Lærerutdanninga

Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp

— Jeg mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål ved prioriteringene som er gjort, sier professor Per Esben Svelstad ved NTNUs lærerutdanning.

Portrett av Per Esben Svelstad med bokhyller som bakgrunn
— Veldig vondt å føle på at jeg selv, eller gode kolleger kan miste jobben, sier Per Esben Svelstad.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Onsdag ble ansatte ved fire fagseksjoner informert om at det er her oppsigelsene ved NTNUs Institutt for lærerutdanning vil skje. Det er skissert at 15 ansatte skal sies opp. 

Mesteparten av støyten må fagseksjonen for matematikk ta. Her skal inntil 6 stillinger vekk. På fagseksjonene for samfunnsfag, norsk og naturfag er det snakk om at inntil 3 ansatte ved hver seksjon skal vekk. 

Ansatte ved disse fagseksjonene kan puste lettet ut: 

- Kunstfagene, kroppsøving og idrett, 
- Pedagogikk
- Engelsk og fremmedspråk
- Yrkesfag, skoleutvikling og utdanningsledelse

— Tar dette tungt

— Dette er så stort at det er vanskelig å ta innover seg. Da vi fikk beskjed om antall, lurte jeg på hvem av oss det ikke er behov for. Det er ingen kolleger jeg tenker at det ikke er bruk for ved norskseksjonen, sier professor Per Esben Svelstad. 

Førstelektor Unni Eikeseth ved naturfagseksjonen sier det samme. 

— Folk er bekymret og tar dette tungt. Vi er veldig usikre på hvordan det blir framover. Det er ikke gøy å stå i dette, sier hun. 

Portrett av Unni Eikeseth
Førstelektor Unni Eikeseth hadde et håp om at seksjonen slapp å miste enda flere ansatte.

Eikeseth forteller at de har mistet en veldig god og flink kollega som tok sluttpakke. På forhånd hadde de fått høre at det var ingen eller én stilling som kunne bli kuttet hos dem. Da så hun for seg at det ikke ble flere ved naturfagseksjonen. 

Khrono har snakket med enda flere ansatte som ikke vil uttale seg med navn. Til Khrono sier de at det blant annet er stor irritasjon over hvorfor bestemte fagmiljø blir beskyttet, og at ledelsen har utpekt fire fagseksjoner. Videre peker flere på at hvorfor NTNU sentralt, som har stått bak de økonomiske prioriteringene, ikke tar mer ansvar. Det er knyttet spenning til hva statsbudsjettet kan bety for økonomien.

— Jeg stusser

Svelstad stiller spørsmål ved hvordan det er tenkt rundt fordeling av stillinger som skal kuttes. 

— Jeg stusser over at det bare er vitenskapelig ansatte som skal sies opp. Jeg mener at også administrasjonen bør ta noen. Kjernevirksomheten til NTNU er forskning og undervisning, og jeg hadde forventet at det hadde vært en plan for hvordan man kan ivareta den virksomheten mest mulig. 

Svelstad understreker at arbeidet de administrativt ansatte gjør også er viktig, men forstår ikke hvorfor bare vitenskapelig ansatte skal ta støyten. 

— Ganske problematisk

— Etter mitt syn handler ikke dette om lærerutdanninga spesifikt. Det er NTNU som står i ei økonomisk krise, som slår veldig hardt ut for vårt institutt akkurat nå. Men det er ganske problematisk at man da signaliserer gjennom valget som er gjort nå, at når det er økonomisk trange tider, så har NTNU råd til å kvitte seg med en del høyt kvalifiserte tilsette, mens andre typer stillingskategorier og støttestruktur ikke blir tatt. 

Slik Svelstad forstår det er årsaken til at  akkurat fire fagseksjoner er utpekt, at ledelsen har redefinert hvor mange timer som skal brukes på undervisning, og ut fra det kalkulert med hvor mange ansatte man trenger. Deretter har de kommet fram til måltall for hvor mange stillinger som reduseres i de fire seksjonene. 

— Det er betenkelig at de ikke tenker på hvilke fag og stillinger som skal tilbys for å få en best mulig lærerutdanning med best mulig forskning. Det blir et rent kvantitativt og matematisk spørsmål hva NTNU skal være. 

Skyldes overkapasitet

Konstituert instituttleder Ruth Grüters vil ikke si så mye om oppsigelsene i de fire fagseksjonene før alle ansatte er informert. 

Det hun kan si, er at det er snakk til sammen 15 oppsigelser. Tidligere har det vært nevnt opptil 20 oppsigelser. 

— Ledergruppa har de siste 14 dagene jobbet intenst med å beregne kapasiteten i hver seksjon. Målet har vært å lage et saklig godt grunnlag som viser kapasiteten, og det har vært viktig for alle i ledergruppen at vi har vært omforent om de samme prinsippene for å kunne vurdere og sammenligne seksjonene med hverandre, sier Grüters til Khrono.

Portrett av Ruth Grüters.
Ruth Grüters er konstituert instituttleder. Hun sier at 15 ansatte skal miste jobben.

De har tatt utgangspunkt i tildelte ressurser til alle emnene, tildelte ressurser som ligger på seksjonen (fagseksjonsleder), tildelt praksisoppfølging og etter- og videreutdanningsaktivitet.

— For å ta hensyn til forhold som vil påvirke kapasiteten i overskuelig framtid, to-tre år framover, har vi også laget en simulering av situasjonen der forventete naturlige avganger, kvalifiseringsstipend og allerede planlagt flytting mellom seksjonene er lagt inn.

Etter at disse betraktningene var gjort, kom de fram til at det uansett er de fire fagseksjonene som har overkapasitet. 

Det er Ruth Grüters som framover skal lede omstillingsarbeidet internt. Vurderinga om hvem som skal plasseres inn i bemanningsplanen, skal være delegert ned til seksjonslederne. 

— Burde lett med lys og lykte

Per Esben Svelstad savner at noen på dekannivå og høyere tør si at det er de vitenskapelige stillingene som bør prioriteres fordi det er kjernevirksomheten. 

— Så burde de lett med lys og lykte for å finne absolutt alle mulige måter før man kutter i statlige stillinger. Alle som sitter med master og doktorgrad er folk som samfunnet har investert store midler i å bygge fagkompetansen til, sier han.

Slik Svelstad ser det, er dette en kompetanse det ofte vil være vanskelig å rekruttere hvis økonomien om noen år bedrer seg, for eksempel ved et regjeringsskifte. 

— Det er veldig vondt å føle på at jeg selv, eller gode kolleger kan miste jobben i løpet av dette året. Jeg mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål ved prioriteringene som er gjort, sier professor Per Esben Svelstad. 

De lokalt tillitsvalgte skal fredag om ei uke, sammen med fakultetets ledelse, drøfte denne måten å organisere oppsigelsene på. 

Retting 30. september: Det er de lokalt tillitsvalgte som i Losam skal drøfte organisering av oppsigelsene, ikke de hovedtillitsvalgte, som Khrono først skrev. 

unni eikeseth per esben myren-svelstad oppsigelser nyheter ntnu lærerutdanning ruth grüters
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS