Språkvask
Stipendiaten måtte betale språkvask av egen lomme for å få publisere
Da forlaget stilte krav om språkvask, måtte stipendiaten betale fra egen lomme. — Ikke noe krav om å publisere, svarer UiT.
![UiT-stipendiat Håkon Endal reagerer på at han måtte betale språkvasken av egen lomme, selv om det var midler igjen på prosjektet. Bilde av Håkon Endal, sittende på en plen, i solen.](https://image.khrono.no/940965.webp?imageId=940965&width=960&height=548&format=jpg)
— Det er først og fremst en belastning, sier Håkon Endal, barnesykepleier og stipendiat ved Institutt for helse og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet.
Han viser til det han mener er en nedlatende holdning overfor doktorgradsstipendiater og deres forskning ved universitetet.
Bakgrunnen er noe så enkelt som en språkvask av en av hans vitenskapelige artikler i forbindelse med publisering. En språkvask som Endal måtte betale 5500 kroner fra egen lomme for, til tross for at han fortsatt hadde igjen driftsmidler til doktorgradsprosjektet sitt.
Spagetti-oppskrifter til besvær
Begrunnelsen fra UiT, som Khrono også har sett, for hvorfor dette ikke kunne refunderes var todelt, forteller Endal. For det første mener de at universitetets egen digitale språkvask ved hjelp av kunstig intelligens, kjent som ChatUiT, er bra nok. Det er Endal uenig i.
— Den er ikke god nok. Den ser ikke helheten og må mates avsnitt for avsnitt. Etter hvert går den lei av oppgaven sin og begynner å endre. En kollega opplevde at den plutselig begynte med spagetti-oppskrifter, sier han og legger til at språkvasken han betalte for var et krav fra forlaget, uavhengig av om teksten var kunstig vasket på forhånd.
Den andre delen av forklaringen var at det ikke er krav om at det skal publiseres vitenskapelige artikler under doktorgraden, fortsetter Endal.
— Det å skrive vitenskapelige tekster er jo det hele doktorgraden handler om. Men hvem er det vi forsker for, hvis det ikke skal publiseres? Det er bortkastede ressurser og uetisk overfor de som inkluderes i forskningen.
— En ting er at det går utover min private økonomi, og lønnen som stipendiat er jo i utgangspunktet ikke så høy, men det argumentet med at vi ikke trenger å publisere, oppleves som en nedlatende holdning. Vi er «bare stipendiater» liksom.
Å publisere, eller ikke å publisere …
Instituttleder Laila Arnesdatter Hopstock sier til Khrono at instituttet i dialog med forskningsgruppe- og senterlederne har besluttet ikke å godkjenne bruk av midler til språkvask.
— Det har over tid blitt brukt store ressurser på språkvask. Samtidig som at instituttet er i en krevende økonomisk situasjon har innføringen av trygge KI-verktøy som ChatUiT gitt nye muligheter for arbeid med tekster, sier hun.
— Endal mener ChatUiT er for dårlig, og at argumentet om at det ikke er krav til publisering er uetisk og viser en nedlatende holdning til stipendiater?
— Vi har klare forventninger til at vår forskning skal publiseres slik at det kan komme samfunnet til gode. I fakultetets retningslinjer er det ikke krav til at inkluderte artikler i en doktorgradsavhandling skal være publisert, men som regel sendes en avhandling inn først når minst en av artiklene er publisert og de øvrige er i publiserbar form, sier Hopstock.
— Våre ansatte bruker nå KI-verktøy til arbeid med blant annet tekster. Vi har gjort oss gode erfaringer med ChatUiT til bruk i oversettelser.
— Liten respekt
Men språkvasken er bare siste ledd i en uforutsigbar økonomisk situasjon for stipendiaten.
Han forteller at beskjeden da han startet, var at han kom til å få 70.000 kroner hvert år i driftsmidler til prosjektet, noe han hadde planlagt etter. Men da ett år var gått, og det fantes planer for 70.000 per år, kom kontrabeskjeden: De 70.000 kronene skulle holde til hele stipendiatperioden.
Etter en stund gikk universitetet noe tilbake på dette og landet på at stipendiatene ved instituttet til Endal skulle få 30.000 kroner per år i driftsmidler. Endal selv hadde på dette tidspunktet planlagt et budsjett etter den opprinnelige avtalen, og fikk gjennom et krav om at instituttet måtte holde seg til det de først hadde lovet.
— Det er jo i utgangspunktet ikke rett fram å ta en doktorgrad, det er ganske krevende. Når man da møtes av en vanskelig administrasjon, og et byråkrati som overhodet ikke legger til rette for et strømlinjeformet utdanningsløp, så er det en stor belastning, sier Endal.
— Det sier jo noe om hvor liten respekt de har for oss når de gjør slike administrative endringer og forventer at vi skal få det med oss uten at de gir oss beskjed om det.
Beløpet på 70.000 dukker også opp i en styresak fra 2023, der universitetsstyret ved UiT vedtok en fordeling av budsjett for 2024 med setningen «De driftsmidlene som følger rekrutteringsstillingen (kr 70 000 per år per stilling), skal brukes ovenfor ansatte i denne stillingskategorien.»
Instituttleder Hopstock svarer at det uheldig at Endal har opplevd å ha fått motstridende informasjon om driftsmidler. Men:
— Økonomien styres av instituttet, og det kan komme endringer i løpet av en doktorgradsperiode avhengig av den øvrige økonomiske situasjonen på instituttet og fakultetet, sier hun.
Forhøyet risiko for lite publisering
I den oppdaterte risikomatrisen for universitetet, som ble presentert på et styremøte onsdag, pekes det på en forhøyet risiko for at publiseringsfrekvensen blant faglige årsverk er for lav, samt at for få stipendiater fullfører graden sin raskt nok.
— Behandlingen vi får, viser at de ikke ønsker å satse på stipendiater og forskerutdanningen. Det er veldig synd, spesielt for oss i helse- og omsorgsfag som jo scorer dårlig på publisering, at de ikke vil legge til rette for vi kan publisere, sier Endal.
Men den tilsynelatende motsetningen mellom frykten i risikovurderingene og beskrivelsene fra Endal, ser ikke instituttlederen.
— Det er viktigst at vi har god kvalitet på det som publiseres, ikke at det kommer ut mange publikasjoner. Det er derfor heller ikke et absolutt krav at doktorgradene skal bestå av publiserte artikler, sier Hopstock.
Endringslogg: Saken er rettet mandag 10. februar klokken 13:28. I den opprinnelige artikkelen sto det at driftsmidlene på 30.000 er per semester. Det riktige er at det er per år.