fem år siden humaniorameldingen
Dekaner vil ha nasjonal satsing på små språkfag
Humaniorameldingen lovet en satsing på de små språkfagene. Fem år etter har det likevel skjedd en forverring, mener humanioradekanene.
En av hovedambisjonene til Humaniorameldingen fra 2017 var at små, utsatte humanistiske fag skulle tas bedre vare på, og at det skulle satses mer på fremmedspråk utenom engelsk.
En rekke konkrete tiltak ble foreslått i meldingen. Khronos gjennomgang viser likevel at flere av dem ikke har blitt fulgt opp.
Fem år etter det som skulle være en satsing på humanistiske fag, står noen av dem fortsatt overfor mange av de samme utfordringene. For språkfagene er situasjonen verre enn for fem år siden, mener flere humanioradekaner.
— Kortversjonen er at vi har utfordringer på utdanningssiden. Studenttallene går ned. Det er veldig bekymringsfullt. Men humaniora står veldig sterkt på forskningssiden, sier prodekan for forskning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning på UiT Norges arktiske universitet, Marie-Theres Federhofer.
— Jeg skulle gjerne hatt politikerne med på et krafttak for fremmedspråk, sier Frode Helland, dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Det er først og fremst her det er store utfordringer innen humaniora i Norge, forteller han.
— Fordi det er en internasjonal trend at fremmedspråkene sliter. Det kan handle om press fra engelsk, eller andre typer samfunnsutfordringer.
Savner en nasjonal satsing
Ved NTNU håper de også på en tydeligere satsing på fremmedspråkene fra politisk hold. Humanioradekan Anne Kristine Børresen, forteller at de forsøkte å få til en særlig satsing på fremmedspråkene da Humaniorameldingen ble skrevet.
— Men dette fikk vi ikke gjennomslag for. Vi ser at disse språkfagene står i en særlig utsatt stilling flere steder. Jeg håper fremdeles på at departementet vil bidra til at vi får en fremmedspråksatsing på linje med realfagsatsingen de kommende årene, skriver hun i en e-post til Khrono.
De humanistiske fagene har ikke hatt den samme veksten i studenter de siste årene som andre fag, forteller Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen.
— Men hvis vi sammenligner 20, 30 år tilbake i tid, er det likevel både flere ansatte og studenter på disse fagene nå, sier hun.
Brautaset ønsker en nasjonal, forpliktende satsing på disse fagene. Og det må følge med ressurser.
— En satsing som også kunne gått på det med å videreutvikle en studieportefølje, styrke forskningen, og synliggjøre betydningen av humaniora.
Sliter med rekruttering ved NTNU
Anne Kristine Børresen ved NTNU skriver til Khrono at de ikke har de samme legitimeringsproblemene som før.
— Samtidig har vi mer enn nok å jobbe med framover: Flere av våre fag sliter med lav rekruttering og det er en oppfatning blant litt for mange unge at fagene våre ikke er relevante nok for arbeidslivet. Dette er utfordringer som vi tar på stort alvor og jobber systematisk med å svare på.
Selv om UiOs Frode Helland er bekymret for de små språkfagene, vil han ikke rope krise for resten av humaniora i Norge.
— Humaniora i Norge gjør det veldig bra. Det er ikke snakk om noen krise. Vi har høyt rangerte fagmiljøer og god studieprogresjon. Studentene får jobb, selv om de ikke nødvendigvis år relevant jobb like fort som medisinere og psykologer. Men til slutt får de fleste ordentlige og gode jobber, sier han.
Dette har skjedd
Hva har egentlig skjedd politisk for de små humanistiske fagene de siste fem årene etter at Solberg-regjeringen kom med meldingen?
Vi har fått svar fra Kunnskapsdepartementet. Ett av tiltakene regjeringen Solberg foreslo var å utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder.
Noe av det som skjedde, var at det ble satt ned en ekspertgruppe som laget en beredskapsløsning for å hindre at fag som er viktige for samfunnet blir lagt ned i Norge (Lie-utvalgets utredning om små humaniorafag, 2019).
Kunnskapsdepartementet opplyser at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ved omdiskuterte nedleggelser vil bli satt til å utrede samfunnsbehov og beslutte om tiltak er nødvendig.
En annet ting regjeringen ønsket å få til, var å følge opp spørsmålet om koordinering og arbeidsdeling på nordisk nivå under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017. Dette har ikke blitt prioritert, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Regjeringen Solberg ønsket også at regjeringen, i dialog med universitetene og høgskolene, skulle medvirke til «tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen til fremmedspråkstudier og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet». Kunnskapsdepartementet mener dette har blitt fulgt opp ved at det er en forventning som blir kommunisert blant annet i styringsdialogen.
Humaniorameldingen åpnet for fireårige bachelorgrader — for eksempel i japansk — for å høyne ferdighetsnivået. Kunnskapsdepartementet opplyser om at det er åpnet for at bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk språk kan utvides til fire år, etter søknad til departementet. Det er ikke bevilget øremerkede midler til tiltaket.
Regjeringen Solberg ønsket å bruke utviklingsavtalene til universitetene og høgskolene som verktøy for å sikre utsatte språkfag gjennom samarbeid og arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå.
Det er litt uklart om dette er fulgt opp. Kunnskapsdepartementet skriver at utviklingsavtalene gradvis har fått en mer sentral plass i styringsdialogen.
«Utviklingsavtalene skal blant annet kunne bidra til å ivareta og utvikle institusjonenes samfunnsoppdrag knyttet til ulike regionale og lokale behov for utdanning og kompetanse, som for eksempel språkfag».
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024