Tilrettelegging for voksne studenter er viktig for ­kvalitet og inkludering 

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste ukene har en av våre studenter ved Universitetet i Sørøst- Norge stått fram med sine erfaringer knyttet til det de opplever som manglende inkluderende undervisning ved vår utdanningsinstitusjon. Det er oppløftende at vi har studenter som tydeliggjør sine forventninger om inkluderende undervisning og studieløp ved universitetet og hvordan de ytrer seg når det gjelder ivaretakelse av sine rettigheter og betydningen dette har for arbeidet med å skape en utdanning av høy kvalitet. 

Som vitenskapelige ansatte ønsker vi å bidra til å realisere USN sitt arbeid med å ivareta mangfold av studenter og fremme likestilling og inkludering. Dette er forankret i Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering ved Universitetet i Sørøst-Norge 2022-2025 (Likestillings- og inkluderingsutvalget (2020) og Universell utforming av undervisning ved USN (Universitetet i Sørøst-Norge (2023). 

Debatt ● Bardal, Borgen, Samnøy, Berg og Evensen

Å tørre å spørre er det viktigste i arbeid med individuell tilrette­legging i høyere utdanning

 Vi ønsker med denne kronikken å fremheve to viktige temaer i denne sammenhengen. Den første er betydningen av å inkludere funksjonshemmede studenter i høyere utdanning, og den andre er viktigheten av spesialpedagogikk som fagfelt for å bidra til god tilrettelegging for unge og voksne funksjonshemmede, kroniske syke og sårbare studenter i våre universiteter og høgskoler.

Inkludering av funksjonshemmede i høyere utdanning har en relativt kort historie i Norge. Det har vært arbeidet med å inkludere mennesker med forskjellige bakgrunn uavhengig av kjønn, språk, statsborgerskap eller klassebakgrunn. Men vi har ikke kommet like langt når det gjelder det å fremme inkludering av funksjonshemmede på universiteter og høgskoler. 

Fortsatt er det slik at god inkluderingspraksis kan variere mye alt etter hvordan fagmiljøer med fagansatte og ledere har forankret en slik praksis som bærende element i utdanningsvirksomheten. God inkluderingspraksis ser også i stor grad ut til å være personavhengig. 

Debatt ● Steinar Vikholt og Hege Malene Ulstein

Døv i høyere utdanning? Vær klar for å kjempe!

Vi mener derfor at det er på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar vårt samfunnsansvar på alvor og viser med handlinger at inkludering skal være en systematisk og strukturert institusjonell satsing på tvers av fakulteter, institutter og studier. I tillegg er det høyst nødvendig å arbeide kontinuerlig med kompetanseutvikling av både vitenskapelig og administrativt ansatte i det som har med inkludering og tilrettelegging for studenter slik at vi sikrer god utdanningskvalitet i våre utdanninger. 

Ut fra et faglig ståsted og basert på vår profesjonsfaglig kompetanse vet vi at inkluderende krever mer kompetanse enn vanlig universell utforming av IKT systemer.

Kanskje må vi i større grad enn hva som er tilfelle i dag tørre å utfordre vårt eget syn på funksjonshemming og samtidig jobbe mer målbevisst med å anvende allerede eksisterende spesialpedagogisk kompetanse, skaffe oss bedre verktøy og ikke minst samarbeidsavtaler med andre fagrelevante instanser som har kunnskap, kompetanse, og velferdsytelser som er av betydning om vi skal lykkes med å sikre god tilrettelegging og inkluderende utdanning med alt det innebærer gjennom et studieløp. 

Dette er noe vi som utdanningsinstitusjon må gjøre som et felleskap bestående av rektorat, øvrig ledelse, alle fag- og administrativt tilsatte og selvsagt studentene. Vi har nå en god mulighet til å ta på alvor studenter som er modige nok til å stå frem med sine erfaringer, der de utfordrer oss til å arbeide målrettet og proaktivt med å realisere våre egne formulerte intensjoner, vedtatte strategier og handlingsplaner. 

Studentene er slik sett våre medspillere i det å styrke studiekvaliteten for alle våre studenter ved å ta på alvor det funksjonsmangfoldet de representerer.

Vi mener at spesialpedagogikk som fagfelt og ansatte med dette viktige kompetansebærende perspektiv, bør anvendes i større grad enn det som er tilfelle i dag om vi skal få til inkludering i høyere utdanning. Tradisjonelt sett erfarer vi at mange gjerne forstår spesialpedagogikk nærmest som et synonym til spesialundervisning i grunnskole. Dette er en snever og høyst utdatert forståelse av spesialpedagogikk, og langt fra det som det rent faktisk undervises i og om i våre spesialpedagogiske utdannings- og studietilbud. 

Debatt ● Anne Hege Strand og Gunn Enli

Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby

Spesialpedagogikk som fagfelt og slik det undervises ved noen av våre faggrupper på Universitetet i Sørøst-Norge, har et tydelig preg av tilrettelegging og inkludering av funksjonshemmede i et livsløpsperspektiv og dette forstått som en menneskerettighet. Følgelig er det viktig at vitenskapelige ansatte med spesialpedagogikk som profesjonsfaglig kompetanse kanskje i større grad enn det som er tilfellet i dag benyttes i arbeidet med å utvikle USN i retning av et inkluderende universitet som favner funksjonsmangfold av studenter på en slik måte at de erfarer seg inkludert som de ressursene de er og med de behov de måtte ha for tilrettelegging av forskjellige slag.

Det å skape inkluderende universiteter for funksjonshemmede, nevrodivergente, kroniske syke og sårbare studenter er ikke et valg, men en rettighet vi kan være med på å skape sammen.

Debatt ● Dawit Shawel Abebe

Innvandrere og minoriteter er kraftig underrepresentert i forskning