engelsk i akademia

Nesten alle sentre ved NTNU har bare engelske navn

— Når sentrene bare har engelske navn og beskrivelser er det nesten som om man ser på norsk som noe underdanig, sier professor Aksel Tjora ved NTNU.

— NTNU befinner seg i Norge — det er et norsk universitet. Det er merkelig at det da ikke også skal finnes norske navn på disse sentrene, sier Aksel Tjora.

— NTNU befinner seg i Norge — det er et norsk universitet. Det er merkelig at det da ikke også skal finnes norske navn på disse sentrene, sier Aksel Tjora.

Publisert

Språkrådet har i et brev gjort NTNU oppmerksomme på at deres prestisjeprosjekt, Ocean Space Centre, også må ha et norsk navn.

Prorektor for forskning, Tor Grande, sier at «den dagen prosjektet blir en realitet, skal vi finne et norsk navn», og antyder at mye har skjedd med bevisstheten rundt språk, siden Ocean Space Centre-navnet kom på bordet for cirka ti år siden.

Men engelske navn ser ikke ut til å være helt uvanlig ved Norges største universitet. Av NTNUs eksisterende sentre for forskning, innovasjon og undervisning har et flertall av dem kun engelske navn.

En idé om at alt som er avansert bør skrives på engelsk

  • Av NTNUs seks Sentre for fremragende forskning (SFF) har fem engelske navn.
  • Av NTNUs 12 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har 11 engelske navn.
  • Alle de tre forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) har engelske navn.
  • To sentrene for fremragende utdanning (SFU) har også engelske navn.
SFF -sentre ved NTNU
SFF -sentre ved NTNU

— Hvis man skal prøve å forstå hvorfor det er så mye engelsk, bør man se til Forskningsrådet. De tvinger en til å skrive engelske søknader om slike sentre. Allerede der ligger det en idé om at alt som er avansert bør skrives på engelsk og hete noe engelsk, sier professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, til Khrono.

Det er en slags tvang i systemet, mener han.

— Selvsagt er det noe i at de fleste sentrene skal henvende seg internasjonalt, og en del av deltakerne er fra ulike steder i verden. Da gir det mening at man trenger et engelsk navn. Samtidig befinner jo NTNU seg i Norge — det er et norsk universitet. Det er merkelig at det da ikke også skal finnes norske navn på disse sentrene, sier han.

SFI-sentre ved NTNUClick to add image caption
SFI-sentre ved NTNUClick to add image caption

Mindreverdighetskompleks

Tjora sier at han har et inntrykk av at det kan være en liten konflikt ved NTNU mellom ideal og realitet.

— Man har et ideal om å være et internasjonalt, fremragende universitet, men i realiteten vil de fleste som kommer fra NTNU jobbe i Norge og i stor grad snakke norsk, sier han.

Særlig spesielt synes Tjora det er at hvis man klikker seg inn på sentrenes nettsider finnes det bare en engelsk beskrivelse av hva de driver med.

— Universitetet har ansvar for å formidle forskning og annen aktivitet — ikke bare til akademikere internasjonalt, men også til norsk offentlighet. Derfor bør man se på dette. Når sentrene bare har engelske navn og beskrivelser er det nesten som om man ser på norsk som noe underdanig, og at man føler et slags mindreverdighetskompleks på vegne av norsk, sier han.

— Det er nesten komisk at også sentrene for fremragende utdanning har engelske navn. Dette har også sneket seg inn på undervisningssiden. Det er nok også der det er mest alvorlig med en så utbredt bruk av engelsk, fordi det går utover norsk fagspråk, sier han.

Andre sentre ved NTNU
Andre sentre ved NTNU

— Tror du det er noen andre grunner til at det brukes så mye engelsk ved NTNU?

— Internasjonalisering har høy hevd — i hele forskningsverden. Men Sintef for eksempel (norsk forskningsinstitutt journ.anm.) jobber mer på norsk, og har flere norske rapporter enn oss. Andre institusjoner med store ambisjoner jobber også på norsk, sier han.

— Spørsmålet er hvilken nytte vi har av et norsk navn, sier prorektor Tor Grande ved NTNU.
— Spørsmålet er hvilken nytte vi har av et norsk navn, sier prorektor Tor Grande ved NTNU.

Ikke godt argument

— Akkurat nå har jeg ikke oversikt over hvor mange av våre sentre som har engelske navn. Og noen har jo norske navn. Når det gjelder SFI og SFE-sentre burde dere også stille spørsmålet til Forskningsrådet som tildeler disse, sier prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande.

— Hva mener du?

— Det er internasjonale komiteer som evaluerer søknadene om slike sentre. Og da krever nok det et engelsk navn.

— Men Språkrådet sier at dere kan løse dette ved å ha et norsk og et internasjonalt?

— Det er selvfølgelig legitimt og en mulig løsning. Nå er det heller ikke bare NTNU som har engelske navn på sine sentre. Men jeg ser at disse argumentene ikke holder i forhold til å også ha et norsk navn. Spørsmålet er så hvilken nytte vi har av et norsk navn.

— Iallfall overfor Språkrådet har det vel en effekt?

— Hehe, ja og selvfølgelig kan det være nyttig overfor studenter og noen andre arenaer der sentrene frontes i Norge, sier Tor Grande.

Powered by Labrador CMS