Debatt ● Frederick p. N. Howard

Vi trenger et sterkt nasjonalt fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket, ekstraordinær støtte de første årene, mener Frederick Howard. Denne skal trenger en basisfinansiering som reflekterer utdanningens spesielle behov og sikrer langsiktig drift.

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket ekstraordinær støtte de første årene, mener Frederick P. N. Howard.
Frederick P. N. Howard
Filmprodusent, stipendiat og mangeårig fakultetsrådsmedlem for Virke ved Den norske Filmskolen Frederick P. N. Howard
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge trenger en nasjonal skole for film, spill og TV for å stå imot kulturell dominans utenfra og vi trenger en troverdig nasjonal kultur og medieproduksjon som en del av beredskapen. I en tid der skjerm og lyd utgjør en stadig større del av hverdagen til folk flest, må både myndighetene og Høgskolen i Innlandet prioritere vår nasjonale utdanning og forskning på disse feltene – og det til tross for stramme økonomiske rammer og intern kniving om midlene. Medieinnhold opptar gjennomsnittsnordmenn over 100 000 timer i løpet av et liv og er en vesentlig del av folkets nasjonale bevissthet, beredskap og kultur.

Den omstridte fusjonen som i høst samlet film-, spill- og TV-utdanningene ved HINN, danner nå et «superfakultet» med et unikt potensial til å styrke Norges audiovisuelle utdanning. Det var iallfall hensikten til styret og rektor Svenkerud da de presset sammenslåingen gjennom. Men med endringene i finansieringsmodellen kan dette bli et underfinansiert prosjekt der de verste dommedagsprofetene får rett. For det nye fakultetet er trolig det som er mest risikoutsatt i den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning, til tross for både lovnader og gode intensjoner.

Konstruktive fusjoner krever gjerne investeringer i starten for å lykkes. Samordning av stab, teknologi og lokalisering er ikke gjort i en håndvending. Selv om driften kan rasjonaliseres og kvaliteten økes på sikt, vil det kreve politisk vilje og økonomisk støtte nå om vi skal lykkes med å etablere et samlokalisert, robust og bærekraftig fagmiljø for audiovisuelle medier og kunst i Innlandet. Gjennom Den norske filmskolen arver fakultetet et unikt nasjonalt mandat, og utviklingsavtalen med departementet nevner derfor fagområdene særskilt.

Utsynsmeldingen nevner riktignok ikke kunst og mediefagene spesielt, men jeg har vanskelig for å tro at intensjonen var å la små samfunnskritiske fagmiljø forvitre for å spare 50 millioner i året.

Frederick p. N. Howard

Den nye modellen skaper utfordringer for små spesialiserte utdanninger som den norske film-, spill- og TV-skolen. Tidligere fikk filmutdanningen og deler av TV-skolen særfinansiering som en «kategori A»-utdanning, noe som tok høyde for de høye kostnadene til teknisk utstyr og små klasser. I dag er fokuset på effektivitet og antall uteksaminerte kandidater, med større frihet for institusjonene til selv å fordele midler. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til behovene i en profilert kunst- og medieutdanning, som krever praksisnære læringsmiljøer og moderne utstyr. Om finansieringen ikke reflekterer behovene, kan vi risikere svekket kvalitet i utdanningen og med det redusert kvalitet i morgendagens audiovisuelle kultur og medier. Utsynsmeldingen nevner riktignok ikke kunst og mediefagene spesielt, men jeg har vanskelig for å tro at intensjonen var å la små samfunnskritiske fagmiljø forvitre for å spare 50 millioner i året.

Den norske film-, spill- og TV-skolen har en sentral rolle i å forme nasjonens kulturarv. Vi utdanner kunstnere og fagfolk som rapporterer, skaper fortellinger og formidler verdier og historier som både speiler og utfordrer samfunnet. Våre studenter blir morgendagens historiefortellere og produsenter som bidrar til en felles identitet og et kollektivt selvbilde for nasjonen. Audiovisuelle medier, fra film til dataspill, representerer grunnpilarer i vår kulturarv og styrker nasjonsbyggingen. Fra kinoenes rolle som «kulturelle katedraler» til NRKs samlende stemme etter krigen, har audiovisuelle medier gitt oss fellesskap og er hver dag som går nasjonsbyggende. I dag gir også dataspill og digitale medier nye generasjoner mulighet til å utforske og forsterke sin norske identitet, med alt fra e-sport til spill som bygger på folkeminner, etikk og norsk natur. Å bygge sterke utdanninger innen film, spill og TV sikrer at Norge har en kreativ sektor som kan møte fremtidens utfordringer. I krisetider gir kultur oss både mestring og håp, og medieutdanningene bidrar dermed til samfunnets motstandsdyktighet og vår evne til å navigere en kompleks verden. Behovet for kommunikasjonseksperter er akutt i en tid hvor falske nyheter, svak kildekritikk, KI og hybride trusler dominerer medier og valg.

Det nye film, spill- og TV-fakultetet trenger en øremerket, ekstraordinær støtte de første årene. Vi trenger en basisfinansiering som reflekterer utdanningens spesielle behov og sikrer langsiktig drift, både gjennom stabile driftsmidler og anerkjennelse av det lille fakultetets unike plass i samfunnet. Videre må staten og HINN sikre den faglige autonomien, slik at skolene kan bevare sin profil og fortsatt tilby utdanning på høyeste kunstneriske og vitenskapelige nivå. Regjeringen, kommunene og det nye universitetet har et nasjonalt ansvar – ikke bare for å sikre fakultetets økonomi, men for å forstå hva det representerer for norsk kultur og vår evne til å møte fremtiden med en sterk og levedyktig audiovisuell sektor. Dette er en investering som vil betale seg i generasjoner.

La oss investere i morgendagens historiefortellere og medieledere. La oss gi dem kunnskapen til å bevare vår felles kulturarv, våre verdier og kvaliteten i våre medier.

 

hinn frederick p. n. howard den norske filmskolen debatt innlandet meninger fusjon
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS