Debatt ● 99 tilsette ved Institutt for lærarutdanning, NTNU
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet
Vi vil på det aller sterkaste råde dykk til å revurdere dei oppseiingane som no er føreslegne, skriv tilsette ved ILU i eit ope brev til universitetsleiinga på ulike nivå.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi som jobbar ved Institutt for lærarutdanning (ILU) ved NTNU, har det siste året fått stadig tydelegare signal om at det kan bli aktuelt med oppseiingar for å få budsjettet til å gå i balanse. Onsdag 25.9.24 fekk fire fagseksjonar varselet dei lenge hadde frykta: Leiinga ved institutt og fakultet innstiller på at til saman femten tilsette i matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk skal seiast opp i løpet av det neste året.
Vi som skriv under dette opne brevet, vil sende ei tydeleg melding til institutt- og fakultetsleiing, så vel som til NTNU sentralt ved rektor Tor Grande: Vi vil på det aller sterkaste råde dykk til å revurdere dei oppseiingane som no er føreslegne.
Det er vi som driv med forsking og undervisning, sjølve kjerneverksemda ved eit universitet. Det er vi som utdannar framtidas høgt kompetente lærarar på alle nivå i norsk skule. Det er vi som hentar inn eksterne prosjektmiddel til å utvikle endå betre forsking og undervisning. Det er vi som publiserer banebrytande funn i vitskaplege artiklar. Det er vi som utviklar og formidlar kunnskap i tett kontakt med praksisfeltet.
Utan oss, ikkje noko universitet.
Samtidig som ei rekkje vitskapleg tilsette med dette kjenner seg usikre på om dei får stå i stillingane sine, merkar vi oss at administrativt tilsette tilsynelatande er skjerma frå nedbemanninga. Vi som skriv under dette brevet, strekar under at alle i administrative stillingar utfører viktige oppgåver. Ideelt sett ville vi hatt endå meir administrativ støtte for å kunna konsentrere oss om forsking og undervisning på ein effektiv måte. Poenget vårt er at i tider med ekstra tronge budsjett er det endå viktigare enn elles at leiarane våre evnar å prioritere kjerneoppgåvene til universitetet.
Og det verkar ikkje som at nokon har ein plan for korleis vi skal yte best mogleg forsking, undervisning, innovasjon og formidling i denne situasjonen.
99 ansatte ved ILU
NTNU gjer no det stikk motsette: Undervisningsressursen til kvart emne har vorte redusert. I innstillinga frå ILU-leiinga er det uklårt kvifor det ikkje er planlagt reduksjonar i administrative stillingar, inkludert leiarstillingar, all den tid kjerneverksemda blir ramma. Og det verkar ikkje som at nokon har ein plan for korleis vi skal yte best mogleg forsking, undervisning, innovasjon og formidling i denne situasjonen.
Eit anna problematisk punkt er at det nettopp er ILU sjølv som må stå for avgjerdene om kven som skal seiast opp. Dette set leiarar på nivå 4 (fagseksjonsleiarar) i ein umenneskeleg situasjon og gjer det svært vanskeleg å sikre habiliteten i oppseiingane.
Samtidig har det så langt vore stilt frå rektoratet. Vi er sterkt kritiske til at rektor Tor Grande ikkje har vist leiarskap i denne saka. I samband med utarbeidinga av ein ny visjon hevdar rektor at han vil ha ein diskusjon om kven NTNU skal vera. Akkurat dét er aller mest eit spørsmål om kva for menneske NTNU vel å halde på. Korleis stiller rektor seg til at det skjer oppseiingar ved enkeltinstitutt og -fakultet? Korleis høver dette med det fagre idealet om at vi skal vera «eitt NTNU»? Korleis kan rektor forsvara at vitskapleg tilsette må gå, så lenge NTNU som arbeidsgjevar har pengar til overs?
Vi forventar at universitetet sin høgste prioritet er at alle steinar blir snudde for at vitskapleg tilsette blir skjerma. Vi ventar også at leiarar på alle nivå anerkjenner dramatikken i situasjonen. Men som tilsette ved det NTNU tidlegare har smykka seg med som den største lærarutdanninga i Noreg, opplever vi at verken leiinga ved Samfunns- og utdanningsvitskapleg fakultet eller rektor har svara tydeleg på desse spørsmåla fram til no.
Korleis bør eit universitet i krise styrast? I sakspapira til møtet i lokalt samarbeidsutval (LOSAM) ved SU 4.10. blir det nemnt at NTNU her har snevra inn nedbemanningsprosessen til eitt institutt, trass i at det er NTNU som organisasjon som er arbeidsgjevar. Det blir legitimert med at «[d]ette har arbeidsgiver anledning til etter rettspraksis».
Dessverre er den defensive tonen symptomatisk for måten prosessen blir ført på. Her er det ingen positiv visjon for korleis NTNU skal bli eit best mogleg universitet, ingen framtidsretta manøvrar som seier noko om kva som er den viktigaste kompetansen, utover reint matematiske kapasitetsberekningar. I staden blir vi som tilsette bedne om å akseptere at NTNU her gjer det dei har juridisk rett til.
Men kva som er lov, er noko anna enn kva som er lurt. I ei tid der søkjartala til lærarutdanninga går drastisk ned, er det særs problematisk at NTNU vel å utarme nettopp ILU. Kutta i undervisningstid og i vitskapleg personale vil føre til dårlegare studiekvalitet, som igjen går ut over omdøme og dimed framtidig rekruttering. Vi er redde for at dette i verste fall vil tvinge fram nye oppseiingar om få år.
Vi som er vitskapleg tilsette — universitets- og førstelektorar, dosentar, førsteamanuensar og professorar — forventar at det blir gjort grep som gjer at vi kan utføre oppgåvene våre best mogleg. Å leggje opp til at vi skal knive oss imellom ved at kvar enkelt tilsett må argumentere for at hen har meir rett til å stå i jobb enn kollegaene sine, er det verste vi kan tenkje oss for eit arbeidsmiljø. No meir enn tidlegare er det akutt at NTNU vurderer om vi skal ta oss råd til rådgjevarar i Brüssel, eksterne marknadsføringskonsulentar, og oppgåver som genererer aukande behov for administrative støttestrukturar.
Kjære rektor, SU-dekanat og ILU-leiing: Det er ikkje for seint å vise at NTNU er eit universitet som veit å prioritere samfunnsoppdraget sitt når det verkeleg gjeld.
99 ansatte ved ILU
Kjære rektor, SU-dekanat og ILU-leiing: Det er ikkje for seint å vise at NTNU er eit universitet som veit å prioritere samfunnsoppdraget sitt når det verkeleg gjeld. Vi ønskjer at de svarar på følgjande spørsmål:
- Kva for utgiftspostar kan det vera aktuelt å kutte for å ta vare på dei femten stillingane som er føreslegne kutta ved ILU?
- Kva meiner de må prioriterast for at heile NTNU skal nå samfunnsoppdraget sitt på best mogleg måte?
- Kva vil NTNU gjera for å sørgje for å verne om kjerneverksemda forsking, undervisning, innovasjon og formidling i økonomisk tronge tider?
De har framleis tid til å vise samfunnet at NTNU er eit universitet som tek seg råd til å vera universitet.
Brevet er signert av følgjande tilsette ved Institutt for lærarutdanning:
Per Esben Svelstad, professor i norskdidaktikk
Signe Braut, universitetslektor i norskdidaktikk
Marion G. Stavsøien, universitetslektor i norskdidaktikk
Ingvild Hagen Kjørholt, professor i litteraturdidaktikk
Tina Louise Ringstad, førsteamanuensis i norskdidaktikk
Ann Sylvi Larsen, dosent i norskdidaktikk
Anette Louise Brekke, universitetslektor i norskdidaktikk
Yvonne Albrigtsen, universitetslektor i norskdidaktikk
Marte Helland Fiskvik, universitetslektor og stipendiat i norskdidaktikk
Brita Ramsevik Riksem, førsteamanuensis i norskdidaktikk
Hanne Theodorsen, universitetslektor i norskdidaktikk
Andre Midtskogseter Reite, universitetslektor og stipendiat i norskdidaktikk
Elin Strømman, førstelektor/phd i norskdidaktikk
Even Igland Diesen, førsteamanuensis i norskdidaktikk
Astrid Kufaas Morken, universitetslektor og stipendiat i norskdidaktikk
Leiv Inge Aa, professor i norskdidaktikk
Espen Hoff, universitetslektor og stipendiat i naturfagdidaktikk
Ivar Sørensen, universitetslektor i norskdidaktikk
Anette Yttereng, universitetslektor i yrkesfag
Eli Smeplass, førsteamanuensis i yrkespedagogikk
Per Overrein, førstelektor samfunnsfag
Sindre Dagsland, førsteamanuensis i norskdidaktikk
Cecilie Slinning Knudsen, universitetslektor og stipendiat i norskdidaktikk
Heidi Brøseth, førsteamanuensis i norskdidaktikk
Renate Banschbach Eggen, førsteamanuensis i KRLE
Annepetra R. Jenssen, førstelektor i kroppsøving
Øyvind Andersen Lundeby, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Arne Karlsen Amdal, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Anita Valenta, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Kristin Krogh Arnesen, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Eivind Kaspersen, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Reidun Persdatter Ødegaard, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Yvonne Grimeland, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Victoria Husby Søndbø, stipendiat i dansepedagogikk
Georgios Neokleous, professor i engelskdidaktikk
Eli-Anne Vongraven Eriksen, førsteamanuensis i religionsdidaktikk
Svein Arne Sikko, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Jørgen Klein, professor i samfunnsfag
Eline Drury Løvlien, førsteamanuensis i samfunnsfag
Anders Sanne, førstelektor i matematikkdidaktikk
Martin Øystese, universitetslektor i samfunnsfag
Øistein Gjøvik, førstelektor i matematikkdidaktikk
Sevil Sümer, professor i samfunnsfag
Hilde Storrøsæter, universitetslektor i samfunnsfag
Anne Rakstad Pettersen, universitetslektor i geografididaktikk
Eli Munkebye, professor i naturfagdidaktikk
Ellen M. Andersson, universitetslektor i naturfag
Christina Ådland Næss, førsteamanuensis i samfunnsfag
Guro Jørgensen, førsteamanuensis i samfunnsfag
Pernille Friis, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Øyvind Haugan Lien, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Karen Bauer, førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Tor Einar Bjørnhullet Bekken, førsteamanuensis i musikk
Emil Eliasson, universitetslektor i historiedidaktikk
Jean Bergane, stipendiat i samfunnsfagenes didaktikk
Torun S. Soknes, universitetslektor i samfunnsfag
Ingunn Ofte, førsteamanuensis i engelskdidaktikk
Anna Krulatz, professor i engelskdidaktikk
Liping Ding, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Lilith G. Rüschenpöhler, førsteamanuensis i kjemididaktikk
Trine E. Unander, førsteamanuensis i tekstil og bærekraft
Trond Risto, professor i samfunnsfag
Harald Bentz Høgseth, professor i kunst og håndverksdidaktikk
Kathinka Hveem Johannessen, universitetslektor i musikkdidaktikk
Annette Lykknes, professor i kjemididaktikk
Tove Grete Lie, førsteamanuensis samfunnsfag
Egil Reistadbakk, universitetslektor i musikk og musikkdidaktikk
Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag
Alyssa Magee Lowery, førsteamanuensis i barnelitteratur og unge elever
Jørund Aasetre, Professor i Samfunnsfag med spesialisering i geografi.
Maren Skjelstad Fredagsvik, førsteamanuensis i naturfagdidaktikk
John Magne Grindeland, førsteamanuensis i naturfag
Oddrun Marie Hovde Bråten, professor i religionsdidaktikk
Floor Kamphorst, førsteamanuensis i naturfagdidaktikk
Camilla Stabel Jørgensen, professor i religions- og livssynsdidaktikk
Yngve Skjæveland, professor i samfunnsfag
Stine H. Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk
Anne Grete Heimsjø, universitetslektor i naturfagdidaktikk
Benedikte Grimeland, førsteamanuensis i matematikk
Ingrid Rannem Semmingsen, universitetslektor i norskdidaktikk
Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk
Magne Brekke Rabben, førsteamanuensis i samfunnsfag
Borgny M. Knudsen, universitetslektor i pedagogikk
Vibeke Gilje Sanne, universitetslektor i pedagogikk
Trygve Kvithyld, førstelektor i norskdidaktikk
Ingrid Elnan, universitetslektor og stipendiat i kroppsøving
Reidun Heggem, førsteamanuensis samfunnsfag
Jørn Ove Asklund, universitetslektor matematikk
Linda Sandmark, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Maria I.M. Febri, førsteamanuensis i naturfag
Helena Bichão, førsteamanuensis i naturfag
Lars Unstad, førsteamanuensis i religionsdidaktikk
Oda Tingstad Burheim, universitetslektor i matematikkdidaktikk
Randi Farstad, universitetslektor i norskdidaktikk
Jan Tore Malmo, førsteamanuensis i naturfag
Jardar Cyvin, dosent i naturfag
Stine Johansen Utler, universitetslektor og stipendiat i samfunnsfagdidaktikk
Elisabeth Inge Romijn, førsteamanuensis i naturfag
Kjersti Eggen Dahl, universitetslektor i samfunnsfag