Debatt ● Frederick p. N. Howard

Vi trenger et sterkt nasjonalt fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket, ekstraordinær støtte de første årene, mener Frederick Howard. Denne skal trenger en basisfinansiering som reflekterer utdanningens spesielle behov og sikrer langsiktig drift.

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket ekstraordinær støtte de første årene, mener Frederick P. N. Howard.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge trenger en nasjonal skole for film, spill og TV for å stå imot kulturell dominans utenfra og vi trenger en troverdig nasjonal kultur og medieproduksjon som en del av beredskapen. I en tid der skjerm og lyd utgjør en stadig større del av hverdagen til folk flest, må både myndighetene og Høgskolen i Innlandet prioritere vår nasjonale utdanning og forskning på disse feltene – og det til tross for stramme økonomiske rammer og intern kniving om midlene. Medieinnhold opptar gjennomsnittsnordmenn over 100 000 timer i løpet av et liv og er en vesentlig del av folkets nasjonale bevissthet, beredskap og kultur.

Den omstridte fusjonen som i høst samlet film-, spill- og TV-utdanningene ved HINN, danner nå et «superfakultet» med et unikt potensial til å styrke Norges audiovisuelle utdanning. Det var iallfall hensikten til styret og rektor Svenkerud da de presset sammenslåingen gjennom. Men med endringene i finansieringsmodellen kan dette bli et underfinansiert prosjekt der de verste dommedagsprofetene får rett. For det nye fakultetet er trolig det som er mest risikoutsatt i den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning, til tross for både lovnader og gode intensjoner.

Konstruktive fusjoner krever gjerne investeringer i starten for å lykkes. Samordning av stab, teknologi og lokalisering er ikke gjort i en håndvending. Selv om driften kan rasjonaliseres og kvaliteten økes på sikt, vil det kreve politisk vilje og økonomisk støtte nå om vi skal lykkes med å etablere et samlokalisert, robust og bærekraftig fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst i Innlandet. Gjennom Den norske filmskolen arver fakultetet et unikt nasjonalt mandat, og utviklingsavtalen med departementet nevner derfor fagområdene særskilt.

Utsynsmeldingen nevner riktignok ikke kunst og mediefagene spesielt, men jeg har vanskelig for å tro at intensjonen var å la små samfunnskritiske fagmiljø forvitre for å spare 50 millioner i året.

Frederick p. N. Howard

Den nye modellen skaper utfordringer for små spesialiserte utdanninger som den norske film-, spill- og TV-skolen. Tidligere fikk filmutdanningen og deler av TV-skolen særfinansiering som en «kategori A»-utdanning, noe som tok høyde for de høye kostnadene til teknisk utstyr og små klasser. I dag er fokuset på effektivitet og antall uteksaminerte kandidater, med større frihet for institusjonene til selv å fordele midler. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til behovene i en profilert kunst- og medieutdanning, som krever praksisnære læringsmiljøer og moderne utstyr. Om finansieringen ikke reflekterer behovene, kan vi risikere svekket kvalitet i utdanningen og med det redusert kvalitet i morgendagens audiovisuelle kultur og medier. Utsynsmeldingen nevner riktignok ikke kunst og mediefagene spesielt, men jeg har vanskelig for å tro at intensjonen var å la små samfunnskritiske fagmiljø forvitre for å spare 50 millioner i året.

Den norske film-, spill- og TV-skolen har en sentral rolle i å forme nasjonens kulturarv. Vi utdanner kunstnere og fagfolk som rapporterer, skaper fortellinger og formidler verdier og historier som både speiler og utfordrer samfunnet. Våre studenter blir morgendagens historiefortellere og produsenter som bidrar til en felles identitet og et kollektivt selvbilde for nasjonen. Audiovisuelle medier, fra film til dataspill, representerer grunnpilarer i vår kulturarv og styrker nasjonsbyggingen. Fra kinoenes rolle som «kulturelle katedraler» til NRKs samlende stemme etter krigen, har audiovisuelle medier gitt oss fellesskap og er hver dag som går nasjonsbyggende. I dag gir også dataspill og digitale medier nye generasjoner mulighet til å utforske og forsterke sin norske identitet, med alt fra e-sport til spill som bygger på folkeminner, etikk og norsk natur. Å bygge sterke utdanninger innen film, spill og TV sikrer at Norge har en kreativ sektor som kan møte fremtidens utfordringer. I krisetider gir kultur oss både mestring og håp, og medieutdanningene bidrar dermed til samfunnets motstandsdyktighet og vår evne til å navigere en kompleks verden. Behovet for kommunikasjonseksperter er akutt i en tid hvor falske nyheter, svak kildekritikk, KI og hybride trusler dominerer medier og valg.

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket, ekstraordinær støtte de første årene. Vi trenger en basisfinansiering som reflekterer utdanningens spesielle behov og sikrer langsiktig drift, både gjennom stabile driftsmidler og anerkjennelse av det lille fakultetets unike plass i samfunnet. Videre må staten og HINN sikre den faglige autonomien, slik at skolene kan bevare sin profil og fortsatt tilby utdanning på høyeste kunstneriske og vitenskapelige nivå. Regjeringen, kommunene og det nye universitetet har et nasjonalt ansvar – ikke bare for å sikre fakultetets økonomi, men for å forstå hva det representerer for norsk kultur og vår evne til å møte fremtiden med en sterk og levedyktig audiovisuell sektor. Dette er en investering som vil betale seg i generasjoner.

La oss investere i morgendagens historiefortellere og medieledere. La oss gi dem kunnskapen til å bevare vår felles kulturarv, våre verdier og kvaliteten i våre medier.

 

Powered by Labrador CMS