Debatt ● leiv inge aa

Språkleg cowboypolitikk ved universitet og høgskular

Det er på tide at universitet og høgskular parkerer hesten, legg hatten på hylla og blir med i det siviliserte norske språksamfunnet.

At universitet og høgskulesektoren år etter år viser seg som ein språkpolitisk cowboystat i staten, er ei like stor skam som det er eit paradoks, skriv Leiv Inge Aa.
Leiv Inge Aa
Førsteamanuensis i norskdidaktikk
NTNU Leiv Inge Aa
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

SPRÅK| I 2017 uttala eg til Khrono at eg var flau over NTNU sin manglande språkpolitikk. Lite har endra seg, og no er eg lei av cowboytilværet. Universitets- og høgskulesektoren stadfester seg nettopp som ein språkleg cowboystat i staten år etter år.

Språklova, som Stortinget vedtok i vår og som trer i kraft ved neste årsskifte, proklamerer ettertrykkeleg at nynorsk og bokmål er to offisielle norske skriftspråk, slik dei har vore i 136 år. I skriftleg samanheng er «norsk» altså lovfesta som ‘nynorsk og bokmål’. I staten kvalifiserer det ikkje til norsk ved å bruke eitt av to. Å meistre skriftleg norsk etter studieførebuande skulegang vil seie å ha ein viss kunnskap om og ferdigheit i begge skriftspråka.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Eg arbeider med å utdanne lærarar til å undervise i norsk. Dette arbeidet inneber mellom anna å tematisere den norske språksituasjonen og kvifor han ser ut som han gjer. Ein del av bildet er då at fleire statlege organ, som er plikta til å bruke norsk, ikkje gjer det. Eg treng ikkje å reise langt for å finne døme til studentane våre; eg kan halde meg innomhus. Vi på NTNU er nemleg mellom verstingane. Vi likar ikkje å rapportere om den manglande bruken vår av norsk, vi har tullenorsk i eksamensoppgåver på CV-en, vi kommuniserer ikkje eksternt eller profilerer oss på norsk, og vi gjer ingenting for fremje administrativ brukarstøtte på norsk, slik Mari Nygård og Charlotte Gaertner ved Institutt for lærarutdanning påpeiker i Universitetsavisa 15. juni.

Eg var sjølv med på å omsette læringsplattforma Blackboard frå det mest brukte til det minst brukte norske skriftspråket for eit par år sidan. Det gjorde eg på fritida mi. I organisert form nøyer vi oss med å forvalte norsk halvveges. Men vi er ikkje åleine! Med få unntak gjer heile universitet- og høgskulesektoren som oss. Vi er lovbrytarar av rang! Dette seier meg at kunnskap om norsk er heilt underordna i høgare utdanning. Allmenn studiekompetanse er faktisk ikkje eit krav for å bli tilsett i den norske universitets- og høgskulesektoren. Det seier meg òg at verken studentar, tilsette eller samfunnet ikring blir tatt språkleg på alvor.

Men dette er alvor. To gonger i året sender eg studentar ut i praksis i skulen, der eg nettopp ber dei om å ta norsk på alvor. Det er likevel eit stort paradoks med det: Korleis kan eg be om det når universitetet eg sender dei ut frå, ikkje gjer det?

At universitet og høgskuler år etter år viser seg som ein språkpolitisk cowboystat i staten, er ei like stor skam som det er eit paradoks.

Leiv Inge Aa, førsteamanuensis ved NTNU

Eg kan i alle fall vise til lova, som eit universitet normalt skal vere underordna. Statens fagorgan i språkspørsmål (Språkrådet) presiserer i Khrono 6. juli noko som er sjølvsagt i dei fleste andre tilfelle, nemleg at lova er ikkje noko vi på individuelt plan kan velje om vi skal følge eller ikkje. Likevel er ei individuell og lystbetont lovfølging ein velsigna praksis i store delar av universitets- og høgskulesektoren. Her på universitetet tar vi lova i eigne hender og praktiserer ein lokal språkpolitikk som sjølv cowboyar ville beundra strukturløysa i. Vi kjenner på ein grenselaus fridom – til å ta språkfridomen frå andre.

At UH-sektoren år etter år viser seg som ein språkpolitisk cowboystat i staten, er ei like stor skam som det er eit paradoks. Viss ikkje universitet og høgskular skal forvalte norsk språk, kven skal gjere det då? Unntaka finst heldigvis, altså dei vanlege lovlydige universitet og høgskule-borgarane. Som cowboy lurer eg sjølv på korleis dei får det til. Korleis klarer dei å følge lova og samtidig – eller faktisk dermed – utføre arbeidet dei er sette til å gjere?

Eg oppmodar leiingane ved NTNU, NBMU, Høgskulen i Østfold, Molde og andre som slit med å gjere språkjobben sin, om å ta seg ein studietur til UiS, HVL og Høgskulen i Volda for å finne svar. Der er eg sikker på at dei framifrå rektorane Klaus Mohn, Gunnar Yttri og Johann Roppen kan fortelje kva skapleg språkforvalting inneber. I botnen handlar det ikkje berre om demokratiske rettar, men om elementær folkeskikk overfor studentar, tilsette og samfunnet ikring.

Det er på tide at universitets- og høgskulesektoren parkerer hesten, legg hatten på hylla og blir med i det siviliserte norske språksamfunnet.

språkdebatt språk uh-sektoren ntnu meninger leiv inge aa debatt språklov
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS