digital eksamen

54 prosent flere fuskesaker i klagenemndene i fjor

Klagenemndene ved ti universiteter og fire statlige høgskoler behandlet 735 fuskesaker i fjor. Det er en økning på 54 prosent.

Da skoleeksamen ble hjemmeeksamen økte antallet fuskesaker ved universiteter og høgskoler markant. De fleste sakene handler om plagiat.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er 12. mars 2020. Norge stenger ned og universiteter og høgskoler blir stengt.

Over natta blir universitetenes og høgskolenes undervisning digitalisert og etter hvert viser det seg at det gjelder bortimot alle eksamener både i vår- og høstsemesteret. Nedstegningen får dramatiske konsekvenser for studentene på mange ulike måter.

Fakta

Fuskesaker i 2020 vs 2019

Universitetene og de statlige høgskolene hadde til sammen 735 fuskesaker behandlet i sine klagenemnder i 2020. I 2019 behandlet klagenemndene totalt 476 fuskesaker, en vekst i 2020 på 54 prosent.

Fordelingen mellom institusjonene, 2020 vs 2019:

Universitetene

Universitetet i Sørøst-Norge

2020: 117

2019: 63

OsloMet*

2019/20: 88

2018/19: 49

Universitetet i Agder

2020: 73

2019: 39

Universitetet i Oslo

2020: 63

2019: 66

UiT Norges arktiske universitet

2020: 59

2019: 42

NTNU

2020: 50

2019: 39

Universitetet i Bergen

2020: 41

2019: 31

Universitetet i Stavanger

2020: 40

2019: 32

Nord universitet

2020: 27

2019: 17

NMBU

2020: 18

2019: 5

Høgskolene

Høgskolen i Innlandet

2020: 69

2019: 49

Høgskulen på Vestlandet

2020: 43

2019: 19

Høgskolen i Østfold

2020: 30

2019: 17

Høgskolen i Volda

2020: 17

2019: 8

*Studieåret

Kilde: De ulike institusjonene, direkte eller via klagenemndas årsrapport. NB! Mange av fuskesakene som dukket opp på slutten av året i 2020 vil ikke bli behandlet i klagenemndene før våren 2021 og er derfor ikke med i denne statistikken.

En av dem handler om eksamen og fusk.

Gjennom året er det rapportert om hendelser på enkelteksamener med mistanke om omfattende fusk, og ulike høgskoler og universiteter har meldt om stor økning i fuskesaker gjennom koronaåret 2020.

Nå foreligger fasiten for totalen: 54 prosent flere ble tatt i fusk i 2020 enn året før.

Her fusket flest

I 2020 fikk 735 studenter annullert sin eksamen, eller ble utestengt for ett eller to semestre. Tallet fra året før var 476.

Flest saker hadde Universitetet i Sørøst-Norge med 117 saker, og en økning på drøyt 90 prosent sammenlignet med 2019.

Tallene har Khrono hentet inn fra årsrapporter fra klagenemndene og direkte fra universiteter og høgskoler.

Selv om veksten er stor må man legge til at det i 2020 samlet ble avlagt mange hundre tusen eksamener. Så den totale fuskeandelen er forsvinnende liten, selv om den er økende. Samtidig er det slik at fuskesakene som dukket opp på slutten av 2020 ikke vil bli behandlet i klagenemneden før våren 2021, og er dermed ikke med i denne statistikken.

Flest fuskesaker

Flest fuskesaker hadde, som nevnt, Universitetet i Sørøst Norge. Der ble det meldt om 117 saker, noe som utgjør en økning på over 90 prosent fra 2019.

— Universitetet har særlig sett stor økning i antall fuskesaker i 2020. Bruk av plagiatkontroll/Urkund ved alle arbeidskrav og eksamener kan ha medvirket til at det har blitt avdekket et større omfang av fusk enn tidligere, skriver viserektor for utdanning, Ingvild Marheim Larsen, i en kommentar i klagenemndas rapport.

Hun legger til at samtidig har Universitetet i Sørøst-Norge, i likhet med andre utdanningsinstitusjoner i Norge, opplevd en stor økning i antall fuskesaker med bakgrunn i flertallet av eksamener i 2020 har vært digitale hjemmeeksamener i stedet for skoleeksamener med tilsyn.

— Det er svært viktig at universitetet tar fusk alvorlig, og at fakultetene og avdeling for utdanning og studiekvalitet i samarbeid gjør en innsats for å avdekke fusk og å utrede sakene før de blir behandlet i klagenemnda, skriver USNs viserektor.

Marheim Larsen trekker også fram at det i 2021 er planlagt å gjennomføre et prosjekt som skal ha som mål å forebygge fusk ved blant annet opplæring av faglig og administrativt ansatte og studenter, bidra til felles forståelse av ansvar overfor studentene med hensyn til informasjon, veiledning og opplæring i akademisk skriving, fastsettelse av hensiktsmessige vurderingsformer og tydelige rammer for gjennomføring av eksamen, samt lik praksis ved hele Universitetet i Sørøst-Norge.

Omlegginger gir mer fusk

Fakta

Dette er RUST

RUST er registeret for utestengte studenter etablert i 2014.

Institusjonene sendte tidligere brev seg imellom for å utveksle informasjon om vedtak om utestengninger.

Kunnskapsdepartementet tok initiativ til et arbeid med å opprette et sentralt elektronisk register som sørger for at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene foregår digitalt.

Informasjonen slettes etter at utestengingsperioden er utløpt. RUST sørger derfor for at studenten starter med blanke ark etter at perioden er utløpt.

Vedtak kan følge av følgende paragraf i universitets- og høyskoleloven:

  • §3-7(8): falske vitnemål
  • §4-8(1)(2): forstyrrende/plagsom atferd
  • §4-8(2): farlig atferd, grove brudd på taushetsplikt, grov usømmelighet i praksis eller klinisk undervsning
  • §4-8(3): fusk, forsøk på fusk, medvirkning til fusk
  • §4-10(3): utestenging etter skikkethetsvurdering

Kilde: Unit/Felles studentsystem (FS)

Også ved Universitetet i Bergen har de hatt mer fusk, og man trekker fram i kalgenemndas årsrapport at økningen knytter seg blant annet til studenter som har fusket, eller har vært mistenkt for fusk, etter å ha gjennomført vurderinger som skulle vært avviklet som tradisjonelle skoleeksamener, men som har blitt lagt om i forbindelse med covid-19.

Blant fuskesakene har flertallet oppstått ved mistanke om plagiat/tekstsammenfall, og mange av sakene for 2020 er preget av covid-19- omlegginger og tilpasninger.

I årsrapporten fra Universitetet i Stavanger heter det at studentene benytter seg av to hovedtyper fusk. Den ene typen er fusk i eksamenslokalet, der studentene har medbrakt ulovlige hjelpemidler som for eksempel ordbøker de har notert i, kalkulatorer med ulovlig innhold, notater/bøker eller mobiltelefon.

Den andre typen fusk er plagiering, og at studenten eventuelt i tillegg ikke har oppgitt kildene sine. Studentene kopierer medstudenters oppgaver, eller fra internett.

I 2020 behandlet klagenemdna ved Universitetet i Agder 73 fuskesaker. De fleste sakene gjaldt mistanke om fusk i forbindelse med ulike hjemmeeksamener. Noen av disse sakene omhandlet plagiering ved at ulikt omfang tekst fra kilder var kopiert inn i studentens besvarelse uten tilstrekkelig kildehenvisning og andre gjaldt ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater.

Også OsloMet melder om at de fleste sakene deres på fusk gjelder plagiat, 73 av 88 saker.

60 skal ha fusket på en eksamen

Under en eksamen i emnet TDT4100 Objektorientert programmering høsten 2020 ved NTNU skal hele 60 studenter ha fusket.

Det skal ha skapt harme blant medstudenter, etter det Universitetsavisa (UA) erfarte.

— Vi var flere som advarte på forhånd mot at det kunne forekomme omfattende fusking under eksamenen. Likevel gjennomførte man eksamen med bokstavkarakter. Vi tok det opp med foreleser og fikk som svar at studentene skulle bruke sitt moralske kompass, sa en anonym student til avisen den gangen.

Allerede i 2019 så NTNU en stigning i antall fuskesaker. Årsrapporten for 2020 er ikke klar, men Khrono har fått oppgitt at NTNU i 2020 hadde 50 fuskesaker til behandling i klagenemnda, mot 39 i 2019.

Selv om «bare» 50 fuskesaker endte i nemnda i 2020, registrerte ifølge prorektor for utdanning Marit Reitan, NTNU 220 saker med mistanke om fusk.

Det var Under Dusken som først meldte om dette tallet.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

Tidlige fuskemeldinger

I april 2020 sjekket Khrono ut planene for eksamen ved 18 ulike universiteter og høgskoler, tre uker etter at Norge stengte ned, og flere var bekymret for eksamensjuks.

— Vi må likevel ikke la faren for fusk hindre oss i å gjennomføre eksamen i den spesielle situasjonen vi er i nå, sa prorektor ved NMBU, Solve Sæbø den gangen.

Rapportene om konsekvensene av brådigitaliseringen av eksamen kom likevel raskt i koronaåret.

– Jeg har aldri opplevd lignende.

Det sa sekretær for klagenemnda ved Universitetet i Agder, Ragnhild Skomedal, til NRK i juni i fjor.

Skomedal fortalte at de da hadde 37 saker som skulle til behandling i august, og ifølge NRK mente hun at det trolig var snakk om en mangedobling fra et «normalår».

— Sakene handler om alt fra plagiat til samarbeid, sa Skomedal, og hun la til at økning i antall også kunne skyldes etablering av bedre rutiner.

Les også

Faktisk registrert utestengt

I 2014 etablerte myndighetene Rust - Registeret for utestengte studenter. Før den tid kunne mange studenter enkelt starte studier et nytt sted hvis de var utestengt fra et annet.

Informasjonen i Rust slettes når utestengelsesperioden er over, og det føres ikke statistikk eller lagres historiske data for registreringene. Tallene kan i perioden mellom april og september både ha vært høyere og lavere.

I april 2020 kunne Khrono melde at 184 studenter var utestengt fra universiteter og høgskoler i Norge, som følge av fusk, eller fratatt retten til å gå opp til eksamen.

Universitetsavisa ba i september 2020 om tilsvarende tall. Oversikten fra Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning (Unit), viste da at det var registrert 273 studenter som var utestengt grunnet fusk.

Endringslogg

23.mars 2021, kl. 10.00: Presisert at tallene er det de sakene på fusk som er behandlet i klagenemndene. det har vært mer fusk i 2020, men de sakene blir først behandlet på våren 2021.

23. mars 2021, kl. 10.40: Den korrekte prosentøkningen er 54, og ikke 65 prosent økning.

Powered by Labrador CMS