LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
humaniora
65 humaniora-fag er lagt ned de siste 20 årene
Språk, språkvitenskap og kunnskap om verden utenfor Europa er blant humaniora-fagene som universitetene har kuttet i løpet av 20 år.
Publisert
Sist oppdatert
Khrono har bedt fire universiteter med store humanistiske fakultet om å gi oss en oversikt over nedlagte fag de 20 siste årene. NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet har sendt oss hver sin oversikt.
Cirka 65 humanistiske fag er lagt ned i løpet av 20 år. Antallet gjelder studier på bachelor- og masternivå og årsstudium. Tar vi med enkeltemner blir tallet enda større.
Studier og stillinger kuttes
Denne våren har det nok en gang har oppstått heftig diskusjon om kutt innenfor humanistiske fag. Det humanistiske fakultet ved UiB har foreslått en bemanningsplan som rammer flere humaniora-fag. Særlig er det kommet store reaksjoner fra teatervitenskap, der det først ble foreslått å kutte to av tre stillinger. I praksis en nedlegging, hevder fagmiljøet. Fakultetsstyret skal behandle bemanningsplanen 9. mai, og et nytt forslag er at teatervitenskap mister én stilling.
Noen fag er også på vei til å bli nedlagt. Ved UiO gjelder det hindi og ved UiT gjelder det hele Institutt for reiseliv og nordlige studier, og bachelor og årsstudium i nordområdestudier.
NTNU: Økonomi og få studenter
Ved NTNU er det 23 studieprogram som er nedlagt siden 2005. Dette inkluderer studieretninger og årsstudier. I tillegg kommer 38 enkeltemner, der nedlegginga innebar at fagområdet eller faget ble lagt ned.
— Den viktigste begrunnelsen for nedlegging har vært at disse studieprogrammene over tid har rekruttert svært få studenter og at vi ikke har hatt økonomisk handlingsrom til å fortsette å ha dem, sier dekan Anne Kristine Børresen.
Hun har ledet Det humanistiske fakultet i snart ti år.
I løpet av 20 år har blant andre disse studieprogrammene forsvunnet som tilbud ved fakultetet:
Bachelor i språkteknologi, bachelorprogram i gresk, masterprogram i kunstkritikk og kulturformidling, bachelor- og masterprogram i lingvistikk, bachelor- og masterprogram i fonetikk og Nordic Master in Dance Studies (se full oversikt i faktaboks).
Av enkeltemnene er det fire emner i italiensk, to i kinesisk, tre i rumensk og fem i swahili som er lagt ned.
— Den nedlegginga som har vakt mest oppmerksomhet i min tid, er uten tvil nedlegginga av bachelor- og masterprogrammene i fonetikk. Det ble det flere medieoppslag om, sier Børresen.
UiO: For få studenter
Ved Universitetet i Oslo er det åtte fag som er lagt ned de siste årene. UiO har ikke spesifisert om det var snakk om master, bachelor eller årsstudium, eller alle tre. De opplyser at årstallene før 2012 er usikre.
Karakteristisk for UiO er at flere nedlagte fag i stedet tilbys ved OsloMet. Dette gjelder journalistikk, tegnspråk og tolking i offentlig sektor.
— Vi har ikke lagt ned noen fag på min vakt, men hindi blir borte nå, sier dekan Frode Helland.
Han har ledet Det humanistiske fakultet i 4,5 år.
— Vi har kjempet hardt for å bevare Sør-Asia-studier, som hindi er en del av. At hindi blir lagt ned, er fordi det ikke er nok studenter. Det samme skjedde med urdu for noen år siden. Det er synd, og litt rart. Språkene er en viktig del av verden og vi har mange med innvandrerbakgrunn som snakker disse språkene. Men de søker seg ikke til oss.
Det handler heller ikke kun om å legge ned fag. Noen har også oppstått underveis. I farta kommer Frode Helland på i hvert fall åtte studieprogram som er opprettet i løpet av de siste 20 årene. Det er blant andre: Internasjonalt masterprogram i Ibsen-studier, masterprogram i flerspråklighet, Mitra — Modern International and Transnational History, Honours-programmet og filosofi, politikk og økonomi.
— Det er viktig at det er bevegelse i studieporteføljen. Vi har behov for å reorganisere oss og oppnå nye ting.
UiB: Kutter stillinger
Det har stormet mest ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen siden det ble kjent at teatervitenskap skal miste to av tre stillinger. I det siste forslaget er dette endret til kutt av én stilling. I bemanningsplanen som først lå til grunn, var det 7,5 stillinger totalt som skulle inndras ved flere fagmiljø.
Dekan Camilla Brautaset har oppgitt trang økonomi og ingen utsikter til at den blir bedre, som begrunnelse for stillingskuttene, som tas ut i form av naturlig avgang.
— Det er klart at når vi opplever at inntektene er lavere enn kostnadene, så må vi foreta oss noe.
Siden 2006 har Universitetet i Bergen lagt ned 20 bachelor- og masterprogrammer. Dette er noen av dem: Bachelor i kulturformidling, idéfag, latinamerikastudium, midtøstenkunnskap og USA-studium. Og masterprogram i arabisk, retorikk — og religion og regionalisering.
I tillegg er det lagt ned sju studieprogram, som er opprettet i ny drakt, men med mye av det samme innholdet.
Nye masterprogram som er opprettet er: bærekraft, religiøse minoriteter, ett i kinesisk og ett i japansk.
— Jeg hadde ønsket at det var mer forståelse i Kunnskapsdepartementet for at fag og fagmiljø kommer i alle fasonger og størrelser. Vi skulle ha ønsket at det var en anerkjennelse og verdsetting av humanistisk kunnskap, som kanskje er viktigere enn noen gang, sa dekan Camilla Brautaset da Khrono intervjuet henne da forslaget til ny bemanningsplan ble kjent.
UiT: Vil legge ned institutt
Ved UiT Norges arktiske universitet er det foreslått å legge ned Institutt for reiseliv og nordlige studier. Universitetetsstyret har vedtatt at bachelorprogrammet i nordområdestudier (Northern Studies) i første omgang skal legges ned.
Nok en gang er begrunnelsen at instituttet har en svært anstrengt økonomi. Overforbruket er nå er på cirka 20 millioner kroner. I tillegg har ikke studieprogrammet nok studenter, studiepoengproduksjonen er lav og for få av studentene fullfører studiene. Rektor Dag Rune Olsen viser også til innføring av skolepenger, som de tror vil føre til enda lavere studenttall i årene framover.
— Vi har anbefalt overfor universitetsstyret at vi oppløser instituttet som en organisatorisk enhet, og utreder alternative måter å ivareta de øvrige fagmiljøer og studier på. Omstillingsprosesser kan skape usikkerhet for ansatte, og det er selvsagt uheldig. De kan likevel være nødvendig, sier dekan Anne Britt Flemmen til Khrono.
To fagområder er nedlagt
Det er minst 14 humanistiske fag som allerede er lagt ned ved UiT. Fagområder som er lagt ned, er fransk og antikkens kultur.
Bachelor og master i tysk er lagt ned, men de har fortsatt årsstudium i tysk og som fag 2 i lektorutdanninga. De har opprettholdt årsstudium i allmenn litteraturvitenskap, mens resten av studieløpet er lagt ned. Ved allmenn språkvitenskap er årsstudium og bachelor lagt ned, mens de fremdeles tilbyr engelskspråklig master. De la også ned bachelor og master i teologi.
I tillegg hadde UiT to tverrfaglige/tverrfakultære studieprogram, der begge bachelorutdanningene ble lagt ned.
Slutt på nasjonal arbeidsdeling
Tidligere når studieprogram ble lagt ned, ble det argumentert med en nasjonal arbeidsdeling. Dette innebar at selv om studietilbudet ikke lenger fantes ved ett universitet, var det likevel mulig å ta det ved ett eller flere av de andre.
— Dette er ikke et prinsipp som vi dekaner styrer etter lenger. Det finnes heller ingen instans som tildeler eller fratar noen nasjonalt ansvar. Dermed blir det opp til det enkelte fakultet å bestemme hvilken studieportefølje en kan ha, sier dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU.
Hun opplyser at humanioradekanene har godt kontakt og holder hverandre jevnlig oppdatert på hva de jobber med.
— Derfor orienterte jeg mine kolleger om at vi vurderte å legge ned swahili og fonetikk, som vi tidligere hadde et nasjonalt ansvar for, i god tid før vedtaket ble fattet. Ingen av mine dekankolleger protesterte da de fikk beskjed om at nedlegging var på trappene.
Ifølge dekan Frode Helland ved UiO har dette med nasjonal arbeidsdeling alltid vært en papirstørrelse mer enn en realitet. En slik ordning fungerer ikke så lenge det ikke følger friske penger med.
Et utvalg ledet av historiker Einar Lie foreslo i 2019 nettopp at Kunnskapsdepartementet burde gå inn med penger for å redde enkelte utsatte humaniorafag. Siden har det ikke skjedd noe, sier Helland.
— Det ble en slags avtale med Universitetet i Bergen om at de skulle ha ansvaret for teatervitenskap. Men hvis det ikke går rundt i Bergen, er det ingen som hjelper dem å holde det gående.
