fem år siden humaniorameldingen

Dekaner vil ha nasjonal satsing på små språkfag

Humaniorameldingen lovet en satsing på de små språkfagene. Fem år etter har det likevel skjedd en forverring, mener humanioradekanene.

— Jeg skulle gjerne hatt politikerne med på et krafttak for fremmedspråk, sier dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo, Frode Helland.
Publisert Sist oppdatert

En av hovedambisjonene til Humaniorameldingen fra 2017 var at små, utsatte humanistiske fag skulle tas bedre vare på, og at det skulle satses mer på fremmedspråk utenom engelsk.

En rekke konkrete tiltak ble foreslått i meldingen. Khronos gjennomgang viser likevel at flere av dem ikke har blitt fulgt opp.

Fem år etter det som skulle være en satsing på humanistiske fag, står noen av dem fortsatt overfor mange av de samme utfordringene. For språkfagene er situasjonen verre enn for fem år siden, mener flere humanioradekaner.

— Kortversjonen er at vi har utfordringer på utdanningssiden. Studenttallene går ned. Det er veldig bekymringsfullt. Men humaniora står veldig sterkt på forskningssiden, sier prodekan for forskning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning på UiT Norges arktiske universitet, Marie-Theres Federhofer.

— Jeg skulle gjerne hatt politikerne med på et krafttak for fremmedspråk, sier Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det er først og fremst her det er store utfordringer innen humaniora i Norge, forteller han.

— Fordi det er en internasjonal trend at fremmedspråkene sliter. Det kan handle om press fra engelsk, eller andre typer samfunnsutfordringer.

Savner en nasjonal satsing

Ved NTNU håper de også på en tydeligere satsing på fremmedspråkene fra politisk hold. Humanioradekan Anne Kristine Børresen, forteller at de forsøkte å få til en særlig satsing på fremmedspråkene da Humaniorameldingen ble skrevet.

Dekan for Det humanistiske fakultet, NTNU, Anne Kristine Børresen

— Men dette fikk vi ikke gjennomslag for. Vi ser at disse språkfagene står i en særlig utsatt stilling flere steder. Jeg håper fremdeles på at departementet vil bidra til at vi får en fremmedspråksatsing på linje med realfagsatsingen de kommende årene, skriver hun i en e-post til Khrono.

De humanistiske fagene har ikke hatt den samme veksten i studenter de siste årene som andre fag, forteller Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen.

— Men hvis vi sammenligner 20, 30 år tilbake i tid, er det likevel både flere ansatte og studenter på disse fagene nå, sier hun.

Brautaset ønsker en nasjonal, forpliktende satsing på disse fagene. Og det må følge med ressurser.

— En satsing som også kunne gått på det med å videreutvikle en studieportefølje, styrke forskningen, og synliggjøre betydningen av humaniora.

Sliter med rekruttering ved NTNU

Anne Kristine Børresen ved NTNU skriver til Khrono at de ikke har de samme legitimeringsproblemene som før.

— Samtidig har vi mer enn nok å jobbe med framover: Flere av våre fag sliter med lav rekruttering og det er en oppfatning blant litt for mange unge at fagene våre ikke er relevante nok for arbeidslivet. Dette er utfordringer som vi tar på stort alvor og jobber systematisk med å svare på.

Selv om UiOs Frode Helland er bekymret for de små språkfagene, vil han ikke rope krise for resten av humaniora i Norge.

— Humaniora i Norge gjør det veldig bra. Det er ikke snakk om noen krise. Vi har høyt rangerte fagmiljøer og god studieprogresjon. Studentene får jobb, selv om de ikke nødvendigvis år relevant jobb like fort som medisinere og psykologer. Men til slutt får de fleste ordentlige og gode jobber, sier han.

Dette har skjedd

Hva har egentlig skjedd politisk for de små humanistiske fagene de siste fem årene etter at Solberg-regjeringen kom med meldingen?

Vi har fått svar fra Kunnskapsdepartementet. Ett av tiltakene regjeringen Solberg foreslo var å utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder.

Noe av det som skjedde, var at det ble satt ned en ekspertgruppe som laget en beredskapsløsning for å hindre at fag som er viktige for samfunnet blir lagt ned i Norge (Lie-utvalgets utredning om små humaniorafag, 2019).

Kunnskapsdepartementet opplyser at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ved omdiskuterte nedleggelser vil bli satt til å utrede samfunnsbehov og beslutte om tiltak er nødvendig.

En annet ting regjeringen ønsket å få til, var å følge opp spørsmålet om koordinering og arbeidsdeling på nordisk nivå under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. Dette har ikke blitt prioritert, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Siden Humaniorameldingen kom i 2017 har det kommet en ny regjering. Det var Torbjørn Røe Isaksen (H) som var kunnskapsminister den gang, og la fram Humaniorameldingen.

Regjeringen Solberg ønsket også at regjeringen, i dialog med universitetene og høgskolene, skulle medvirke til «tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til fremmedspråkstudier og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet». Kunnskapsdepartementet mener dette har blitt fulgt opp ved at det er en forventning som blir kommunisert blant annet i styringsdialogen.

Humaniorameldingen åpnet for fireårige bachelorgrader — for eksempel i japansk — for å høyne ferdighetsnivået. Kunnskapsdepartementet opplyser om at det er åpnet for at bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk språk kan utvides til fire år, etter søknad til departementet. Det er ikke bevilget øremerkede midler til tiltaket.

Regjeringen Solberg ønsket å bruke utviklingsavtalene til universitetene og høgskolene som verktøy for å sikre utsatte språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå.

Det er litt uklart om dette er fulgt opp. Kunnskapsdepartementet skriver at utviklingsavtalene gradvis har fått en mer sentral plass i styringsdialogen.

«Utviklingsavtalene skal blant annet kunne bidra til å ivareta og utvikle institusjonenes samfunnsoppdrag knyttet til ulike regionale og lokale behov for utdanning og kompetanse, som for eksempel språkfag».

FAKTA

Dette svarer Kunnskapsdepartementet om Humaniorameldingen

Vi har sendt Kunnskapsdepartementet en liste med punktene som det skulle satses på i Humaniorameldingen, og spurt hvordan det har gått med dem. Under følger alle svarene.

Departementet påpeker at oppfølgingen må også sees i sammenheng med omtalen av humaniora og tiltak b.la annet i den forrige Meld. St. 4 (2018-2019) - Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld St. 16 (2020-2021- Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og Meld. St. 19 (2020-2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler.

Vi har sjekket i Langtidsplanen. Der blir humaniora nevnt seks ganger, stort sett i sammenheng med ordet tverrfaglighet.

Hvordan har det gått med tiltakene?

Regjeringen vil...

– fremme forslag om endring i lov om universiteter og høyskoler slik at institusjonene selv kan fastsette utfyllende spesielle opptakskrav

SVAR FRA KD: Det ble nedsatt et opptaksutvalg i april 2021. Opptaksutvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang og foreslå et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk som ivaretar rettssikkerheten til søkerne og som kan tilpasses høyre utdanning i framtida og den teknologiske utviklingen. Arbeidet skal ende med en NOU senest 1. desember 2022.

– i samarbeid med universitetene og høyskolene ta initiativ til å kartlegge hva som er det reelle frafallet innenfor humaniorastudier på bachelornivå og hva som kan forklares med registreringsproblemer.

SVAR FRA KD: Ikke fulgt opp fra KD eller fra UHR sentralt, men det forventes at institusjonene jobber løpende med dette.

– utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder

SVAR FRA KD: Med utgangspunkt i tiltaket om å utrede en mulig særfinansiering for utsatte fag ble det satt ned en ekspertgruppe som laget en beredskapsløsning for å hindre at fag som er viktige for samfunnet blir lagt ned i Norge (Lie-utvalgets utredning om små humaniorafag, 2019). Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vil ved omdiskuterte nedleggelser bli satt til å utrede samfunnsbehov og beslutte om tiltak er nødvendig (Mld.St.19 Styring av universiteter og høyskoler).

– følge opp spørsmålet om koordinering og arbeidsdeling på nordisk nivå under norsk formannskap i Nordisk ministerråd i 2017

SVAR FRA KD: Ikke prioritert.

– foreta en samlet vurdering av instituttsektorens rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, og av om sektoren er godt tilpasset fremtidige behov, når alle områdene er ferdig evaluert. I vurderingen skal den humanistiske forskningens plass i instituttsektoren ses på spesielt

SVAR FRA KD: Jf. Strategi for helhetlig instituttpolitikk som ble lagt frem 2021.

– bidra til at allmennheten får åpen tilgang til norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet ved å støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av slike tidsskrifter i en overgangs- og etableringsfase fra 2017 til 2020. Før støtten eventuelt videreføres ytterligere, bør ordningen vurderes på egnet måte

SVAR FRA KD: Støtte til åpne, gode norskspråklige humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter var et viktig tiltak for å bidra til å sikre norsk fagspråk i overgangen til åpen publisering. Ordningen er evaluert og styrket i 2021. Hk-dir har ansvar for tilskuddsordningen.

– bruke utviklingsavtalene for universiteter og høyskoler som verktøy for å sikre utsatte språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå.

SVAR FRA KD: Utviklingsavtaler ble etablert fra 2015 og har gradvis fått en mer sentral plass i styringsdialogen. Utviklingsavtalene skal blant annet kunne bidra til å ivareta og utvikle institusjonenes samfunnsoppdrag knyttet til ulike regionale og lokale behov for utdanning og kompetanse, som for eksempel språkfag.

– i dialog med universitetene og høyskolene medvirke til tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til fremmedspråkstudier og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet

SVAR FRA KD: Forventning til institusjonene i blant annet styringsdialogen.

– videreføre læremiddelstøtten til høyere utdanning

SVAR FRA KD: Siden 1984 har Kunnskapsdepartementet finansiert en støtteordning for produksjon av læremidler på norsk og samisk, en ordning som nå forvaltes av HK-dir. Ordningen er gjennomgått og styrket i 2021. Formål, kriterier og prioriteringer er justert slik at fagområder som er særlig utsatt for domenetap til engelsk samt utgivelser på nynorsk og samisk prioriteres høyere.

– be universiteter og høyskoler og Norges forskningsråd legge til rette for mer utfordringsdrevet humanistisk forskning og utdanning med vekt på områdene integrering, migrasjon og konflikter; de store teknologiskiftene; og klima, miljø og bærekraft

SVAR FRA KD: Humaniorameldingen (Meld St. 25 (2016-17) slo fast at humaniorafagene bidrar i for liten grad til forskning til å løse viktige samfunnsutfordringer. Se også Meld St 4 (2018-2019) - Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Det ble også satt av midler til å følge opp meldingen i form av optimalisering på tvers av de tematiske satsingene. I 2019 kunne Forskningsrådet bevilget støtte til 50 prosent flere forskerprosjekter innenfor humaniora med disse midlene, og 30 prosent flere i 2020.

Forskningsrådet er ikke i mål med oppfølgingen, særlig fordi humaniora-miljøene fremdeles ikke inngår i samarbeidprosjekter i tilstrekkelig grad.

– arbeide for å gi humaniora en større plass i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon som vil ta over for Horisont 2020 i år 2021

SVAR FRA KD: Forskere fra humanistiske fag lykkes bedre i Horisont 2021, særlig i ERC.

– videreføre kurstilbud i andrespråkspedagogikk i kommuner der det er behov

SVAR FRA KD: Kurs i andrespråkspedagogikk tilbys ved en rekke institusjoner, også som del av Kompetanse for kvalitet.

– vurdere tiltak for å sikre tilgang på kvalifiserte tolker i alle deler av landet

SVAR FRA KD: Ikke nok informasjon til å svare.

– styrke kunnskapsgrunnlaget for kvalitetsarbeid gjennom evalueringer som også omfatter spørsmålet om arbeidslivsrelevans

SVAR FRA KD: Jf. Meld St. 16 (2020-2021): Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Arbeidslivsrelevans er også ivaretatt gjennom utarbeidingen av rammeverk for evaluering av kvalitet i norsk forskning og høyere utdanning.

– utvikle en portal for høyere utdanning med indikatorer på studieprogramnivå med data fra flere ulike kilder, herunder indikatorer for arbeidslivsrelevans

SVAR FRA KD: Oppdrag gitt til HK-dir i tildelingsbrev, men av ny regjering.

– iverksette forskning som kan belyse faktisk bruk av og fremtidig behov for humanistisk kompetanse i norsk arbeidsliv utenfor utdannings- og forskningssektoren

SVAR FRA KD: Ikke fulgt opp særskilt, men jf. Meld St. 16 (2020-2021): Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

– vurdere tiltak for økt næringslivsrelevans i humanistiske studier i forbindelse med utviklingen av en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet

SVAR FRA KD: Det har vært utlysninger i HK-dir, blant annet til økt arbeidsrelevans og studentaktiv læring, som har gitt støtte til prosjekter som skal styrke arbeidslivsrelevansen i humanistiske fag.

– etablere et rektormøte i forbindelse med innføringen av utviklingsavtaler for universitetene og høyskolene

SVAR FRA KD: Ja, det er avholdt rektormøter i forbindelse med første runde av utviklingsavtalene.

– invitere universitetene og høyskolene til et møte om oppfølgingen av denne meldingen høsten 2017, der dagsorden vil inkludere bl.a. sikring av små og utsatte fag og humanioras forhold til skolen

SVAR FRA KD: Avholdt.

– følge opp humanioraevalueringen gjennom dialog med institusjonene

SVR FRA KD: Fulgt opp i de årlige etatsstyringsmøtene.

– opprettholde den utvidede utvekslingsordningen for skoleklasser i videregående skole

SVAR FRA KD: Anbefaler å høre med HK-dir om dette.

– utvide eksisterende ordning med tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland

SVAR FRA KD: NORGINSA, utvekslingsprogrammet som er spesielt tilrettelagt for norske ingeniørstudenter i Toulouse, er videreført. Det er ikke opprettet tilsvarende programmer i Tyskland, men det foregår utstrakt institusjonssamarbeid om ingeniørfag innenfor rammen av Erasmus+ og European Universities.

– gi lærere mulighet til å videreutdanne seg i spansk, fransk og tysk som en del av fagtilbudet i videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet»

SVAR FRA KD: Dette har vært tilbudt, se oversikt hos Utdanningsdirektoratet.

– vurdere tiltak for å sikre utdanningstilbud i fremmedspråk i Nord-Norge

SVAR FRA KD: Se svar om utsatte fag ovenfor.

– be Universitets- og høgskolerådet om et samlet, begrunnet og prioritert forslag til språkfag der bachelorgraden bør utvides til fire år

SVAR FRA KD: Det er åpnet for at bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk språk kan utvides til fire år etter søknad til departementet. Det er ikke bevilget øremerkede midler til tiltaket.

– tydeliggjøre humanioras rolle som selvstendig kunnskapsleverandør innenfor de prioriterte områdene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ved den kommende revisjonen av planen

SVAR FRA KD: Se omtale av Meld St 4 (2018-2019), Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, over.

– vurdere videreføring av ordningen med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) på bakgrunn av den kommende evalueringen, og i den forbindelse særlig se hen til humanioras behov for bedre kobling til arbeidslivet

SVAR FRA KD: RSA ble evaluert i 2017 og videreført, jf. Mld St. 16 (2020-2021), Stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

– vurdere institusjonelle virkemidler for å bygge bro mellom de humanistiske fagene og skolen i lys av omorganiseringen av de nasjonale sentrene

SVAR FRA KD: Ikke nok informasjon til å svare.

– sette humanioras forhold til skolen på dagsordenen i det planlagte møtet med universitetene og høyskolene høsten 2017

SVAR FRA KD: Avholdt

– at fagene skal fornyes av personer med høy faglig og fagdidaktisk kompetanse og erfaring. Dette inkluderer også humaniorafagene

SVAR FRA KD: Utvelgelse av den kompetansen som ble benyttet i fagfornyelsen av læreplanverket i grunnopplæringen ble håndtert gjennom Utdanningsdirektoratet.

– fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om kvaliteten på og produksjonen av læremidler og læringsressurser til norsk skole

SVAR FRA KD: Se gjennomgang av lærebokordningen 2021.

– basert på erfaringene fra pilotprosjektet med kvalitetskriterier i matematikk, vurdere om det bør utvikles en lignende ordning for humaniorafagene

SVAR FRA KD: Ikke fulgt opp.

– vurdere ytterligere tiltak for å styrke kvaliteten på læremidler i humaniorafagene

SVAR FRA KD: Ingen tiltak utover lærebokordningen.

Powered by Labrador CMS