diskriminering 

UiT felt for diskriminering av gravid student

Studenten hevder universitetets vedtak gjorde at hun mistet mye tid med sønnen sin, ammingen måtte avsluttes langt tidligere enn ønsket og at familien fikk økonomiske utfordringer.

Diskrimineringsnemnda mener UiT Norges arktiske universitet sviktet i å gi informasjon og veiledning til den gravide studenten, og at dette kvalifiserer som diskriminering. Bildet viser administrasjonsbygget til Campus Breivika i Tromsø.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Da sykepleiestudenten kom tilbake fra permisjon, var hennes gamle studieprogram ved UiT Norges arktiske universitet lagt ned. 

Hvor langt skulle universitetet da strekke seg for at hun kunne få fullføre etter gammel ordning?

FAKTA

Diskrimineringsnemnda

  • Et nøytralt, domstolslignende forvaltningsorgan som avgjør saker om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse.
  • Er underlagt Kulturdepartementet.
  • Er et alternativ til domstolsbehandling i diskriminering- og trakasseringssaker.
  • Nemnda har myndighet til å gi pålegg, ilegge tvangsmulkt og i noen saker tilkjenne erstatning og oppreisning.

Det tok Diskrimineringsnemnda stilling til tidligere i år. Nemnda konkluderte med at det var greit at hun måtte begynne på det nye studieprogrammet, selv om det medførte ulemper for henne.

Men informasjonen hun fikk i forkant, var så dårlig at nemnda mener det kvalifiserer som diskriminering.

Studieprogrammet ble lagt ned

Sykepleierstudenten fikk høsten 2021 permisjon på grunn av svangerskap.

Hun hadde da ett år igjen av det treårige studiet. 

Men så ble studieprogrammet hun gikk på lagt ned, som følge av nye nasjonale rammeplaner for sykepleierutdanningene.

UiT innførte to nye sykepleierutdanninger fra studieåret 2020/2021.

Dette førte til at studenten måtte ta opp ekstra emner og at studieløpet hennes ble forlenget med ett semester. For å unngå at hun ble ytterligere forsinket, valgte hun å avbryte permisjonen tidligere enn planlagt.

Avsluttet amming 

Da hun kom tilbake, fikk hun ikke godkjent alle studiepoengene fra tidligere, og måtte ta ekstra emner.

«Fordi hun måtte gjenoppta studiet mye tidligere enn ønsket og planlagt, har A mistet mye tid med sønnen sin, fått økonomiske utfordringer for familien og ammingen ble avsluttet langt tidligere enn ønsket», argumenterte hun, ifølge sakspapirene til nemnda.

Studenten hevdet hun hadde rett til å fullføre på den rammeplanen som gjaldt da hun startet på studiet. Hun var også villig til å gå over til ny rammeplan, men ønsket da tilrettelegging så hun ikke måtte ta flere studiepoeng og ha mer undervisning enn planlagt.

Hun anklaget universitetet for å ha vist «svært liten vilje med å tilrettelegge etter fødsel og fødselspermisjon».

 Laget overgangsordninger 

Universitetet forklarte at kullene tatt opp på de gamle studieprogrammene, fikk gjennomføre på disse. Siste kull i gammel ordning ble tatt opp i 2019. De laget overgangsordninger for de som ble tatt opp før dette, eller ikke hadde fått all obligatorisk undervisning etter gammel modell. 

Overgangsordningene var like for alle, og det ble ikke laget særordninger for gravide studenter.

At studentene måtte endre studieprogresjon og ta ekstra emner, var «lovlig forskjellsbehandling», argumenterte universitetet.

For det ville vært svært ressurskrevende å la henne fullføre etter gammel ordning. Å opprettholde de tre emnene hun krevde, ville bety 715,5 timer for én student, ifølge UiT. Altså et halvt årsverk for én person.

Nemnda: — Saklig begrunnelse

Nemnda landet i mars på at endringen i studentens studieprogresjon var «saklig», da det fulgte av innføring av nye nasjonale retningslinjer for utdanningen. 

Videre mener den det er naturlig og legitimt at universitetet, ut fra ressurshensyn, setter en grense for hvor lenge de gamle utdanningene ble opprettholdt.

Den mener det ville vært «uforholdsmessig kostnadskrevende» å tilrettelegge for at klageren og andre studenter skulle få fullføre etter gammel ordning.

UiT innrømmer dårlig informasjon 

Universitetet innrømmer imidlertid selv at informasjonen til studenten om det nye studieprogrammet var for dårlig.

I forbindelse med permisjonssøknaden burde det informert om ny studieplan, at det var nødvendig å ta opp ekstra emner og gått i dialog med studenten om behov for tilrettelegging. Universitetet erkjenner selv at dette kan være brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, framgår det av sakspapirene. 

Til nemnda skrev universitetet blant annet at informasjon om konsekvensene av de nye utdanningene for de som søkte fødselspermisjon, burde vært lagt ut. 

Det burde blant annet forhåndsinformert om at de gamle utdanningene ble lagt ned høsten 2022, og at studenter som da ikke hadde fått all obligatorisk undervisning, måtte ta overgang til ny ordning. De burde offentliggjort informasjon om overgangsemner og rettigheter til særskilte tilrettelegging.

UiT skriver at disse informasjonstiltakene var mulig å gjennomføre, selv omleggingen til ny utdanning var svært krevende for dem.

— Burde blitt gjort 

Nemnda mener i likhet med universitetet at «disse tiltakene burde ha blitt gjort, og at tiltakene hadde vært enkle å gjennomføre for institusjonen», står det i uttalelsen

Det er heller ikke tvilsomt at dette ville redusert noe av ulempen for studenten, da hun kunne planlagt bedre, står det videre. 

Nemnda konkluderer dermed at «manglende informasjon og veiledning» gjorde at studenten ble «stilt dårligere enn andre i tilsvarende situasjon».

Konklusjonen er dermed at den mener UiT har diskriminert studenten på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel.

I en skriftlig kommentar til Khrono sier dekan Gunbjørg Svineng ved Det helsevitenskapelige fakultet: 

«Vi beklager de ulempene som omleggingen av studieplanen har ført til for studenten. Vi tar vedtaket fra Diskrimineringsnemnda til etterretning, og har i etterkant av vedtaket endret rutinene for informasjon som gis til studenter ved tilsvarende omlegginger av studieplaner. Utover det ønsker vi ikke å kommentere en sak som berører en enkeltstudent.»

uit norges arktiske universitet diskriminering diskrimineringsnemnda graviditet nyheter permisjon sykepleiestudenter sykepleieutdanning uit
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS