Debatt ● steinar pedersen
Det samiske perspektivet i NRK P2
— Fortielse eller underkommunisering av ledende norske ideologers nedklassifisering av samene som folkegruppe er det stikk motsatte av god folkeopplysning, skriver historiker Steinar Pedersen.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I kjølvannet av radioserien Samenes historie i NRK P2 er det kommet opp en interessant debatt om det samiske perspektivet i denne serien. I Nordnorsk Debatt, 18.12.21, finner man en interessant artikkel om dette under tittelen «Hva betyr samisk perspektiv?» (innlegget kan også leses her) Forfatterne er Hanne Hagtvedt Vik, fagansvarlig for Samenes historie (Universitetet i Oslo), Ellen Cathrine Lund, programleder for Samenes historie (Universitetet i Oslo) og Ole Jan Larsen, prosjektredaktør, NRK.
Der skriver de blant annet: «Seriene fra Norgeshistorie, som Universitetet i Oslo produserer og NRK publiserer, bygger på forskernes egen forskning og det er forskerne selv som målbærer denne».
Dette er både vakkert og riktig, men undertegnede har opplevd det stikk motsatte. Av ukjente årsaker engasjerte man noen andre for å målbære min forskning.
BAKGRUNN. Jeg var en av de samiske historikerne som var invitert til å delta i to episoder. Den første gjaldt blant annet grensefastsettelsen mellom Norge og Sverige i 1751, og Lappekodisillen som sikra de grenseoverflyttende samenes rettigheter i det andre landet.
Det var et helt greit opptak. Gode spørsmål og profesjonelt redigert. Det ble nylig sendt som episode 6, «Befolkning, land og grense». Dette var helt i tråd med målsettinga om at det er forskerne selv som målbærer egen forskning.
Et annet forhold som jeg har jobba ganske mye med er den norske nasjonalismens negative innflytelse på samiske kulturelle og materielle rettigheter fra noe før midten av 1800-tallet. Der var jeg så heldig å bli invitert med i det som var skissert som episode 4, «Inn i den norske nasjonalstaten» hvor første del av episoden gjaldt «Nasjonsbygging og samer».
I en verden hvor man i prinsippet stoler på folk, og hvor det også er visse standarder for etisk programproduksjon, ble jeg sterkt forundra over hvorfor man hadde holdt dette skjult for meg.
Steinar Pedersen, historiker
I boka «Samenes historie 1751 – 2010» hadde jeg for øvrig hovedansvaret for perioden 1814 – 1852, hvor norsk nasjonsbygging står sentralt.
Vi var tre historikere som skulle delta i den omtalte episoden, og ett av de andre hovedtemaene der var Kautokeinoopprøret. Programmet ble tatt opp i Tromsø én av de siste dagene i mai måned 2021. Et par uker senere (11.6) ringer programlederen og sier at programmet ikke kunne sendes fordi det ble så mye frem og tilbake, særlig når det gjaldt Kautokeinoopprøret.
Ja vel, tenkte jeg, redaktøren har talt. Det var synd at lytterne ikke skulle få høre verken om det nevnte opprøret, eller de store norske nasjonsbyggernes plassering av samene på det aller laveste trinn på den menneskelige rangstigen.
24.11. d.å. var jeg invitert til Oslo i forbindelse med lanseringa av nevnte radioserie om samenes historie. Først da ble jeg etter hvert klar over at det var laga en ny episode både om Kautokeinoopprøret og nasjonsbygginga. Det hadde til og med skjedd allerede før 11. juni da jeg fikk beskjeden fra programleder om at opptaket hvor blant annet undertegnede var med skulle strykes i sin helhet.
I en verden hvor man i prinsippet stoler på folk, og hvor det også er visse standarder for etisk programproduksjon, ble jeg sterkt forundra over hvorfor man hadde holdt dette skjult for meg. I kontakt med programskaperne er jeg blitt opplyst om at dette er en helt vanlig praksis, og at de ikke hadde noen som helst forpliktelse til å opplyse meg om denne fremgangsmåten.
Jeg er likevel bekymra over etikken i dette, og særlig i en programserie som foregir seg å se historia fra et samisk perspektiv. Man stryker først et langt opptak om norsk nasjonalisme og Kautokeinoopprøret, med begrunnelsen at det sistnevnte temaet ble altfor kronglet. Dermed faller hele det opprinnelige opptaket bort, også om den norske nasjonalismen – selv om dét ikke ble oppgitt som årsak til strykninga.
Deretter lager man altså et nytt program om Kautokeinoopprøret og nasjonsbygginga, og holder dette skjult for meg i det lengste. Hva som ligger til grunn for det kan man jo gjøre seg sine refleksjoner om. Jeg har bedt om en faglig begrunnelse for hvorfor undertegnede skulle holdes borte fra temaet om den norske nasjonalismen.
Svaret på det har jeg ikke fått, men er fortalt at det ikke var noen grunn til faglig bekymring. De to historikerne som var blitt utsett til å snakke om temaet, ville gjøre det på en måte som jeg nok ville bli tilfreds med.
Men - hvorfor fravek man i dette tilfellet prinsippet om at det som publiseres «bygger på forskernes egen forskning og det er forskerne selv som målbærer denne»?.
La meg avslutningsvis si at undertegnede i ulike sammenhenger har hatt til dels mye kontakt med journalister og mediefolk. Disse har spilt med åpne og redelige kort, og jeg har aldri opplevd forsøk på å føre meg bak lyset i intervjusituasjoner.
Som samisk historiker er det omtrent utrolig å oppleve dette for første gang i forbindelse med en programserie om samisk historie – som til alt overmål har som erklært målsetting å se historia fra et samisk perspektiv.
Dette betyr ikke at jeg dømmer programserien som sådan nord og ned. Det er et stort behov for saklig og god informasjon om det langvarige samlivet mellom samer og nordmenn på et felles territorium - Norge. Men, fortielse eller underkommunisering av ledende norske ideologers nedklassifisering av samene som folkegruppe – slik det skjedde på 1800-tallet – er ikke god folkeopplysning. Det er det stikk motsatte.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
UiO undergraver medisinsk forskning på norsk
Halvparten av Kristins informanter i doktorgraden sluttet i skolen
Elisabeth og UiO har samlet inn over 400 datamaskiner til ukrainske skolebarn
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
I Kjerkol-sakens kjølvann