Lærerutdanninga

Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp

— Jeg mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål ved prioriteringene som er gjort, sier professor Per Esben Svelstad ved NTNUs lærerutdanning.

Portrett Esben Svelstad
— Veldig vondt å føle på at jeg selv, eller gode kolleger kan miste jobben, sier Per Esben Svelstad.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Onsdag ble ansatte ved fire fagseksjoner informert om at det er her oppsigelsene ved NTNUs Institutt for lærerutdanning vil skje. Det er skissert at 15 ansatte skal sies opp. 

Mesteparten av støyten må fagseksjonen for matematikk ta. Her skal inntil 6 stillinger vekk. På fagseksjonene for samfunnsfag, norsk og naturfag er det snakk om at inntil 3 ansatte ved hver seksjon skal vekk. 

Ansatte ved disse fagseksjonene kan puste lettet ut: 

- Kunstfagene, kroppsøving og idrett, 
- Pedagogikk
- Engelsk og fremmedspråk
- Yrkesfag, skoleutvikling og utdanningsledelse

— Tar dette tungt

— Dette er så stort at det er vanskelig å ta innover seg. Da vi fikk beskjed om antall, lurte jeg på hvem av oss det ikke er behov for. Det er ingen kolleger jeg tenker at det ikke er bruk for ved norskseksjonen, sier professor Per Esben Svelstad. 

Førstelektor Unni Eikeseth ved naturfagseksjonen sier det samme. 

— Folk er bekymret og tar dette tungt. Vi er veldig usikre på hvordan det blir framover. Det er ikke gøy å stå i dette, sier hun. 

Portrett av Unni Eikeseth
Førstelektor Unni Eikeseth hadde et håp om at seksjonen slapp å miste enda flere ansatte.

Eikeseth forteller at de har mistet en veldig god og flink kollega som tok sluttpakke. På forhånd hadde de fått høre at det var ingen eller én stilling som kunne bli kuttet hos dem. Da så hun for seg at det ikke ble flere ved naturfagseksjonen. 

Khrono har snakket med enda flere ansatte som ikke vil uttale seg med navn. Til Khrono sier de at det blant annet er stor irritasjon over hvorfor bestemte fagmiljø blir beskyttet, og at ledelsen har utpekt fire fagseksjoner. Videre peker flere på at hvorfor NTNU sentralt, som har stått bak de økonomiske prioriteringene, ikke tar mer ansvar. Det er knyttet spenning til hva statsbudsjettet kan bety for økonomien.

— Jeg stusser

Svelstad stiller spørsmål ved hvordan det er tenkt rundt fordeling av stillinger som skal kuttes. 

— Jeg stusser over at det bare er vitenskapelig ansatte som skal sies opp. Jeg mener at også administrasjonen bør ta noen. Kjernevirksomheten til NTNU er forskning og undervisning, og jeg hadde forventet at det hadde vært en plan for hvordan man kan ivareta den virksomheten mest mulig. 

Svelstad understreker at arbeidet de administrativt ansatte gjør også er viktig, men forstår ikke hvorfor bare vitenskapelig ansatte skal ta støyten. 

— Ganske problematisk

— Etter mitt syn handler ikke dette om lærerutdanninga spesifikt. Det er NTNU som står i ei økonomisk krise, som slår veldig hardt ut for vårt institutt akkurat nå. Men det er ganske problematisk at man da signaliserer gjennom valget som er gjort nå, at når det er økonomisk trange tider, så har NTNU råd til å kvitte seg med en del høyt kvalifiserte tilsette, mens andre typer stillingskategorier og støttestruktur ikke blir tatt. 

Slik Svelstad forstår det er årsaken til at  akkurat fire fagseksjoner er utpekt, at ledelsen har redefinert hvor mange timer som skal brukes på undervisning, og ut fra det kalkulert med hvor mange ansatte man trenger. Deretter har de kommet fram til måltall for hvor mange stillinger som reduseres i de fire seksjonene. 

— Det er betenkelig at de ikke tenker på hvilke fag og stillinger som skal tilbys for å få en best mulig lærerutdanning med best mulig forskning. Det blir et rent kvantitativt og matematisk spørsmål hva NTNU skal være. 

Skyldes overkapasitet

Konstituert instituttleder Ruth Grüters vil ikke si så mye om oppsigelsene i de fire fagseksjonene før alle ansatte er informert. 

Det hun kan si, er at det er snakk til sammen 15 oppsigelser. Tidligere har det vært nevnt opptil 20 oppsigelser. 

— Ledergruppa har de siste 14 dagene jobbet intenst med å beregne kapasiteten i hver seksjon. Målet har vært å lage et saklig godt grunnlag som viser kapasiteten, og det har vært viktig for alle i ledergruppen at vi har vært omforent om de samme prinsippene for å kunne vurdere og sammenligne seksjonene med hverandre, sier Grüters til Khrono.

Portrett av Ruth Grüters.
Ruth Grüters er konstituert instituttleder. Hun sier at 15 ansatte skal miste jobben.

De har tatt utgangspunkt i tildelte ressurser til alle emnene, tildelte ressurser som ligger på seksjonen (fagseksjonsleder), tildelt praksisoppfølging og etter- og videreutdanningsaktivitet.

— For å ta hensyn til forhold som vil påvirke kapasiteten i overskuelig framtid, to-tre år framover, har vi også laget en simulering av situasjonen der forventete naturlige avganger, kvalifiseringsstipend og allerede planlagt flytting mellom seksjonene er lagt inn.

Etter at disse betraktningene var gjort, kom de fram til at det uansett er de fire fagseksjonene som har overkapasitet. 

Det er Ruth Grüters som framover skal lede omstillingsarbeidet internt. Vurderinga om hvem som skal plasseres inn i bemanningsplanen, skal være delegert ned til seksjonslederne. 

— Burde lett med lys og lykte

Per Esben Svelstad savner at noen på dekannivå og høyere tør si at det er de vitenskapelige stillingene som bør prioriteres fordi det er kjernevirksomheten. 

— Så burde de lett med lys og lykte for å finne absolutt alle mulige måter før man kutter i statlige stillinger. Alle som sitter med master og doktorgrad er folk som samfunnet har investert store midler i å bygge fagkompetansen til, sier han.

Slik Svelstad ser det, er dette en kompetanse det ofte vil være vanskelig å rekruttere hvis økonomien om noen år bedrer seg, for eksempel ved et regjeringsskifte. 

— Det er veldig vondt å føle på at jeg selv, eller gode kolleger kan miste jobben i løpet av dette året. Jeg mener det er all grunn til å stille kritiske spørsmål ved prioriteringene som er gjort, sier professor Per Esben Svelstad. 

De hovedtillitsvalgte skal fredag om ei uke, sammen med NTNUs ledelse, drøfte denne måten å organisere oppsigelsene på. 

unni eikeseth per esben myren-svelstad oppsigelser nyheter ntnu lærerutdanning ruth grüters
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • To teltleirer pakker ned

    Elise Lystad

    Forrige uke pakker NTNU ned sin teltleir for Gaza, og nå gjør studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) det samme, melder studentavisene Under Dusken og Universitas.

    Forrige uke pakket studenter ved NTNU ned teltene sine etter at ledelsen hadde imøtekommet dem på tre av fire krav. Nestleder i Studenter for Palestina, Lise Behné Eie, sier gruppen vil endre strategi for å få gjennomslag for sitt siste krav.

    Teltleiren på Blindern campus ved UiO pakkes ned den 14. oktober, forteller pressekontakt Helena Natvig Safi til Universitas. Aktivistene vil bruke deres mobilisering og engasjement på nye måter.

  • Ny direktør i Studentinord

    Elise Lystad

    Studentinord har ansatt Morten Wold (37) som ny direktør for økonomi og forretningsstøtte fra 1. januar 2025, skriver Avisa Nordland.

    – Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med dyktige kollegaer, og samarbeide for Studentinords samfunnsoppdrag. God økonomistyring og kvalitet er noe jeg brenner for, og det å kunne bidra til at studentene får en trygg og god studietid er en viktig motivasjon for meg, sier Wold.

    Wold er utdannet siviløkonom og har bred erfaring i arbeidslivet innen regnskap og økonomi.

    – Morten er en kompetent og nysgjerrig lagspiller, og er sterkt motivert av vårt viktige samfunnsoppdrag. Vi gleder oss til å ønske ham velkommen til teamet.

  • Ny adm. direktør for Nordlandsforskning

    Elise Lystad

    André Wallann Larsen (47) er ansatt som ny administrerende direktør for Nordlandsforskning, skriver instituttet i en pressemelding.

    — Jeg gleder meg til å jobbe i en kunnskapsorganisasjon som arbeider med et bredt spekter av samfunnsspørsmål. For å møte fremtidens utfordringer trenger vi ny kunnskap, en tverrfaglig tilnærming og samarbeid med privat næringsliv og offentlig sektor, sier Larsen i pressemeldingen.

    Det ble kjent i februar i år at nåværende administrerende direktør Iselin Mastrander ville gå av ved årsskiftet. Larsen tiltrer 1. januar 2025.

    — Jeg er stolt og glad over at André Wallann Larsen har takket ja til stillingen. Larsen har omfattende erfaring med å lede kunnskapsmedarbeidere. Han fremstår som en strategisk, samlende og løsningsorientert toppleder, sier Hulda Gunnlaugsdottir, styreleder for Nordlandsforskning.

  • Moxnes: Norge må trekke forskningsmidler

    Elise Lystad

    Ifølge en ny rapport går EUs forskningsmidler til Israels krigføring. Bjørnar Moxnes mener Norge må trekke sitt bidrag, skriver Klassekampen.

    Tenketanken Transnational Institute skriver i en ny rapport at Israel er nest største mottaker av midler til sikkerhetsforskning utenfor EU, etter Norge.

    I rapporten hevdes det at EU under Gazakrigen skal ha gitt materiell støtte til Israel, fordi Horisont Europas forskningsmidler gir bidrag til Israels militærindustri.

    Bjørnar Moxnes (R) mener Norge må trekke bidraget sitt til fondet.

    — Bare i år, mens folkemordet mot palestinerne foregår, spytter Norge altså inn fem milliarder kroner til Horisont Europa, sier han til Klassekampen.

    I et skriftlig svar i Stortinget sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at forskningssamarbeidene har stor betydning for norsk og europeisk sikkerhet.

    «Jeg er trygg på at Norges deltakelse i dette EU-samarbeidet ikke er i strid med kravene som stilles til tredjeparter i folkemordkonvensjonen og folkeretten for øvrig», skriver Barth Eide.

  • Hoel åpnet storsatsning i nord

    Elise Lystad

    Oddmund Hoel deltok i åpningen av et nytt utdannings- og forskningsbygg på Nord universitet, skriver de på sin nettside.

    Torsdag var det storstilt feiring av nybygget Noatun, der Fakultet for akvakultur og biovitenskap holder til. 80 prosent av bygningsmassen er tiltenkt forskning og utdanning. Rektor Hanne Solheim Hansen kaller det Norges mest moderne laboratoriebygg.

    – Dette bygget vil være med på å forme landsdelen i fagfeltet blå næring, som er et prioritert forskningsfelt. Når vi i tillegg vet at Nord universitet dekker rundt 40 prosent av vår totale kystlinje, gir dette bygget universitetet et unikt utgangspunkt for å drive forskningsbasert undervisning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

    Bygget er 8.400 kvadratmeter stort, og inneholder blant annet to kjemilaboratorium og biologilaboratorium med kapasitet for opptil 50 studenter. Det er også dyrepleieklinikk, simuleringslab koplet til oppdrettsanlegg, og auditorium for undervisning.

    Fra venstre Nord universitets rektor Hanne Solheim Hansen, statsråd Oddmund Hoel og byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg på åpningen av Noatun.

  • Penger til superdatamaskin

    Solveig Mikkelsen

    Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.

    To statsråder med blomster og penger til daglig leder.
    Oddmund Hoel og Karianne Tung besøkte denne uka Sigma2. Da hadde de med seg gode nyheter. Til venstre: Gunnar Bøe og Stein Inge Knarbakk.

    Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.

    Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.

    — 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.

    Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.

  • Dobler antall studieplasser

    Elise Lystad

    Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.

    — Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.

    Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.

    — Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.

  • Endrer navn på fakultetet

    Elise Lystad

    Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

    — Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.

    På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS