Debatt ● Sonia Muñoz Llort, Vebjørn Tandberg og Inger Kjersti Lindvig

Tilrettelegging for voksne studenter er viktig for ­kvalitet og inkludering 

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig.

— Vi mener derfor at det er på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar vårt samfunnsansvar på alvor og viser med handlinger at inkludering skal være en systematisk og strukturert institusjonell satsing på tvers av fakulteter, institutter og studier, skriver forfatterne.
Sonia Muñoz Llort
Førstelektor i spesialpedagogikk Sonia Muñoz Llort
Universitetslektor i spesialpedagogikk Vebjørn Tandberg
Inger Kjersti Lindvig
Dosent i spesialpedagogikk/­sosialpedagogikk Inger Kjersti Lindvig
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste ukene har en av våre studenter ved Universitetet i Sørøst- Norge stått fram med sine erfaringer knyttet til det de opplever som manglende inkluderende undervisning ved vår utdanningsinstitusjon. Det er oppløftende at vi har studenter som tydeliggjør sine forventninger om inkluderende undervisning og studieløp ved universitetet og hvordan de ytrer seg når det gjelder ivaretakelse av sine rettigheter og betydningen dette har for arbeidet med å skape en utdanning av høy kvalitet. 

Som vitenskapelige ansatte ønsker vi å bidra til å realisere USN sitt arbeid med å ivareta mangfold av studenter og fremme likestilling og inkludering. Dette er forankret i Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering ved Universitetet i Sørøst-Norge 2022-2025 (Likestillings- og inkluderingsutvalget (2020) og Universell utforming av undervisning ved USN (Universitetet i Sørøst-Norge (2023). 

 Vi ønsker med denne kronikken å fremheve to viktige temaer i denne sammenhengen. Den første er betydningen av å inkludere funksjonshemmede studenter i høyere utdanning, og den andre er viktigheten av spesialpedagogikk som fagfelt for å bidra til god tilrettelegging for unge og voksne funksjonshemmede, kroniske syke og sårbare studenter i våre universiteter og høgskoler.

Inkludering av funksjonshemmede i høyere utdanning har en relativt kort historie i Norge. Det har vært arbeidet med å inkludere mennesker med forskjellige bakgrunn uavhengig av kjønn, språk, statsborgerskap eller klassebakgrunn. Men vi har ikke kommet like langt når det gjelder det å fremme inkludering av funksjonshemmede på universiteter og høgskoler. 

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis som bærende element i utdanningsvirksomheten. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig. 

Vi mener derfor at det er på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar vårt samfunnsansvar på alvor og viser med handlinger at inkludering skal være en systematisk og strukturert institusjonell satsing på tvers av fakulteter, institutter og studier. I tillegg er det høyst nødvendig å arbeide kontinuerlig med kompetanseutvikling av både vitenskapelig og administrativt ansatte i det som har med inkludering og tilrettelegging for studenter slik at vi sikrer god utdanningskvalitet i våre utdanninger. 

Ut fra et faglig ståsted og basert på vår profesjonsfaglig kompetanse vet vi at inkluderende krever mer kompetanse enn vanlig universell utforming av IKT systemer.

Kanskje må vi i større grad enn hva som er tilfelle i dag tørre å utfordre vårt eget syn på funksjonshemming og samtidig jobbe mer målbevisst med å anvende allerede eksisterende spesialpedagogisk kompetanse, skaffe oss bedre verktøy og ikke minst samarbeidsavtaler med andre fagrelevante instanser som har kunnskap, kompetanse, og velferdsytelser som er av betydning om vi skal lykkes med å sikre god tilrettelegging og inkluderende utdanning med alt det innebærer gjennom et studieløp. 

Vi har nå en god mulighet til å ta på alvor studenter som er modige nok til å stå frem med sine erfaringer (...).

Llort, Tandberg og Lindvig

Dette er noe vi som utdanningsinstitusjon må gjøre som et felleskap bestående av rektorat, øvrig ledelse, alle fag- og administrativt tilsatte og selvsagt studentene. Vi har nå en god mulighet til å ta på alvor studenter som er modige nok til å stå frem med sine erfaringer, der de utfordrer oss til å arbeide målrettet og proaktivt med å realisere våre egne formulerte intensjoner, vedtatte strategier og handlingsplaner. 

Studentene er slik sett våre medspillere i det å styrke studiekvaliteten for alle våre studenter ved å ta på alvor det funksjonsmangfoldet de representerer.

Vi mener at spesialpedagogikk som fagfelt og ansatte med dette viktige kompetansebærende perspektiv, bør anvendes i større grad enn det som er tilfelle i dag om vi skal få til inkludering i høyere utdanning. Tradisjonelt sett erfarer vi at mange gjerne forstår spesialpedagogikk nærmest som et synonym til spesialundervisning i grunnskole. Dette er en snever og høyst utdatert forståelse av spesialpedagogikk, og langt fra det som det rent faktisk undervises i og om i våre spesialpedagogiske utdannings- og studietilbud. 

Spesialpedagogikk som fagfelt og slik det undervises ved noen av våre faggrupper på Universitetet i Sørøst-Norge, har et tydelig preg av tilrettelegging og inkludering av funksjonshemmede i et livsløpsperspektiv og dette forstått som en menneskerettighet. Følgelig er det viktig at vitenskapelige ansatte med spesialpedagogikk som profesjonsfaglig kompetanse kanskje i større grad enn det som er tilfellet i dag benyttes i arbeidet med å utvikle USN i retning av et inkluderende universitet som favner funksjonsmangfold av studenter på en slik måte at de erfarer seg inkludert som de ressursene de er og med de behov de måtte ha for tilrettelegging av forskjellige slag.

Det å skape inkluderende universiteter for funksjonshemmede, nevrodivergente, kroniske syke og sårbare studenter er ikke et valg, men en rettighet vi kan være med på å skape sammen.

meninger tilrettelegging sonia muñoz llort universitetet i sørøst-norge inger kjersti lindvig debatt vebjørn tandberg inkludering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS