Hoel: Fritt fram for innspill om læring i arbeidslivet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel fikk tirsdag overlevert Kunnskapsreformutvalgets utredning, der det er en rekke anbefalinger om hvordan kompetanseheving i arbeidslivet kan styrkes.

Utvalget, som består av partene i arbeidslivet, har siden høsten 2023 utredet hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte.

kompetansereform

22 anbefalinger om læring: Mener det må bli mer attraktivt å tilby videreutdanning

Leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, har tidligere vært kritisk til at universitets- og høgskolesektoren ikke har vært representert i kompetansereformutvalget sammen med partene i arbeidslivet.

Nå når utredningen er lagt fram, påpeker hun at UH-sektoren har en videre rolle enn som ren tilbyder av etter- og videreutdanningstilbud for arbeidstakere og burde være med og legge premissene.

— Vi har en rolle i å tenke langsiktig på hva samfunnet vil trenge i framtiden, noe som kan være vanskelig å se fra partenes ståsted, for eksempel hvilken innflytelse kunstig intelligens vil komme til å få for kompetansebehovet framover, sier Whittaker.

Hun understreker likevel at UHR har hatt mange anledninger til å komme med innspill til utvalget, blant annet i en muntlig høringsrunde, besøk av utvalgsleder Dag Terje Andersen i UHR-styret, og skriftlige innspill.

Fritt fram for innspill

Oddmund Hoel sier at regjeringen ønsket et partssammensatt utvalg som kunne definere behovene for kompetanseheving i arbeidslivet og komme med forslag til løsninger.

— Nå har vi et dokument om hvordan arbeidslivet vurderer situasjonen. Så skal selvsagt både universitets- og høgskolesektoren, fagskolene og videregående utdanning trekkes inn i arbeidet framover, sier Hoel.

— Jeg oppfordrer sektoren til å sette seg grundig inn utredningen og komme med sine innspill om alt som står. Her er det fritt fram, vi skal ha en bred høring og ønsker alle velkommen til å si hva de mener, sier han.

Han påpeker at UH-sektoren dessuten har vært involvert gjennom sine organisasjoner i arbeidslivet.

Reagerer på sammensetning av råd

Det er særlig to punkter i utredningen UHR-lederen reagerer på. Det ene gjelder sammensetningen av Kompetansepolitisk råd. I dag sitter både UHR og Fagskolerådet i dette rådet, men Kompetansereformutvalget foreslår et smalere, rent partssammensatt råd.

— Det er veldig synd, og kan føre til at viktige perspektiver går tapt, sier Whittaker.

De regionale kompetanserådene skal derimot være bredere sammensatt, ifølge utvalgets forslag.

— Det er litt rart at vi skal inviteres inn regionalt, men ikke nasjonalt, mener Whittaker.

— Må ikke gå utover kvalitet 

Whittakers andre punkt gjelder finansiering av etter- og videreutdanning, blant annet forslag om økt sats i finansieringssystemet for avlagte studiepoeng innen etter- og videreutdanning. Utvalget sier at finansiering av tilbudene enten kan komme i form av friske penger, egenbetaling eller omdisponering av ressurser internt i utdanningsinstitusjonene, eventuelt en kombinasjon av disse tre.

Whittaker reagerer på forslaget om omdisponering av ressurser, som utvalget sier kan gå utover grunnutdanningene.

— Slik omdisponering er vanskelig, for markedet for etter- og videreutdanning er mye mer uforutsigbart enn for studietilbudet vårt ellers. Det kan i hvert fall ikke være slik at satsing på etter- og videreutdanning skal gå utover kvaliteten på grunnutdanningene, sier hun.

kompetanse

Skuffet etter at regjeringen fant ny utvalgsleder

Skal sette seg inn i forslagene

Oddmund Hoel ønsker foreløpig ikke å kommentere de konkrete tiltakene som Dag Terje Andersen og hans utvalg foreslår. Heller ikke om det kan være aktuelt å øke satsen for gjennomførte studiepoeng innen etter- og videreutdanning, slik utvalget foreslår.

— Nå skal vi sette oss godt inn i de konkrete forslagene. Når det gjelder spørsmålet om økt sats, så har vi nettopp innført et nytt finansieringssystem. Men alle forslag vil bli vurdert, forsikrer Hoel.

På pressekonferansen tirsdag understreket han at kompetansemangel er en av de største samfunnsutfordringene Norge står overfor, i alle deler av landet, og han understreket også at det handler om å ha den rette kompetansen. 

Og skal man nå flest mulig med livslang læring, er læring i arbeidslivet en nøkkel, påpekte han.

— Derfor har dette stått øverst på øverst på regjeringens arbeidsplan på mitt felt og vi har fått stadig ny kunnskap. Det er et økende behov for etter- og videreutdanning knyttet til omstillingsbehovene i hele landet og dette blir ytterligere understreket i utredningen, sier Oddmund Hoel.