen.

    Green Award er den høyeste utmerkelsen som deles ut på GHGT-konferansen, og gis til noen som har gjort en betydelig innsats innen CO₂-fjerning, -lagring og -utnyttelse.

    Mona Mølnvik, forskningssjef i Sintef, vinner internasjonal klimapris

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS