Aksel Tjora om språkpolitikk
«Uansett om en er døv eller blind eller ikke snakker norsk, så skal vi være inkluderende på alle måter»
Norsk skal fremdeles være arbeidsspråk ved universitetet. Men man trenger ikke nødvendigvis snakke språket for å sitte i styret, mente flere representater i styremøtet ved NTNU nylig.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
NTNU har gjennomført to valg dette semesteret hvor resultatene av ble sterkt preget av problematiske gjennomføringer.
Under NTNUs siste ordinære styremøte med det nåværende styret 17. juni, var både arbeidsspråk og universitetets språkpolitikk på agendaen. Det var Universitetsavisa som først omtalte saken.
Det har aldri vært så mye rot som i år.
Ida Munkeby, organisasjonsdirektør
Språkopplæring som en gulrot
Khrono har tidligere skrevet om norskopplæring blant internasjonalt ansatte i akademia, og hvordan flere av disse må betale fra egen lomme for å kunne kombinere kravet om norskopplæring med undervisningsplikt. Dette ble også nevnt under torsdagens styremøte.
— Det er noe underdiskutert det at veldig mange som er gode i engelsk på eget fagfelt ikke nødvendigvis er like gode i engelsk generelt. Det gjelder også de som ikke snakker norsk, fordi som regel er ikke engelsk deres morsmål heller. Selv om man kan engelsk betyr ikke det at man kan diskutere styresaker på språket, sa styremedlem Tim Torvatn.
Universitetsavisa skriver også at Tim Torvatn mente det burde huskes at man ikke nødvendigvis behersker engelsk som administrativt språk selv om man behersker det vitenskapelig. Kristin Melum Eide foreslo å tilby prioritert tilgang på språkkurs for de som stiller til NTNU-styret.
— Det kan i beste fall funke som en gulrot for å få flere til å stille, sa Eide.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Aldri vært så mye rot som i år
Styret diskuterte også viktigheten av å se på eget valgreglement etter vårens valg.
— Etter styrevalget for midlertidig ansatte så man at reglementet var uklart. Det skulle i utgangspunktet være en gjennomgang, men så har man fått denne saken i tillegg, som også medfører en diskusjon om språkkravet, sa rektor Anne Borg innledningsvis om saken.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby oppsummerte problematikken enkelt.
— Det har aldri vært så mye rot som i år, sa hun.
Aksel Tjora er sittende styremedlem, og ble også gjenvalgt for en ny periode. I samtale med Khrono innrømmer han at ja, det har vært mye rot de siste månedene.
— Språkpolitikken ved NTNU må gjennomgås. Når det gjelder språkkrav til styrets studentmedlemmer tror jeg vi kom skeivt ut av hoppkanten, rett og slett. Det var veldig synd at vi ikke hadde hatt den diskusjonen før valget. Vi kom helt bakpå, sier han.
Håper på bedre inkludering
— Uansett om en er døv eller blind eller ikke snakker norsk, så skal vi være inkluderende på alle måter, og det må ligge til grunn også for hvem som kan være med i styret. Hele valgreglementet må gjennomgås for å rydde opp før neste valg, også når det gjelder språk. En ting er å gjennomgå valgreglementet, en annen ting er å sørge for at det er godt kjent, sier Tjora.
Ved Universitetet i Oslo, der midlertidige ansatte nå har valgt inn et engelskspråkelig medlem ordner de, i motsetning til NTNU, med tolk og oversetting av styrepapirer.
Inviterer gjerne Språkrådet
Aksel Tjora ved NTNU etterlyser en grundig gjennomgang av språkpolitikken ved landets største universitet, og inviterer gjerne Språkrådet inn i arbeidet.
— Språkpolitisk må man gå inn i detaljene og blant annet utvikle mer læringsmateriell på norsk i hele NTNUs bredde. Der er et stort arbeid. Jeg mener Språkrådet burde inviteres inn på et eller annet konstruktivt nivå. Studentene må definitivt involveres, siden det her handler mye om undervisning. Jeg vet ikke hvordan det skal gjøres, men et slags utvalg eller en komite er et sted å starte, sier han til Khrono.
