arbeidsmiljø 

UiO-ansatt til sak etter «en usedvanlig og unødvendig brutal oppsigelses­prosess»

Universitetet i Oslo mener hennes oppførsel overfor stipendiater var «uakseptabel». Selv mener forskningslederen at universitetet har satt for strenge grenser for hva en veileder kan si. 

Et anonymisert bilde av kvinnen, tatt i forbindelse med en nyhetssmelding fra Universitet i Oslo
Publisert Sist oppdatert

Khrono har tidligere skrevet om lederen for en forskningsgruppe ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun ble oppsagt etter at fire ph.d.-stipendiater varslet mot henne, blant annet om uvennlig og nedlatende kommunikasjon.

Hun nekter å godta oppsigelsen, og går til sak mot UiO for å få kjent oppsigelsesvedtaket ugyldig og for å få erstatning.

Tirsdag var sluttinnleggene fra partene klare. 

Der får vi for første gang vite nøyaktig begrunnelsen for at hun fikk sparken, og forskningslederens begrunnelse for at hun går til sak. 

Hun slår knallhardt tilbake mot påstandene fra universitetet. Blant annet kaller hun rapporten, som undersøker varslene for et «bestillingsverk» og «historiefortelling».

Det var Kluge Advokatfirma AS som fikk i oppdrag å undersøke varslene. 

I en rapport, en såkalt «faktaundersøkelse», konkluderte de med at hun gjentatte ganger har hatt en «uakseptabel adferd» overfor flere stipendiater hun har hatt veilednings- og personalansvar for.

Derfor ble hun oppsagt 

Generelt handler det om at hun «behandlar og gir tilbakemeldingar til stipendiatane på ein måte som verkar usakleg, destruktiv og i strid med allment aksepterte normer for åtferd», skriver Magnus-Johan Færø hos Regjeringsadvokaten i statens sluttinnlegg. 

Han skriver at det er dokumentert over 20 enkelthendelser som utgjør trakassering eller annen grenseoverskridende atferd. 

Hun skal også ha gjort seg skyldig i ulovlig gjengjeldelse overfor en varsler. Dessuten skal hun ved flere anledninger ha nektet å etterkomme ordre fra arbeidsgiveren. 

Blant annet skal hun ha nektet å forholde seg til sin nærmeste overordnede, selv om hun har fått gjentatte pålegg om dette, både fra universitetsdirektøren og UiOs personaldirektør, står det i sluttinnlegget. 

Adferden hennes har ført til at flere stipendiater har sagt opp, den har ført til sykemeldinger, og de fire stipendiatene har byttet forskningsgruppe, skriver Regjeringsadvokaten.

Universitetsstyret vedtok i oktober i fjor å si henne opp etter statsansattelovens § 20, som sier at statsansatte kan sies opp hvis de «gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter».

Viser til ytringsfrihet i akademia 

Kvinnen, som har vært ansatt på to midlertidige kontrakter siden 2016, er uenig i at måten hun har kommunisert med stipendiatene har vært kritikkverdig. 

Hennes advokat Ingvild Opøien skriver i deres sluttinnlegg at det i faktaundersøkelsen og oppsigelsesvedtaket «legges til grunn en for lav terskel i forhold til hva en veileder kan si i en gitt veiledningssituasjon, sett mot formålet med uttalelsene, grensene for ytringsfrihet i akademia, hensynet til faglig uavhengighet, type stilling og de spesielle arbeidsbetingelsene veiledere arbeider under.»

I sin uttalelse til granskerne har forskningslederen også sagt at hun forsøkte å forberede studentene på hva som møter dem i akademia. 

— Vil ikke tilpasse meg følelsene til en student 

Forskeren uttalte blant annet:

«Fagfellevurdering er ekstremt kritisk og nærmest pedantisk. Jeg er ansatt ved UiO for å bringe mine standarder i gruppen min, ikke motsatt. Jeg har absolutt ikke tenkt å tilpasse meg etter ‘følelsene’ til en bachelorstudent som mener at vanskelige spørsmål er uhøflige».

Advokaten Opøien skriver at utdrag fra e-poster som er gjengitt i faktaundersøkelsen, ikke viser sammenhengen. 

«Det må være tillatt for en veileder å skrive en setning som er spisset, når setningen utdypes med ytterligere informasjon og forklaringer, slik at gruppemedlemmet skal forstå viktigheten av å utføre arbeid, følge opp frister og levere. Dette gjelder særlig når frister gjentatte ganger ikke er overholdt gjennom flere uker og måneder, og arbeidstaker selv må gå inn og overta arbeid og skriving.» 

 — Bestillingsverk 

Om faktaundersøkelsen skriver advokaten videre at innstillingen «er formulert som en prosedyre», at den «viser en lav terskel i jakten på funn», at flere forhold er fjernet, og den ikke er balansert.

«Metoden og drøftingene i rapporten fremstår mer å være et bestillingsverk til arbeidsgivers fordel, som grunnlag for en etterfølgende oppsigelse av arbeidstaker.»

Den har også en flere dokumentert ukorrekte faktaopplysninger, skriver hun.

Og hun er kritisk til rapportens mange påståtte ordrette sitater, der gruppemedlemmer hevder å huske ordrett hva som har blitt sagt flere måneder i ettertid.

Opplysningene framstår som «historiefortelling og er ikke fundert på dokumenterbare påstander.»

Dessuten mener hun at advokatfirmaet som undersøkte varslene ikke er en uavhengig tredjepart, siden de har en rammeavtale med UiO, og at dette er i strid med Advokatforeningens retningslinjer.

Bestrider gjengjeldelse 

Forskningslederen bestrider også å ha utvist gjengjeldelse, altså «straffet» en stipendiat for å ha varslet mot henne, ved at varsleren ble fjernet som forfatter på en artikkel og at hun ikke ville være veilederen hans lenger. 

Det foreligger en akademisk og faglig uenighet om forfatterskap, det var ikke noe hun fant på for å utøve gjengjeldelse for noe annet, argumenterer hun.

Dessuten var det varsleren selv som initierte bytte av veileder, står det i sluttinnlegget. 

Kvinnen har selv varslet mot sin nærmeste leder. At hun selv har varslet, er grunnen til at advokatfirmaet, og ikke universitetet selv, undersøkte varslene mot henne.

— Utmerket arbeidsmiljø 

En av oppsigelsesgrunnene er ordrenekt. Ifølge forskningslederen handler dette om at hun «ikke fant det helsemessig mulig å fortsette med henne som leder etter varsling og gransking.»

Regjeringsadvokaten skriver at ordrenekt alene gir grunnlag for oppsigelse.

Forskningslederen hevder derimot at hun burde fått ny nærmeste leder. Det er arbeidsgiver som har brutt regelverket, ved å kreve at hun må forholde seg til nærmeste leder uansett, står det i sluttinnlegget hennes.

Videre trekker hun blant annet fram at:

  • I forbindelse med at hun ble midlertidig ansatt for andre gang, konkluderte en internasjonal komite at «arbeidsmiljøet i gruppen var utmerket».
  • Ingen kritikkverdige forhold er avdekket eller formidlet til henne i forbindelse med UiOs «3. og 5th semester interviews» med gruppemedlemmer.
  • Hun har fram til nå ikke hatt et eneste møte eller mottatt oppfølging fra arbeidsgiver relatert til adferd. Hun ikke blitt tilbudt bistand eller veiledning dersom arbeidsgiver mener korrigering er nødvendig. Hun har ikke mottatt advarsler eller tilrettevisninger fra arbeidsgiver, skriver advokaten. 

Krever erstatning 

Kvinnen krever også oppreisningserstatning «på bakgrunn av en usedvanlig og unødvendig brutal oppsigelsesprosess». Denne type erstatning er ikke for økonomisk tap, men annen type skade eller krenkelse.

«Prosessen er videre forverret for arbeidstaker, gjennom arbeidsgivers brudd på taushetsplikten, herunder utdeling av rapporten til media», står det.

Kvinnen er fortsatt ansatt ved UiO, siden en oppsagt blir stående i stillingen til rettsprosessen er over.

— Helt uten evne og vilje 

Både enkeltvis og samlet er adferden, som danner grunnlaget for oppsigelsen, i strid med hennes plikter som forsker og gruppeleder, mener staten.

 Alvoret blir forsterket ved at hun «verkar helt utan evne og vilje til å innsjå det kritikkverdige. Ho verkar å mangle forståing for grunnleggande spelereglar i arbeidslivet», står det. 

Hun skal flere ganger ha blitt gjort oppmerksom på at hun har en uakseptabel kommunikasjonsform, og at hun, som gruppeleder, har et særskilt ansvar for arbeidsmiljøet. 

Men hun virker likevel «ukorrigerbar» og uten evne eller vilje til å innse at adferden hennes har vært et problem, skriver Regjeringsadvokaten.

Fem dager satt av

Det er satt av fem dager til rettssaken i Oslo tingrett, som starter 23. september. 

Kvinnen varsler at hun vil innkalle 15 vitner. I tillegg til tidligere stipendiater i forskningsgruppa, er blant annet professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk, BI-professor emeritus Petter Gottschalk og tillitsvalgt i Forskerforbundet på UiO Ingunn Skjerve.

På sin vitneliste har staten nåværende og tidligere direktør ved forskningssenteret kvinnen jobber, tidligere fakultetsdirektør og instituttleder Jo Døhl.

Regjeringsadvokaten stiller samtidig spørsmål ved om det egentlig trengs en omfattende vitneføring i denne saken, siden kvinnen ikke skal ha vist til faktiske feil ved oppsigelsesvedtaket, og mener det kan holde med tre dager. 

Powered by Labrador CMS