UiT felt for diskriminering av gravid student

Da sykepleiestudenten kom tilbake fra permisjon, var hennes gamle studieprogram ved UiT Norges arktiske universitet lagt ned. 

Hvor langt skulle universitetet da strekke seg for at hun kunne få fullføre etter gammel ordning?

Det tok Diskrimineringsnemnda stilling til tidligere i år. Nemnda konkluderte med at det var greit at hun måtte begynne på det nye studieprogrammet, selv om det medførte ulemper for henne.

Men informasjonen hun fikk i forkant, var så dårlig at nemnda mener det kvalifiserer som diskriminering.

Studieprogrammet ble lagt ned

Sykepleierstudenten fikk høsten 2021 permisjon på grunn av svangerskap.

Hun hadde da ett år igjen av det treårige studiet. 

Men så ble studieprogrammet hun gikk på lagt ned, som følge av nye nasjonale rammeplaner for sykepleierutdanningene.

UiT innførte to nye sykepleierutdanninger fra studieåret 2020/2021.

Dette førte til at studenten måtte ta opp ekstra emner og at studieløpet hennes ble forlenget med ett semester. For å unngå at hun ble ytterligere forsinket, valgte hun å avbryte permisjonen tidligere enn planlagt.

Tilrettelegging på eksamen

Felt for diskriminering: — Det virket ikke som om de brydde seg i det hele tatt

Avsluttet amming 

Da hun kom tilbake, fikk hun ikke godkjent alle studiepoengene fra tidligere, og måtte ta ekstra emner.

«Fordi hun måtte gjenoppta studiet mye tidligere enn ønsket og planlagt, har A mistet mye tid med sønnen sin, fått økonomiske utfordringer for familien og ammingen ble avsluttet langt tidligere enn ønsket», argumenterte hun, ifølge sakspapirene til nemnda.

Studenten hevdet hun hadde rett til å fullføre på den rammeplanen som gjaldt da hun startet på studiet. Hun var også villig til å gå over til ny rammeplan, men ønsket da tilrettelegging så hun ikke måtte ta flere studiepoeng og ha mer undervisning enn planlagt.

Hun anklaget universitetet for å ha vist «svært liten vilje med å tilrettelegge etter fødsel og fødselspermisjon».

 Laget overgangsordninger 

Universitetet forklarte at kullene tatt opp på de gamle studieprogrammene, fikk gjennomføre på disse. Siste kull i gammel ordning ble tatt opp i 2019. De laget overgangsordninger for de som ble tatt opp før dette, eller ikke hadde fått all obligatorisk undervisning etter gammel modell. 

Overgangsordningene var like for alle, og det ble ikke laget særordninger for gravide studenter.

At studentene måtte endre studieprogresjon og ta ekstra emner, var «lovlig forskjellsbehandling», argumenterte universitetet.

For det ville vært svært ressurskrevende å la henne fullføre etter gammel ordning. Å opprettholde de tre emnene hun krevde, ville bety 715,5 timer for én student, ifølge UiT. Altså et halvt årsverk for én person.

fusk

Student vant over staten i fuskesak fordi hun trodde hun fulgte reglene

Nemnda: — Saklig begrunnelse

Nemnda landet i mars på at endringen i studentens studieprogresjon var «saklig», da det fulgte av innføring av nye nasjonale retningslinjer for utdanningen. 

Videre mener den det er naturlig og legitimt at universitetet, ut fra ressurshensyn, setter en grense for hvor lenge de gamle utdanningene ble opprettholdt.

Den mener det ville vært «uforholdsmessig kostnadskrevende» å tilrettelegge for at klageren og andre studenter skulle få fullføre etter gammel ordning.

UiT innrømmer dårlig informasjon 

Universitetet innrømmer imidlertid selv at informasjonen til studenten om det nye studieprogrammet var for dårlig.

I forbindelse med permisjonssøknaden burde det informert om ny studieplan, at det var nødvendig å ta opp ekstra emner og gått i dialog med studenten om behov for tilrettelegging. Universitetet erkjenner selv at dette kan være brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, framgår det av sakspapirene. 

Til nemnda skrev universitetet blant annet at informasjon om konsekvensene av de nye utdanningene for de som søkte fødselspermisjon, burde vært lagt ut. 

Det burde blant annet forhåndsinformert om at de gamle utdanningene ble lagt ned høsten 2022, og at studenter som da ikke hadde fått all obligatorisk undervisning, måtte ta overgang til ny ordning. De burde offentliggjort informasjon om overgangsemner og rettigheter til særskilte tilrettelegging.

UiT skriver at disse informasjonstiltakene var mulig å gjennomføre, selv omleggingen til ny utdanning var svært krevende for dem.

Internasjonal undersøkelse

Flere forskere sier de har opplevd diskriminering, mobbing og trakassering

— Burde blitt gjort 

Nemnda mener i likhet med universitetet at «disse tiltakene burde ha blitt gjort, og at tiltakene hadde vært enkle å gjennomføre for institusjonen», står det i uttalelsen

Det er heller ikke tvilsomt at dette ville redusert noe av ulempen for studenten, da hun kunne planlagt bedre, står det videre. 

Nemnda konkluderer dermed at «manglende informasjon og veiledning» gjorde at studenten ble «stilt dårligere enn andre i tilsvarende situasjon».

Konklusjonen er dermed at den mener UiT har diskriminert studenten på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel.

I en skriftlig kommentar til Khrono sier dekan Gunbjørg Svineng ved Det helsevitenskapelige fakultet: 

«Vi beklager de ulempene som omleggingen av studieplanen har ført til for studenten. Vi tar vedtaket fra Diskrimineringsnemnda til etterretning, og har i etterkant av vedtaket endret rutinene for informasjon som gis til studenter ved tilsvarende omlegginger av studieplaner. Utover det ønsker vi ikke å kommentere en sak som berører en enkeltstudent.»