Institutt for lærerutdanning

NTNU innvilger slutt­pakker til 13 ansatte ved lærerutdanningen

13 av 19 søkere fikk innvilget sluttpakker ved Institutt for lærerutdanning. Behovet for nedbemanning er opp mot 30 årsverk.

Lærerutdanningen ved NTNU holder til i ulike bygg på Kalveskinnet i Trondheim.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

13 ansatte har fått innvilget sin søknad om sluttpakke ved NTNUs Institutt for lærerutdanning.

Det kommer frem av en pressemelding onsdag.

Instituttets behov for nedbemanning er vurdert til rundt 30 årsverk. Dermed ligger det an til at det blir oppsigelser ved instituttet.

Fire avslag

I pressemeldingen skriver NTNU at fire av de 19 som søkte om sluttavtale har fått søknaden avslått fordi de er vurdert til å «inneha kritisk kompetanse», et begrep som forklares med at universitetet ville vært nødt til å ansette noen for å oppfylle sine forpliktelser dersom de hadde fått gå.

I tillegg er det en søker som ikke var i målgruppen, og en søker som trakk søkeren sin.

Av de 13 som har fått tilbud har 12 takket ja. Én søker har bedt om utvidet frist.

— Vi har enkelte tilfeller der vi er i dialog med ansatte om individuell avtale, som følge av at de nærmer seg pensjonsalder og kan gå av med AFP, skriver NTNU i pressemeldingen.

Det påpekes at ansatte som tar sluttavtale også sier opp sin stilling, og med det også meldes ut av Statens pensjonskasse, samt frasier seg muligheten til å ta ut avtalefestet pensjon.

— Med en individuell avtale kan man jobbe videre hos NTNU i en avtalt periode, for så å ta ut AFP. For den ansatte kan en slik avtale for eksempel innebære at man kan få endret sine arbeidsoppgaver tilpasset sin situasjon, mens det for NTNU innebærer større forutsigbarhet for når den ansatte går av.

— Umulig å løse med naturlig avgang

Dekan Tine Arntzen Hestbek sa, da det ble kjent at 19 søkere ønsket sluttavtale, at det er sannsynlig at det blir aktuelt med oppsigelser. Med bare 13 innvilgede søknader blir svaret det samme:

— Ja, det er fortsatt like sannsynlig. Omfanget er fortsatt så stort at vi tror at det ikke vil la seg løse kun ved naturlig avgang. Men hvor stort omfanget er og hvordan dette vil skje kan jeg ikke si noe om før vi har fått gjort opp status for hvilken økonomisk effekt sluttpakker og andre tiltak har fått, og jeg har fått drøftet det med LOSAM.

— Hvordan vil du beskrive situasjonen dere står i nå?

— At det fortsatt er behov for nedbemanning betyr at vi fortsatt står i en krevende situasjon.

— Frykter dere for arbeidsmiljøet hvis dere nå må peke på folk?

— Ja, det er naturlig at en slik situasjon vil prege arbeidsmiljøet. Og dette har vi hatt stor oppmerksomhet på hele tiden.

Khrono er kjent med at eldre søkere til individuelle avtaler synes lønnstilbudene til denne gruppa er så dårlige at de heller takker nei og blir stående i jobben. 

Videre nedbemanning til drøfting

Det vil nå jobbes videre med prognoser, budsjetter og videre behov for nedbemanning inn mot et drøftingsmøte i det lokale samarbeidsutvalget 20. september.

Da det ble kjent at 19 hadde søkt sluttpakke skrev dekan Tine Arntzen Hestbek i en pressemelding at det nå dessverre er sannsynlig at det blir aktuelt med oppsigelser.

Til Khrono utdypet hun, og sa at det skal vært mye til for at de klarer å unngå det.

— Da måtte vi ha fylt opp alle studieplassene og fått tilslag på større prosjekter og etter- og videreutdanningsløp. En skal aldri si aldri, men jeg er pessimist her, sa hun den gang.

Melkeku

Bakgrunnen for nedbemanningen er et fall i inntektene for NTNUs lærerutdanning, et fall de ikke har klart å tilpasse seg til.

Instituttet har tidligere fungert som melkeku og subsidiert andre institutt ved fakultetet som har gått dårlig.

— Overforbruket ved ILU vil fremover ha stor negativ påvirkning på de samlede avsetningene ved fakultetet, noe som rammer handlingsrommet til institutt med sunn økonomi. Det er derfor en hovedutfordring for fakultetet å redusere lønnskostnadene, særlig ved ILU, for å oppnå bedre økonomisk balanse mellom instituttene og fakultetet som helhet, sto det i sakspapirene til et ekstraordinært fakultetsstyremøte i vinter.

Oppdatert kl. 16.00: Lagt til et intervju med dekan Hestbek. 

institutt for lærerutdanning nyheter nedbemanning ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS