Bemanning og kompetanse i fremtidens helsetjenester starter med studentene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Perspektivmeldingen slår fremdeles fast det vi lenge har visst: gapet mellom tilbud og etterspørsel i helsetjenestene øker og med det blir tjenestene mindre bærekraftige. Fremtidens helse- og omsorgstjenester vil i stor grad avhenge av vår evne til å tilpasse bemanning og kompetanse til nye behov og utfordringer. 

Morgendagens helsevesen må derfor klare å forebygge mer for å reparere mindre, øke effekt av behandling, og dette må gjøres på måter som gjør sektoren til en attraktiv arbeidsplass. Konkurransen om dyktige fagfolk blir stadig tøffere, og det vil være nødvendig med tiltak som gjør yrkene i sektoren mer attraktive. Mange forslag til løsninger på dette har blitt presentert, uten klarhet i hvordan disse løsningene skal effektueres. 

Vi mener at nøkkelen til å få til mer forebygging, bedre behandling og flere som står i jobber i helsesektoren over tid er å starte med studentene! 

sykepleie

Færre studie­plasser står tomme. Sju har tatt inn studenter uten karakterkrav

Studentene er bokstavelig talt fremtidens helsepersonell, og flere av de velkjente utfordringene i helsevesenet handler også om innarbeidede kulturer. Studenter på ulike helsefaglige utdanninger er i en unik posisjon til å tenke nytt og bringe nyskapende ideer og tiltak til feltet. 

De er også i en unik posisjon til å utvikle og bedre samhandling og gjensidig respekt på tvers av profesjoner, og her må universitetene bruke handlingsrommet i både de rammeplanstyrte helseutdanningene og andre relevante studieprogram for å få til dette. Kan dagens studenter bidra til å unngå profesjonskampene i helsevesenet mener vi at det i seg selv er en viktig utvikling! 

Fremtidens helse- og omsorgstjenester vil kreve økt samarbeid på tvers av fagområder. Med mer komplekse pasientbehov blir det viktig at ulike profesjoner — slik som sykepleiere, leger, fysioterapeuter, helse- og treningsfysiologer og sosialarbeidere — samarbeider tett for å gi helhetlig og sammenhengende behandling. 

Dette krever ikke bare at helsepersonell har spesialisert kompetanse, men også at de er gode til å kommunisere og samarbeide. For å sikre høy kvalitet på tjenestene, må det satses på kontinuerlig kompetanseutvikling. Dette innebærer ikke bare tradisjonell utdanning, men også livslang læring, der helsepersonell kontinuerlig oppdaterer sin kunnskap og ferdigheter. 

Kompetanse innen nye behandlingsmetoder, teknologi, og et økende fokus på tverrfaglig samarbeid vil være sentrale komponenter. 

Etter endt utdanning skal nyutdannet helsepersonell innen ulike profesjoner jobbe sammen og tenke pasientens helhet, oppgavedeling og samhandling på tvers av tjenestenivå. Men under studiet treffer de sjeldent på hverandre. Grunnlaget for tettere samarbeid må etableres allerede under studietiden.

Debatt ● Åtte fakultetsedere og pandemiforskere fra UiO, UiB, NTNU og UiT

Norge trenger kunnskaps­beredskap når kriser inntreffer

I dagens helsebudsjetter går kun 3 prosent til forebyggende arbeid, og denne fordelingsnøkkelen mellom forebygging og reparasjon må endres for at det tilbudet kommende generasjoner skal få er trygge og bærekraftige tjenester. Studenter til helseprofesjoner må både lære mer om viktighet av forebygging, men også hvilke andre yrkesgrupper og sektorer de kan samarbeide med på kommunalt nivå for å få til dette. 

Klarer vi på lavt nivå og med tidlig innsats å hjelpe én ungdom til å skaffe seg utdanning og jobb så vet vi at dette vil være god samfunnsøkonomi, men enkeltmenneskers opplevelse av tilhørighet, mestring, livskvalitet og menneskeverd har ingen prislapp. Får vi en person til å gå fra å være inaktiv til å være litt aktiv, vil vedkommende kunne vinne nærmere åtte friske leveår i et livsløpsperspektiv. 

For å få til dette trengs oppgavedeling og samhandling både mellom ulike nivåer av helsetjenester, men også samhandling mellom offentlige, private og frivillige aktører. Studenter som kommer ut av studiene som kritisk reflekterende yrkesutøvere har gode forutsetninger for å stille spørsmål ved etablerte praksiser, og få til nødvendige endringer.

Studenter må kjenne til hvordan de kan samarbeide med frivillig sektor. Misforholdet mellom antall hoder og hender i helsevesenet og antallet som ønsker og trenger helsehjelp gjør oss avhengige av frivillig innsats, særlig inn mot eldrebølgen. Vi snakker til og med om ABC-modellen hvor det å gjøre en frivillig innsats for og sammen med andre regnes som en viktig faktor for å styrke folkehelsen, spesielt den psykiske helsen. 

Frivillig arbeid er derfor ikke bare viktig for å avlaste tjenestene i helsevesenet, men det er i seg selv et viktig forebyggende tiltak for folkehelsen. Samtidig viser frivillighetsbarometeret at over 1/3 av befolkningen aldri gjør frivillig arbeid, og at det særlig er de under 30 år hvor andelen som er engasjert i frivillig arbeid synker. Dette er også aldersgruppen som nå rapporterer høyest andel psykiske helseplager. Vi må engasjere denne viktige tredjedelen til frivillig innsats. 

For å få til gode modeller for samhandling så er det avgjørende med personell som har både kunnskap, ferdigheter og kompetanse innen koordinering og ledelse. Vi mener dette starter med studentene. 

Debatt ● Bjørg F. Oftedal

Lite fremtidsrettet profesjonsmelding

Hva om studentene innen ulike helsefag sammen driver en helseklinikk med fokus på veiledning og forebygging? Det gir nyttig læring for studentene, både om kliniske undersøkelser, kommunikasjon og relasjonskompetanse, veiledning og ikke minst samarbeid med andre i det helsefaglige teamet. 

En av de viktigste oppgavene til universiteter og høgskoler er å gjøre studentene forberedt på arbeidshverdagen i yrket de utdanner seg til. Det er også helt avgjørende at studentene rustes til å stå i yrket over tid. 

Derfor ønsker vi å løfte opp at studenter må få mulighet til å lære om arbeidshelse, egenomsorg og balanse mellom jobb og familieliv/fritid. Her vil vi trekke frem viktigheten av studenthelsetjenestene, men vi vil også oppfordre til at universiteter og høgskoler setter tema på dagsorden for alle helsefagstudenter. 

Vi må løfte opp tema om fysisk aktivitet, kosthold, søvn, rusmiddelbruk og stress på måter som gjør at studentene får mulighet for reell atferdsendring der det er nødvendig. 

Innlegget er skrevet av:

Lena Heyn, professor i helsevitenskap og leder for det strategiske forskningsområdet Fremtidens helse- og velferdstjenester, Universitetet i Sør-Øst Norge

Kai Øivind Brenden, 1. nestleder Norsk Sykepleierforbund

Håvard C Lorentzen, styremedlem Norsk forening for helse- og treningsfysiologer 

Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sør-Øst Norge 

Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrett og nestleder for det strategiske forskningsområdet Fremtidens helse- og velferdstjenester, Universitetet i Sør-Øst Norge