Institutt for lærerutdanning

NTNU innvilger slutt­pakker til 13 ansatte ved lærerutdanningen

13 av 19 søkere fikk innvilget sluttpakker ved Institutt for lærerutdanning. Behovet for nedbemanning er opp mot 30 årsverk.

Lærerutdanningen ved NTNU holder til i ulike bygg på Kalveskinnet i Trondheim.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

13 ansatte har fått innvilget sin søknad om sluttpakke ved NTNUs Institutt for lærerutdanning.

Det kommer frem av en pressemelding onsdag.

Instituttets behov for nedbemanning er vurdert til rundt 30 årsverk. Dermed ligger det an til at det blir oppsigelser ved instituttet.

Fire avslag

I pressemeldingen skriver NTNU at fire av de 19 som søkte om sluttavtale har fått søknaden avslått fordi de er vurdert til å «inneha kritisk kompetanse», et begrep som forklares med at universitetet ville vært nødt til å ansette noen for å oppfylle sine forpliktelser dersom de hadde fått gå.

I tillegg er det en søker som ikke var i målgruppen, og en søker som trakk søkeren sin.

Av de 13 som har fått tilbud har 12 takket ja. Én søker har bedt om utvidet frist.

— Vi har enkelte tilfeller der vi er i dialog med ansatte om individuell avtale, som følge av at de nærmer seg pensjonsalder og kan gå av med AFP, skriver NTNU i pressemeldingen.

Det påpekes at ansatte som tar sluttavtale også sier opp sin stilling, og med det også meldes ut av Statens pensjonskasse, samt frasier seg muligheten til å ta ut avtalefestet pensjon.

— Med en individuell avtale kan man jobbe videre hos NTNU i en avtalt periode, for så å ta ut AFP. For den ansatte kan en slik avtale for eksempel innebære at man kan få endret sine arbeidsoppgaver tilpasset sin situasjon, mens det for NTNU innebærer større forutsigbarhet for når den ansatte går av.

— Umulig å løse med naturlig avgang

Dekan Tine Arntzen Hestbek sa, da det ble kjent at 19 søkere ønsket sluttavtale, at det er sannsynlig at det blir aktuelt med oppsigelser. Med bare 13 innvilgede søknader blir svaret det samme:

— Ja, det er fortsatt like sannsynlig. Omfanget er fortsatt så stort at vi tror at det ikke vil la seg løse kun ved naturlig avgang. Men hvor stort omfanget er og hvordan dette vil skje kan jeg ikke si noe om før vi har fått gjort opp status for hvilken økonomisk effekt sluttpakker og andre tiltak har fått, og jeg har fått drøftet det med LOSAM.

— Hvordan vil du beskrive situasjonen dere står i nå?

— At det fortsatt er behov for nedbemanning betyr at vi fortsatt står i en krevende situasjon.

— Frykter dere for arbeidsmiljøet hvis dere nå må peke på folk?

— Ja, det er naturlig at en slik situasjon vil prege arbeidsmiljøet. Og dette har vi hatt stor oppmerksomhet på hele tiden.

Khrono er kjent med at eldre søkere til individuelle avtaler synes lønnstilbudene til denne gruppa er så dårlige at de heller takker nei og blir stående i jobben. 

Videre nedbemanning til drøfting

Det vil nå jobbes videre med prognoser, budsjetter og videre behov for nedbemanning inn mot et drøftingsmøte i det lokale samarbeidsutvalget 20. september.

Da det ble kjent at 19 hadde søkt sluttpakke skrev dekan Tine Arntzen Hestbek i en pressemelding at det nå dessverre er sannsynlig at det blir aktuelt med oppsigelser.

Til Khrono utdypet hun, og sa at det skal vært mye til for at de klarer å unngå det.

— Da måtte vi ha fylt opp alle studieplassene og fått tilslag på større prosjekter og etter- og videreutdanningsløp. En skal aldri si aldri, men jeg er pessimist her, sa hun den gang.

Melkeku

Bakgrunnen for nedbemanningen er et fall i inntektene for NTNUs lærerutdanning, et fall de ikke har klart å tilpasse seg til.

Instituttet har tidligere fungert som melkeku og subsidiert andre institutt ved fakultetet som har gått dårlig.

— Overforbruket ved ILU vil fremover ha stor negativ påvirkning på de samlede avsetningene ved fakultetet, noe som rammer handlingsrommet til institutt med sunn økonomi. Det er derfor en hovedutfordring for fakultetet å redusere lønnskostnadene, særlig ved ILU, for å oppnå bedre økonomisk balanse mellom instituttene og fakultetet som helhet, sto det i sakspapirene til et ekstraordinært fakultetsstyremøte i vinter.

Oppdatert kl. 16.00: Lagt til et intervju med dekan Hestbek. 

institutt for lærerutdanning nyheter nedbemanning ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

  • MF søker ny rektor

    Hege Larsen

    Rektor ved MF vitenskapelige høgskole, Vidar Haanes, går av 31. juli neste år etter snart 20 år i stillingen. Haanes går da tilbake til professoratet i kirke- og lærdomshistorie ved MF.

    Stillingen som rektor er nå lyst ut. MF leter etter en rektor som blant annet må ha god sektorforståelse og forholde seg offensivt til endringer som påvirker rammebetingelsene for virksomheten. Den nye rektoren må være en strategisk leder med faglig tyngde og gode lederegenskaper, heter det i utlysningen.

    Videre må den nye rektoren ha evne og vilje til med troverdighet å fremme MFs verdigrunnlag, som er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, ifølge stillingsannonsen.

    Vidar Haanes har vært leder av Nettverk for Private Høgskoler i åtte år og leder av Universitets- og Høgskolerådet i to år fra 2015 til 2017.

    Vidar L. Haanes hår av som rektor neste sommer.

  • Første master i samisk språk- og litteratur­vitskap

    Njord Svendsen

    Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

    Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

    — Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

    Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

  • Færre studenter i hybelkø

    Sveinung Engeland

    19.212 studenter har fått studentbolig i en studentsamskipnad siden 1. mai, men fortsatt står 4771 studenter i kø for en studentbolig.

    Det betyr at det står 631 færre i kø enn på tilsvarende tidspunkt i fjor, og 7824 færre enn ved siste opptelling 15. august.

    Det viser Samskipnadsrådets ferske køtallsrapportering

    I statsbudsjettet for 2025 etterlyser Samskipnadsrådet bedre rammebetingelser for bygging av studentboliger.

    — For å fortsette å bygge flere studentboliger er det avgjørende at regjeringen hever tilskuddssatsen. De høye byggekostnadene og den store satsingen på flere studentboliger krever at staten må bidra med høyere tilskudd, slik at vi sammen kan nå målsettingen om flere tusen nye studentboliger, sier styreleder i Samskipnadsrådet Rita Hirsum Lystad.

    Portrett av styreleder i Samskipnadsrådet Rita Hirsum Lystad
    Styreleder i Samskipnadsrådet Rita Hirsum Lystad krever at regjeringen øker sin andel av finansieringen av studentboliger.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS