Vil øremerke statlig utbytte til kunnskapsproduksjon 

Tirsdag er det høring om perspektivmeldingen på Stortinget. En av de som har meldt seg på med innspill er NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). I tillegg til en rekke synspunkter har Finn A. Weltzien, prorektor for forskning og innovasjon og Elin Kubberød, prorektor for utdanning et helt konkret forslag til politikerne.

— Øremerk statens utbytter til et kunnskapsløft for fremtiden, skriver de to i et innlegg i Khrono.

Debatt ● Finn A. Weltzien og Elin Kubberød

Bruk statens utbytter til et kunnskapsløft for fremtiden

Aksjeutbytte blir et forskningsfond

— Vi foreslår at det blir etablert et fond for forskning og innovasjon basert på statens årlige aksjeutbytte fra sine eierskap i selskap. Deler av det årlige utbyttet på 50—100 milliarder kan gå inn i fondet, som kan supplere Forskningsrådet, konkretiserer Weltzien. 

Han presiserer at dette ikke bare er deres ide. Noe ble fanget opp fra et innlegg fra Nifu-forsker Espen Solberg fra sist sommer, som handler om privat finansiering av forskning. Weltzien er også kjent med at NIFU på oppdrag fra NHO jobber videre med slike problemstillinger.

Weltzien sier at med en slik fondsetablering vil regjeringen kunne oppfylle egne ambisjoner om å få næringslivet til å bidra mer til forskning og utvikling. 

— Det vil gi økt finansiering til kunnskapsutvikling, økt kontakt mellom næringsliv og forskningsmiljøer, som er avgjørende for at kunnskapen blir satt ut i livet. Ikke minst vil det kunne gi økt konkurransekraft til norsk næringsliv, sier Weltzien til Khrono. 

— Norsk svar på Wallenbergfondet

Weltzien trekker også fram at det synes rimelig at de store selskapene det her er snakk om hvor man kan hente utbytte, nettopp er selskaper som er bygget på forskning og innovasjon, og som er tunge teknologiutøvere.

— De pengene vi vil hente er jo rent utbytte, og det vil ikke skade bedriftene. Selskapene vil jo ikke bli instruert av staten, så kan utbytte heller puttes inn i et fond, der mange ulike forskere og aktører kan hente penger tilbake til forskning og innovasjon, sier Weltzien.

Norge ligger langt bak i forhold til målsettingene med private bidrag til forskning og innovasjon, NMBU-prorektorene tror dette forslaget vil bidra til et løft.

— Så tror vi det er bra at vi får et supplement til Forskningsrådet. Dette fondet kan jo organiseres litt annerledes, innrettes på en annen måte, så får vi et større mangfold, og en minivariant av et Wallenbergfond, også i Norge, sier Weltzien.

nordisk samarbeid

Vil bygge Norden som stor­makt på kvanteteknologi

Ny kunnskapsallianse

I 2014 kom daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med en langtidsmelding om forskning. Meldingen var koblet på konkrete løfter om økte bevilgninger i årene framover. Ganske lik den modellen Sverige nå har lagt seg på.

I forkant ble det etablert en allianse mellom aktører i sektoren for forskning og høyere utdanning. En slik allianse er nå igjen etablert, og man håper på like stor suksess, med tanke på å få presset politikerne til en fornyet satsing på forskning.

Tirsdag overleverte de sin erklæring i forbindelse med høringen på Stortinget.

— Vi har gått sammen om en kunnskapserklæring som løfter fram behovet for en tverrpolitisk enighet om langsiktig, kraftfull og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon, og bedre rammevilkår for forskning og innovasjon i Norge, sier nyvalgt leder for Forskerforbundet, Steinar A. Sæther, i den forbindelse. 

kunnskapsallianse

Ny kunnskaps­allianse: Etter­lyser visjonære politikere og krever forsknings­løft

— Svak på konkrete tiltak

— Perspektivmeldingen er svak på konkrete tiltak. Det vi trenger nå er en sterk satsing for å bygge opp sterke tverrfaglige forsknings- og utdanningsmiljø som spesialiserer seg på krisene vi står ovenfor, sier Weltzien.

Det har de siste månedene i en rekke sammenhenger blitt trukket fram at Norge har svakere tradisjoner for privatfinansiert forskning enn mange andre land. I Sverige har de sitt Wallenbergfond, i Danmark Novo Nordic. Det finnes ikke tilsvarende i Norge.

— Den norske modellen innebærer at svært mye av våre verdier fordeles over statsbudsjettet. Innenfor forskning og høyere utdanning er det få andre kilder. Det er jo et valg vi har gjort i Norge. Både Sverige og Danmark har store private og alternative finansieringskilder utenom statsbudsjettet sammenliknet med det vi har, sier NIFU-forsker og leder Espen Solberg, i sine analyser av statsbudsjettet for 2025.

Han trekker også fram mangelen på ambisjoner og visjoner og forpliktelse som en stor utfordring i Norge, sammenlignet med det som nå skjer i våre naboland.

— Rundt oss har vi naboland som nå annonserer at de skal ha offensive satsinger på forskning og utvikling. Og de gjør det på en måte som innebærer langsiktige forpliktelser, sier Solberg.

Økonomi

Stritt år i vente for høg­skoler og universiteter: — Tøft på mange fronter

— Bygge videre på en god arv

Weltzien og Kubberød trekker fram i sitt innlegg at næringer i Norge i stor grad er basert på utnyttelse av et rikt naturressursgrunnlag. 

— Disse næringene gir høy verdiskaping per sysselsatt, men er relativt lite FoU-intensive. Likevel, Norge har også bygd opp kunnskapsintensive, konkurranseledende industrier som har hatt stor betydning for å løse globale problemer. For eksempel har vår utvikling av nye former for gjødsling, bidratt til matsikkerhet over hele verden. Dette hadde ikke vært mulig uten en tett kobling mellom næringen og innovative forskningsmiljøer. Vi må bygge videre på denne arven, skriver de to.

De trekker fram at i Danmark er det også slik at forskningsfondene støtter utenlandske forskere. 

— Slik får forskningen enda sterkere insentiver for å samarbeide internasjonalt — som er avgjørende for å løse komplekse utfordringer. Innretningen på et norsk fond må også ha et internasjonalt nedslagsfelt. Kunnskapssamarbeid over landegrensene er enda mer viktig nå, i en tid der de geopolitiske maktkampene gjør at land og regioner blir mer proteksjonistiske og introverte, skriver de to.