Nå blir det utdanning på masternivå også ved fagskolene

— Målet er flere hender og flere hoder på rett sted til rett tid, sa statsråd Sigrun Aasland da hun fredag presenterte fagskolemeldingen.

I den gir regjeringen fagskolene mulighet til å tilby høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå, formelt sett omtalt som nivå seks og sju i Nasjonalt kvalifikasjonsverk for livslang læring.

— Jeg er glad for at vi nå har funnet en god løsning for å tilby fagskoleutdanninger på et mer avansert nivå. De som tar yrkesfag på videregående, får nå flere muligheter i sin karrierevei videre, og enda flere muligheter til å spesialisere seg gjennom hele arbeidslivet, sier statsråden i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

fagskoler

Høyre-ja til at fagskolene får yrkesbachelor og utdanning på høyere nivå

Studenter og fagskoler feirer

Det høster jubel fra Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.

— I dag feirer fagskolestudentene at regjeringen bygger den yrkesfaglige søylen opp til bachelor og masternivå! Dette vil revolusjonere det norske utdanningssystemet, og endelig gi oss anerkjennelse for den kompetansen vi besitter. Vi har kjempet for dette i mange år, og det er et massivt lft for anerkjennelsen av praksis- og erfaringsbasert kompetanse, sier organisasjonens leder, Thea Tuset, i en pressemelding.

— For de av oss som har fagbrev og går på fagskole, åpner dette for nye karrieremuligheter. Ikke minst vil det gi arbeidslivet, velferdsstaten og industrien tilgang til spesialisert kompetanse fremtidens Norge trenger, sier hun.

Også i interesseorganisasjonen for de offentlige fagskolene i Norge, Høy, mottas beskjeden med glede. 

— Dette er en historisk mulighet til å styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og høyere yrkesfaglig utdanning. Dette bidrar til at studenter endelig får anerkjent kompetanse på det nivået utdanningen faktisk ligger, noe som er essensielt for å styrke fagfeltet og møte samfunnets behov for kompetente fagarbeidere, sier organisasjonens styreleder, Ketil Solbakke, i en pressemelding derfra. 

Etterspurt av mange

Endringen har vært etterspurt både av fagskolene, Landsorganisasjonen og den politiske opposisjonen. 

— Det har vært et krav fra fagskolene lenge å få et mer fullverdig utdanningsløp. Vi i Høyre vil at fagskolene skal ha mulighet til å koble seg på kategori 6 og 7, slik at de kan tilby en yrkesbachelor og en yrkesmaster, sa Høyres Henrik Asheim til Khrono på onsdag.

Men når det gjelder akkurat begrepene master og bachelor har Universitets- og høgskolerådet vært kritiske. Bachelor og master er begreper som hører til universitetene og høgskolene, og som er forbehold de forskningsbaserte utdanningene, har de sagt, og derfor må erfaringsbaserte utdanningene som fagskolene tilbyr få egne titler.

Det har de også fått med seg regjeringen på, som ikke bruker de to begrepene i meldingen.

— Dette er noe annet enn universitets- og høgskoleløpet. Dette er et praktisk løp. Det er et løp som dyrker fagskolenes særegenheter, men som skal ha samme nivå i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som bachelor og master, sa Aasland under presentasjonen.

Debatt ● Nasjonalt fagråd for digitale og kreative fag

Fagskolene mellom barken og veden

Større frihet, mer penger

Men selv om det er diskusjoner rundt titlene, er det i hvert fall én av universitets- og høgskolesektorens goder fagskolene får med denne meldingen: Mindre detaljstyring.

I meldingen skriver regjeringen at fagskolene vil få mer penger, og større frihet til å bruke pengene som de selv vil, noe som har vært kjent siden daværende statsråd Oddmund Hoel delte nyheten i midten av januar.

Friheten kommer gjennom overgang til rammetildelinger, mens økningen i inntekter kommer i form av en økning på 14 prosent av satsen for gjennomførte studiepoeng. I rene kroner utgjør det 16.000 kroner ekstra hver gang noen fullfører 60 studiepoeng.

— Vi vil gi fagskolene styrket finansiering og større handlingsrom. Med mindre detaljstyring av pengene vil fagskolene få større frihet og bedre forutsetninger for å tilpasse utdanningstilbudene til skiftende behov i arbeidslivet, og hva studentene etterspør, skrive Aasland i pressemeldingen.

Hun mener stortingsmeldingen vil gi fagskolene et løft.

— De er en juvel i utdanningssystemet vårt, som vi er helt avhengige av for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen. Fagskolene gir praksisnære og korte utdanninger som er tett på arbeidslivet, sier hun i pressemeldingen.

Ønsker økt grunnfinansiering 

Men mer penger til tross, i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, eller hovedsammenslutningen YS om du vil, er de ikke helt fornøyde med hvordan de nye pengene kommer til. 

— Det har aldri manglet politiske festtaler om hvor viktig fagskolenes rolle er for arbeidslivet. Det som har manglet er økt og forutsigbar finansiering. Uten det vil flere studenter måtte ta regningen på egen hånd, sier nestleder Lizzie Thorkildsen.

De ønsker en større grad av grunnfinansiering av fagskolene.

— Fagskolene kan forsyne arbeidslivet med nødvendig arbeidskraft, hvis de får rammene til det. Nå tar regjeringen noen skritt i denne retningen, men det er fortsatt langt igjen å gå, sier hun. 

Abelia ønsker diskusjon om fylkeskommunens rolle

I dag er det fylkeskommunene som deler ut tilskuddene til fagskolene, både de private og de offentlige.

Abelia peker på at det gir dem en uheldig dobbeltrolle, all den tid det også er de som eier de offentlige fagskolene.

— Derfor er det positivt at regjeringen vil diskutere fylkeskommunenes rolle i høyere yrkesfaglig utdanning. Vi har flere ganger påpekt den uheldige dobbeltrollen, sier Anja Johansen i Abelia, på vegne av de private fagskolene.

— I tillegg er det et problem at pengesatsen og tildelingskriteriene varierer stort fra fylke til fylke. Derfor trengs det en ytredning av finansieringen av hele fagskolesektoren, sier hun.

fagskolemeldinga

Frykter at regjeringa roter det til på oppløpssiden

Fem hovedgrep

Oppsummert lister regjeringen opp fem hovedgrep:

• Økte satser for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng.

• Mer handlingsrom gjennom rammetildeling av driftsmidler.

• Åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor- og masternivå.

• Legge fram et forslag om å endre fagskoleloven for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag.

• Bygge ut kapasiteten i tråd med kompetansebehovene i hele landet.

I tillegg vil regjeringen kartlegge behov for velferdstilbud for studenter, utrede kvalitetsbegrep. styrke tilsyn, ta initiativ til styrking av utdanningene og sikre muligheter for økt internasjonalt samarbeid, for å nevne noe.

De tidligere Hurdalskameratene i Senterpartiet, som vel kan tenkes å ha hatt både en og tre fingre borti skrivemaskinen under utarbeidelsen av meldingen, ser ikke overraskende stort sett fornøyde med innholdet i meldingen, men kommer også med et lite stikk:

— Vi er kritiske til at det kan ligge en undertone av akdemisk tankegang for fagskolene her, og vi vil understreke at fagskolene og yrkesfagenes egenart med erfaringsbasert kunnskap og et tydelig alternativ til akademisk utdanning må hegnes om og styrkes særskilt, sier Kjerstin Wøyen Funderud i en pressemelding.

Fagskolemeldingen

Lover at stortingsmelding kommer snart: — Ønsker å sette mitt preg på den

Vil ikke ha gratisprinsipp

I meldingen skriver regjeringen at den har vurdert om det bør innføres et gratisprinsipp i høyere yrkesfaglig utdanning.

Dette ønsker den ikke å gjøre, noe som begrunnes dels med at studentene i høyere yrkesfaglig utdanning ofte er i jobb mens de tar utdanningen, noe som gjør dem bedre i stand til å betale skolepenger enn andre. 

I tillegg pekes det på at det er behov for vekst i sektoren.

Dette får Rødt til å reagere.

— Gratisprinsippet er bærende i norsk utdanning, men tydeligvis ikke for studenter ved fagskolene. Vi har sett eksempler på eksplosjoner i studieavgifter, blant annet i Rogaland. Det må komme på plass tilstrekkelig finansiering om regjeringen skal nå sine ambisjoner, sier Rødts Hege Bae Nyholt, som er leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Et annet punkt som høster kritikk, er at regjeringen i meldingen bare vil utrede internasjonalisering. Fagskolestudentene sier at det for dem har vært viktig at utdanningene kobles til det europeiske systemet for studiepoeng, ECTS, noe som vil forenkle internasjonal utveksling både for studenter og arbeidstakere.

Men Aasland er ikke sikker på at det systemet er veien å gå.

— Vi holder på med en utredning nå, blant annet om hvorvidt veien til internasjonalisering er gjennom ECTS eller ikke. Det kan være, og det kan være det ikke er det. Vi må unngå å dra fagskolene mot en akademisering, sa hun under presentasjonen.