rettleiing

Ho bankar på hos stipendiatane om dei ikkje gir lyd frå seg

— Rettleiarar har makt, og det må me innsjå at me har, seier professor Åsta Haukås. Ho har tett oppfølging av stipendiatane sine — og dei leverer til normert tid.

Mona Hosseini (til venstre) er framleis stipendiat. Ho søkte seg til Bergen då ho såg korleis teamet til professor Åsta Haukås jobba. André Storto fekk jobb som førsteamanuensis før han hadde disputert.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

— Det trengst ein landsby for å oppdra ein forskar.

— Det er ingen menneskerett å vera rettleiar.

— Eg tok doktorgrad nærast som privatist.

— Eg tilrår ingen å verta stipendiat.

Dette er sitat henta frå nokre av sakene Khrono har skrive om å vera stipendiat. 

— Eg trudde eg hadde ein draumejobb då eg vart stipendiat. Men eg møtte mange stipendiatar som kjempa og som kjende seg åleine. Å vera stipendiat kan vera den beste delen av livet, men eg møtte menneske som grein på kontoret, seier Åsta Haukås, professor i framandspråksdidaktikk ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen (UiB).

UiB-professoren gjer no sitt for at det skal vera nokre gode stipendiatår ved universitetet.

Haukås understrekar at ho trur rettleiarar vil det beste for stipendiatane. Men mange av dei sit for lenge og ventar på teksten som skal koma.

— Så då eg skulle verta rettleiar bestemte eg meg for at eg ikkje ville gjera det på denne måten.

Små mål og meistring

Khrono møter Åsta Haukås, André Storto og Mona Hosseini ein førjulsdag i Bergen. 

Storto er ferdig disputert og fekk stilling som førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet allereie før han hadde levert avhandlinga si. Hosseini er tidleg i sitt doktorgradsløp. 

Den tredje uteksaminerte stipendiaten Haukås har rettleia ved UiB, Irina Tiurikova, er heime med fersk baby, medan den fjerde, Raees Calafato, er førsteamanuensis ved Universitetet i Søraust-Noreg. 

Fire av dei fem Haukås har rettleia leverte avhandlinga si anten før normert tid eller på tida. Den siste kom òg i mål ikkje så lenge etter normert tid.

Det var saman med Storto og Tiurikova, som begge var knytt til Ungspråk-prosjektet, at Haukås utvikla modellen for rettleiing, med autonomi, meistring og tilhøyrsle som førande prinsipp. I korte trekk handlar det om stadige avklaringar, om små mål og meistring undervegs, om samarbeid og om å sjå kvarandre.

— Mange stipendiatar har til dømes aldri skrive ein vitskapeleg artikkel før. Me har gjort det slik at den første artikkelen stipendiatane skriv, skriv me saman. Me jobbar i same dokument, og teksten går fram og tilbake. Det er ikkje slik at eg har feilfrie og perfekte manus med ein gong, eg heller. Det kan vera godt å sjå for stipendiatane, seier professoren.

Å presentera på konferansar er òg noko dei først gjer saman, og dei snakkar om korleis ein faktisk skal skriva samandrag.

Inspirasjon frå medisin og realfag

Samarbeidet var noko Hosseini la merke til. Ho møtte Ungspråk-forskarane på ein konferanse, og vart imponert over måten dei jobba saman på. Hennar doktorgradsarbeid er ikkje knytt til same prosjektet, men ho seier at ho vart teken godt imot.

— Då eg kom til Bergen vart eg introdusert for teamet, og eg visste då med ein gong at det var andre som jobba med noko av det same som meg. Irina, som då var i innspurten med si avhandling, bad meg — ein fersking — om å lesa arbeidet hennar. Slik kjende eg at eg òg gjorde ein viktig jobb, og me fekk ein relasjon, seier Hosseini.

— Me vart ei mental støtte for kvarandre, for det vil alltid koma opp- og nedturar.

Inspirasjonen til denne måten å jobba på kjem frå medisin- og matematiske og naturvitskapelege fag. Innanfor humaniora er det framleis ein del stipendiatar som leverer avhandlinga si som ein monografi, men fleire og fleire skriv artikkelbasert.

— Haukås, brukar du ikkje meir tid enn du har i stillinga di når du rettleiar på denne måten?

— Jo, det gjer eg nok heilt sikkert. Men når me arbeider på denne måten er dette òg ein del av mi forsking.

— For meg har dette vore ein draumejobb, seier Storto, som leverte fem fagfellevurderte artiklar i løpet av stipendiatperioden.

— Det var ein fridom til å prøva, og det var ein fridom til å feila.

Turikova skildrar samarbeidet i kappa til avhandlinga si: «I personally believe that the Ungspråk project shall become a model for future PhD programs, as it involved true teamwork of all members of the research group at all stages».

Medvitne om makt

Haukås fortel at ho har presentert sin måte å rettleia på til kollegaer ved Det humanistiske fakultetet.

— Nokre sa at dei ikkje vil passa på stipendiatane, dei er vaksne menneske. Men me som er rettleiarar har makt, og stipendiatane er i ein sårbar situasjon. Eg meiner me må vera medvitne om at me har denne makta, seier Haukås.

— Eg trur mange rett og slett rettleiar slik dei sjølve vart rettleia.

Ho er oppteken av å ha tett kontakt med stipendiatane, og òg med masterstudentar når ho rettleiar dei.

— Åsta er tilgjengeleg, både på kontoret og på e-post. Ho svarar kjapt på alt, skryt Husseini.

— Ho sender òg gjerne e-postar av typen «hei, i dag jobbar eg med sånn og sånn, kva jobbar du med?».

— Eg bankar på dørene deira òg, svarar professoren.

— Stipendiatar vil fortelja ein rettleiar om det dei er stolte over. Men dersom det er periodar eg ikkje høyrer noko, så bankar eg på kontordøra. 

stipendiat nyheter veiledere åsta haukås veiledning universitetet i bergen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS