Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgs­tjenestene? Det korte svaret er JA.

Selv om svaret er opplagt, må vi ofte forsvare betydningen av master- og doktorgradskompetanse knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor med glede at det i statsbudsjettet for 2024 settes av 104 millioner kroner til forskning i, om og på kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er midler som skal gjøre tjenestene mer kunnskapsbasert og fremme kvalitet.

Sykepleierutdanningene

Sliter med å få tak i kvalifiserte ansatte. Forbund peker på dårlige arbeidsforhold

Bakteppet er dagens helsetjenester er under press, det krever kvalitet i alle ledd. Helse Nord, som første foretak ut, reorganiserer og revurderer tjenestetilbudet grunnet sin økonomiske situasjon. Kommunale helsetjenester står overfor store utfordringer med stadig flere eldre som trenger og ønsker helse- og omsorgstjenester. Universitet og høgskolesektoren opplever nedgang i antall studenter som søker seg til tradisjonelle profesjonsutdanninger som sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid, og lærer. 

Dette er fremskrevet i Helsepersonellkommisjonens rapport, Tid for handling, som ble overlevert tidligere i år. I rapportens fargerike grafer og illustrasjoner tegnes det et dystert bilde av de utfordringene vi som samfunn står over. 

Likevel leser vi at det er mulighetsrom som bør utforskes og gripes. Ett slikt mulighetsrom er utvikling av kompetanse både i bredden (etter- og videreutdanning) og i dybden med master- og doktorgradskompetanse. For å sikre kvalitet i tjenesten og gode arbeidsplasser bør alle ansatte være i faglig utvikling, og kollegiet bør strategisk sammensettes med både bredde og dybde kompetanse.

Debatt ● Silje Fekjær, Roger Federici og Gro Jamtvedt

Sykepleie- og lærerutdanning: Et valg for både hjertet og hjernen

På Nord universitet tilbyr vi flere etter -og videre utdanninger som kan bidra til økt kompetanse og bedre tjenester slik som diabetes, demensomsorg, omsorg til eldre pasienter og innen psykisk helse. Det som kanskje vil være særlig viktig i fremtidens helsetjenester er kunnskap om digital samhandling, derfor har vi laget en videreutdanning i E-helse. Her kan studentene bringe utfordringer fra praksisfeltet for å skape nye løsninger for fremtidig tjeneste. I tillegg tilby vi videreutdanninger som gjør at veiledere til morgendagens helsepersonell blir mer trygg i sin rolle. Alle disse videreutdanningen kan innpasses i masterstudier.

Vi har 3 ulike masterprogram innen helse (spesial sykepleie, klinisk sykepleie og helsevitenskap). På alle disse programmene kan en velge mellom ulike faglig fordypninger etter eget ønske eller i tråd med tjenestens behov. Studentene kan derfor gjennomføre den faglige fordypningen først og etterpå bygge på med emner som gir dem avansert kunnskap og en mastergrad. Alle masterutdanninger avsluttes med en selvstendig oppgave. Disse kan knyttes til store pågående forskningsprosjekter, men de kan også ta utgangspunkt i pasient/praksisnære utfordringer og på den måte være en måte å øke pasientsikkerheten og gjøre praksisen i tjenesten mer kunnskapsbasert.

Det er flere grunner til at vi trenger at flere helsepersonell velger å søke dybdekunnskap. For det første trenger sektoren å sikre tilstrekkelig med kandidater slik at vi kan levere forskningsbasert utdanning som er et krav i høyere utdanning. Dybdekompetanse er avgjørende for å sikre karriereutvikling for ansatte i helsetjenestene. Det blir rett og slett mer attraktivt å jobbe pasientnært når det kan kombineres med fordypet kunnskap. 

sjukepleieutdanning

Sverre (42) kunne ikkje reisa ut — vert sjukepleiar i eige distrikt

Viktigst er det likevel at kvaliteten på tjenesten blir bedre når helsepersonell har masterkompetanse. Nasjonal og internasjonale forskning peker på at masterkompetanse gjør at ansatte i større grad er i stand til å endre sin praksis ved at de forholder seg til forskningslitteratur på en analytisk og kritisk måte. Det er kompetanse vi trenger i en tjeneste som blir stadig mer digital. Masterkompetanse har også betydning for bedre pasientsikkerhet og lavere mortalitet i helsetjenestene, samt at helsepersonell utøver sitt yrke med større trygghet.

Nord universitet har over 65 kommuner og flere sykehus vi levere nødvendig kompetanse til. Per i dag finnes det ikke et samlet kunnskapsgrunnlag om fremtidige kompetansebehov i helse- og omsorgstjenestene. Vi som universitet ønsker å bidra til å bygge nye kompetanser, og trenger da å spille på lag med tjenestene om dette. Vi må nok tenke nye tanke om hva vi trenger og innhold i de nye utdanningene ettersom den tjenesten vi kjenner i dag blir ikke fremtidens tjeneste.

Debatt ● Linda Madsen og Jörn Klein

Hvordan kan universitetene bidra til å sikre velferdsstaten?

Tilbake til spørsmålet. Ja, vi trenger bredde- og dybdekompetanse i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Ifølge rapporten Tid for handling kan ikke Norge fortsette å tilby like høy kvalitet på helsetjenesten, ei heller behandle og tilby tjenester i den utstrekningen vi er kjent med i dag. Derfor blir det særlig avgjørende at kompetansen til de som jobber i tjenesten er sammensatt med både dybde og bredd kompetanse. Det gjør også at vi sikrer interessante arbeidsplasser, fremmer pasientsikkerheten og hever kvaliteten på tjenestene. 

Likevel, det som blir enda mer avgjørende er at vi alle øker vår helsekompetanse for å forebygge sykdom, skape et inkluderende arbeidsliv og ta et kollektivt ansvar for å skape samfunn som fremmer det som gir oss helse. Som første universitet tilbyr vi nå et emne i «Arbeid og helse». I tillegg er vi i gang med å utvikle en videreutdanning i folkehelse og sosial bærekraft nettopp for å rette fokus på det friske og skape samfunn som er gode å leve i for oss alle.

Debatt ● Brændvik, Eerola, Rosvoldaunet og Lillefjell

Helseprofesjoner: NTNU fyller ikke samfunns­oppdraget sitt