Debatt ● Jensen, Hesjedal, Bjørnsdatter, Olsen og Hustoft

Å lære samarbeid skjer ikke av seg selv 

Vi må ha kompetente ledere og ansatte for å lykkes med tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring.

Studenter som lærer nytten av godt samarbeid og erfarer hvordan kvalitativt godt og effektivt teamarbeid kan skje, vil kunne bidra til en bedre hverdag for de personene de vil møte i sin praksishverdag etter endt utdanning, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debattinnlegget Bemanning og kompetanse i fremtidens helsetjenester starter med studentene løfter kronikkforfatterne frem viktige momenter for hvorfor og hvordan vi bør ruste studenter for fremtidens helsetjeneste. I det norske nettverket for tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring (TPS-nettverket) har vi som formål å fremme tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring gjennom økt kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid i forskning, utdanning og praksis. 

Det gjør også at vi ønsker forslagene som kommer frem i debattinnlegget velkommen og ikke minst applauderer at debatten løftes av både ledere og undervisere. Det lover godt!

Kronikkforfatterne påpeker at studenter er nøkkelaktører som kan bidra til nødvendige endringer i ulike praksiser. Samarbeid må imidlertid forankres i teori og forskning, og det må læres, fortrinnsvis med god veiledning av kompetente undervisere og ansatte i ulike praksisfelt med kunnskap om og erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid. 

Studenter som lærer nytten av godt samarbeid og erfarer hvordan kvalitativt godt og effektivt teamarbeid kan skje, vil kunne bidra til en bedre hverdag for de personene de vil møte i sin praksishverdag etter endt utdanning. Studentene blir derfor tryggere på egen profesjonsidentitet gjennom utdanningen, men i møte med andre profesjoner utvikler i tillegg studenter en tverrprofesjonell identitet som blir grunnleggende for effektivt og kvalitativt godt teamarbeid i fremtiden. 

Tverrprofesjonell samarbeidskompetanse vil gi grunnlag for at studentene bidrar inn i forskning og praksis og dermed bidrar til å videreutvikle samarbeidets form og innhold.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) har stått på agendaen gjennom flere tiår både i Norge, i våre naboland og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon forsterket dette arbeidet i 2010 og har fortsatt i en rekke publikasjoner i ettertid. I Norge er kompetanse i tverrprofesjonell samhandling forskriftsfestet for helse- og sosialfaglige utdanninger gjennom RETHOS. Tverrprofesjonelle læringsaktiviteter finner vi både i campusbasert undervisning, men også i tett samarbeid med praksisfeltet. 

I TPS-nettverket har vi god kjennskap til mindre og større læringsaktiviteter rundt om i Norge. Vi kan nevne at det allerede finnes teoretiske emner ved OsloMet (INTERACT), UiT (HEL-0700) og UiA (PROFUND) og flere til. Også tverrprofesjonell simulering bidrar til å kunnskap og ferdigheter i tverrprofesjonelt samarbeid, for eksempel i prosjektet På tvers av fjord og fjell ved NTNU eller i SamPraks ved UiO. Praktiske læringsaktiviteter i praksisfeltet finnes også, for eksempel gjennom Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TVEPS) ved UiB/HVL. 

Vår erfaring er at fellesnevneren for at læringsaktiviteter blir implementert, er god ledelsesforankring og ansatte med kompetanse i TPS og i tverrprofesjonell veiledning.

I Norge er kompetanse i tverrprofesjonell samhandling forskriftsfestet for helse- og sosialfaglige utdanninger gjennom RETHOS.

Forskning er også en viktig del av å bringe betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid videre. De senere årene har flere doktorgrader blitt avlagt knyttet til tverrprofesjonell samarbeidslæring, f.eks. ved UiT og UiO. Forskning på TPS gir innsikt i hva studenter lærer, hva de gjør i ulike samarbeidskonstellasjoner, hvordan de lærer og hvordan vi kan vurdere studenters læring. Denne kunnskapen bidrar til utvikling av både læringsaktiviteter og praksis. Publikasjoner knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid og tverrprofesjonelle læringsaktiviteter fra blant annet undervisningssektoren og helsetjenester finnes det etter hvert mange av, f.eks. fra PROFUND ved UiA eller SamPraks ved UiO

TVEPS har også nylig fått tildelt 12 millioner fra Forskningsrådet med mål om å knytte sammen forskning, utdanning og profesjonell praksis. Som redaktøren for det anerkjente tidsskriftet Journal of Interprofessional Care kunne fastslå i 2020, forskningsfeltet for tverrprofesjonell vitenskap er i modning og vi i TPS-nettverket gleder oss over at det skjer mye på nasjonalt plan.

Også andre typer utviklingsprosjekter er initiert for å styrke kompetansen innen tverrprofesjonelt samarbeid. For eksempel gjennom det HK-dir-finansierte prosjektet Veikomp Nord hvor blant annet emnet «Veiledning og læring i tverrprofesjonelle team» skal utvikles sammen med praksisfeltet i Nord-Norge. Emnet skal bidra til at både helsepersonell og undervisere i ulike helsefag skal kunne tilegne seg kunnskapsbasert kompetanse om hva tverrprofesjonell samarbeidslæring er og hvordan man legger til rette for kollegaers eller studenters læring av, med og om hverandre.

I slutten av september deltok nesten 150 personer på den nordiske konferansen for tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeidslæring i regi av det nordiske nettverket NIPNET. Her var fagpersoner fra praksisfeltet samt undervisere og forskere fra universiteter og høyskoler samlet for kunnskaps- og erfaringsdeling fra alle de nordiske landene. 

Noe av det viktigste vi i TPS-nettverket tar med oss fra konferansen er at tett(ere) samarbeid mellom praksisfelt (det være seg helsetjeneste, skole, barnevernstjeneste etc.) og utdanningsinstitusjoner er en forutsetning for å møte utfordringene vi allerede står i. Vi må sørge for endringsagenter både i form av studenter, men også i form av kompetanseheving blant ledere, undervisere og praktikere. 

Vi applauderer nye initiativ til tverrprofesjonelle læringsaktiviteter. Vi vil imidertid også fremheve historikken og alt det gode arbeidet som allerede pågår både i praksisfeltet og i utdanningsinstitusjonene og ikke minst oss imellom. 

Alt arbeidet som er på gang må allikevel ikke bli en hvilepute. Vi må fortsette å jobbe sammen for å sikre at samarbeidspraksis av god kvalitet blir den nye normalen — det skjer gjennom kompetanseheving av alle aktører.

Innlegget er skrevet av:

Catrine Buck Jensen (Førsteamanuensis UiT, leder av TPS-nettverket)

Elisabeth Hesjedal (førsteamanuensis UiB, styremedlem i TPS-nettverket)

Oda Bjørnsdatter (universitetslektor UiT, styremedlem i TPS-nettverket)

Anne Karin Vikstøl Olsen (førstelektor UiA, styremedlem i TPS-nettverket)

Merethe Hustoft (førsteamanuensis HVL, nestleder for TVEPS, styremedlem i TPS-nettverket)

Powered by Labrador CMS