OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Campus og studiestedene landet rundt har vært stengt i snart tre uker, og de fleste er nå i ferd med å lande hvordan vårens eksamen skal gjennomføres og vurderes.
Khrono har fått svar fra 18 universiteter og høgskoler på hvordan de har tenkt å gjennomføre vårens «koronaeksamen».
Flere er bekymret for at det er enklere for studentene å jukse på hjemmeeksamen.
— Vi må likevel ikke la faren for juks hindre oss i å gjennomføre eksamen i den spesielle situasjonen vi er i nå, mener prorektor ved NMBU, Solve Sæbø.
Og det tas ulike metoder i bruk for å hindre eventuell fusk.
Prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Bjørg Kristin Selvik, sier til Khrono at alle eksamener ved HVL dette semesteret vil gjennomføres hjemmefra, men det vil variere på hvilken måte.
HVL utdanner til mange profesjonsfag, som sykepleier og lærer, og har fem campus spredt over hele Vestlandet.
— Vi må se på hvordan eksamensoppgavene skal lages for å passe til dette formatet. Det er ikke gitt at den typen spørsmål man stiller fungerer når eksamen skal tas hjemmefra. Dette er en diskusjon nå. Like før påske kommer vi med konkret informasjon til studentene om dette, sier hun.
Selvik forteller at det allerede har blitt gjennomført eksamener de siste par ukene.
Prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, Høgskulen på Vestlandet (HVL).Tove Lie
— Jeg vet at vi har hatt noen muntlige eksamener på video. Det har gått rimelig greit! Dette har flere av våre fagmiljøer erfaring med fra tidligere. Vi har også gjennomført en én times flervalgsprøve. Her var det litt tekniske problemer, men alle fikk levert, sier hun.
Selvik erkjenner at noen muntlige eksamener kan bli vanskelige å gjennomføre, og at de derfor må gjøres om til skriftlig eksamen. Det er satt en frist til 15. april for fagmiljøene til å sette rammene for eksamen.
— Hva skal dere gjøre for å unngå juks?
— Det handler om hvordan man lager eksamensoppgavene. Vi vil bruke plagiatkontroll, slik vi alltid gjør. Den typen hjemmeeksamen som går over tre dager med alle tilgjengelige hjelpemidler har vi også erfaring med, sier hun.
— Skal dere gi bokstavkarakterer?
— Vi har åpnet for at karakterskala kan endres til bestått/ikke bestått, men vi har ikke gått ut og sagt at den må endres. Vi er i dialog med studentene, som har ulik oppfatning om dette. Noen er redde for at de ikke skal få bokstavkarakter. Andre ønsker å bli vurdert etter den andre skalaen. Her vil det nok bli variasjoner, sier hun.
NHH har involvert studenter
Ved Norges Handelshøyskole (NHH) kan kursansvarlige velge mellom en skriftlig hjemmeeksamen på 3-7 timer eller muntlig eksamen med presentasjon som lastes opp eller utspørring direkte på video.
— De fleste vil nok velge skriftlig hjemmeeksamen, tror prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken, til Khrono.
Hun har også oppfordret instituttene til å vurdere om det er nødvendig å gjennomføre slutteksamen i kurset, eller om man får vurdert om studentene har oppnådd læringsutbyttet gjennom andre planlagte aktiviteter i kurset.
Prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken.Eivind Senneset
Hjemmeeksamener som allerede har vært annonsert går som vanlig. I tillegg er det en del kurs som har semesteroppgaver.
Nøstbakken sier at de på NHH har tenkt mye på hvordan de kan unngå juks.
— Da vi annonserte at det kom til å bli hjemmeeksamen, istedenfor skoleeksamen, førte dette til et stort engasjement blant studentene. De var blant annet bekymret for juks, og særlig i kurs der man vurderes etter en A-F-skala, sier hun.
NHHs ledelsen og studentutvalget, samt fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyrethar samarbeidet om en spørreundersøkelse om man vil ha bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer.
De er blitt enige om et sett med kriterier som skal brukes for å bestemme hvilken karakterskala som skal brukes i ulike kurs, forteller Nøstbakken.
Prorektoren sier at cirka halvparten av kursene hvor eksamen ble omgjort til hjemmeeksamen vil bli vurdert etter karakterskalaen bestått/ikke bestått dette semesteret.
Nøstbakken sier det også er sendt ut informasjon til alle kursansvarlige med en oppfordring om å tenke på mulighetene for juks når eksamen blir utformet.
— Da kan det være naturlig å legge mer til rette for oppgaver der studenten må vise forståelse og diskutere, heller enn at det finnes ett rett svar som man kan sette to streker under, sier hun.
UiO: Ulike praksiser
Prorektor for utdanning ved Norges eldste universitet, Universitetet i Oslo (UiO), Gro Bjørnerud Mo sier at de nå jobber med å skreddersy måter å gjennomføre eksamen på som passer med at de er et forskningsintensivt breddeuniversitet.
— Hvordan skal hjemmeeksamen foregå? Tradisjonelt har jo hjemmeeksamen et annet format enn skoleeksamen?
Prorektor Gro Bjørnerud MoRunhild Heggem
— Her vil det rett og slett være ulike praksiser. Eksamenformen må tilpasses de ulike fagene og undervisningen som tilbys. Noen enheter velger en hjemmeeksamensform som går over flere dager. Andre vil løse det ved at eksamen går i samme tidsrom som den opprinnelige eksamenen.Noen går for muntlig eksamen. Det vil være ulike løsninger. Det er viktig at beslutningene kan fattes i en faglig kontekst, og at vi får kvalitetssikret arbeidet.Derfor tar arbeidet litt tid, sier hun.
— Hvordan vil dere unngå juks?
— Mange fag har allerede mye erfaring med å gjennomføre hjemmeeksamen. Der dette er nytt må vi sørge for at sensor er klar over at oppgaven er tatt hjemmefra med alle hjelpemidler tilgjengelig, sier hun.
— Vil bokstavkarakteren bestå?
— Også her finner vi ulike løsninger. Noen vil beholde denne karakterskalaen, andre vil endre til bestått/ikke bestått, sier hun.
UiT vurderer medikamentlære-eksamen
Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, sier til Khrono at alle eksamener hos dem vil foregå hjemmefra. Det kan likevel være at noen studier vil få unntak fra denne regelen.
Det er satt ned en arbeidsgruppe for å se på dette, opplyser hun.
Wenche Jakobsen prorektor ved UiT.Skjalg Bøhmer Vold
— Det er noen typer eksamener som det er vanskelig å gjennomføre hjemmefra, for eksempel medikamentlære for sykepleiestudentene. Der kan de ikke ha én eneste feil. Det er vanskelig med hjemmeeksamen innenfor noen praktisk-estetike kunstneriske fag også, sier Jakobsen.
Mandag hadde UiT et nytt beredskapsmøte.
— Hvordan skal hjemmeeksamen foregå?
— Det må fagmiljøene selv vurdere. I mange fag kan nok eksamen tas hjemme, med alle hjelpemidler tilgjengelig, sier hun.
— Hvordan vil dere unngå juks?
— Det har vi tenkt på. Dette er en problematikk ved for eksempel eksamenen i medikamentlære. Dette ser arbeidsguppen på hvordan vi kan løse, sier hun.
— Skal dere gi bokstavkarakterer?
— Det vurderer fagmiljøene selv. En del eksamener vi bli vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått.
— Vi har laget en veileder for hvordan eksamensoppgaver kan tilrettelegges for hjemmeeksamen. Det er naturlig at det er mer refleksjon i en hjemmeeksamen, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.
For å unngå juks må studenter ved visse fakultet signere under på en erklæring som sier at eksamen er gjennomført uten hjelp.
Nord: — Gjør oppgavene omfattende
Prorektor for utdanning ved Nord universitet, Levi Gårseth-Nesbakk, forklarer at det er opp til fakultetene å gjøre vurderinger i hvert enkelt emne og studieprogram, og planene skal være klare i løpet av uka.
— Det drøftes nå hvordan hjemmeeksamener skal vurderes, og hva som må endres. En løsning kan være å kombinere flere eksamensformer, for eksempel muntlig og skriftlig. I tillegg jobber vi blant annet med å legge inn drøftinger og casebaserte oppgaver i eksamensoppgavene. Der hvor det ikke er mulig å få til gode rammer for gjennomføring med en bokstavvurdering vil slike eksamener i stedet kunne bli vurdert som bestått/ikke bestått.
Levi Gårseth-Nesbakk, prorektor for utdanning ved Nord universitet.Nord universitet
Gårseth-Nesbakk forteller at Nord universitet er bevisst på at det kan bli gjort forsøk på juks, men legger til at det ikke er en overhengende fare for utstrakt juks, selv om mange eksamener nå vil gjennomføres hjemmefra.
— Vi har system på plass som vil bidra til å forebygge og avdekke eventuell juks. Et tiltak er å informere studentene godt på forhånd slik at det er tydelig for dem hva som vil bli ansett som forsøk på juks og hvordan dette kommer til å bli kontrollert på forskjellige måter. En del av løsningen kan være gjøre oppgavene såpass omfattende at studentene får mer enn nok å gjøre underveis. Dermed redusere muligheten til å jukse.
— Dersom noen vil forsøke å jukse vil de da enten få problemer med å bli ferdig i tide eller så vil mange av dem ende opp med en unaturlig tekstsammensetning eller likhetstrekk i teksten som kan fanges opp i maskinelle plagiatkontroller eller ved sensors gjennomlesning.
OsloMet har ikke diskutert bestått/ikke bestått
Prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, forklarer at det er opp til fakultetene selv å konkretisere hvordan de avholder vårens eksamen.
— Samtidig har vi noen fakultet med spesielle hensyn, sier Waaler og viser til blant annet Fakultet for teknologi, kunst og design.
Prorektor Nina WaalerSkjalg Bøhmer Vold
Bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått har foreløpig ikke vært oppe til diskusjon, ifølge Waaler, og mener det er opp til fagmiljøene selv å bestemme.
— Her må de faglige hensynene veie tyngst.
Hun påpeker at sisteårsstudenter vil bli prioritert slik at studentene kan fullføre utdanningen uten forsinkelser. Det kan by på problemer i helsefagene, der studentene er særlig travle i denne krisen.
— Samtidig er det til det beste for studentene at de får en fullverdig utdanning. Det er viktig at det ikke blir en greie at man er uteksaminert som en del av kull 2020, og at det blir sett på som negativt, sier Waaler.
1528 eksamener ved NTNU
Ved NTNU er det bestemt at eksamen med fysisk oppmøte ikke gjennomføres. Hjemmeeksamener går som planlagt, men det er ennå ikke bestemt om skoleeksamener og muntlig eksamen blir omgjort til hjemmeeksamen. Tidspunktet for eksamen blir uansett ikke endret.
Prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, opplyser i en e-post at det er åpnet opp for å bruke de ulike vurderingsformene ved universitetet.
Totalt er det 1730 emner det skal gjennomføres eksamen i denne våren. NTNU har besluttet å endre 370 emner hvor det avlegges eksamen denne våren fra bokstavkarakter til enten bestått eller ikke bestått, opplyser Kjeldstad til Universitetsavisa.
I tillegg kommer 13 emner hvor det er besluttet utsatt eksamen til høsten.
Utfordrende for Kunsthøgskolen i Oslo
Ved Kunsthøgskolen i Oslo uteksaminerer man i de fleste studieprogrammer studentene ved avgangsutstillinger og forestillinger, noe som gir en betydelig større utfordring med å finne alternative vurderingsformer, enn for eksamensavvikling i rent teoretiske studieprogram.
Kommunikasjonsleder ved Kunsthøgskolen, Atle Faye, skriver i en epost at dette har blitt meldt inn til Kunnskapdepartementet i statsrådens dialogmøte med universitets- og høgskolesektoren.
— De fleste studieprogrammene har eksamen i mai og juni og hvilken løsning som til slutt blir valgt er avhengig av hvor lenge stengingen varer, skriver Faye.
Agder: Noen eksamener må kanskje utsettes
— Det kan være enkelte emner der hjemmeeksamen ikke lar seg gjennomføre, og der eksamen må utsettes hvis det ikke blir mulig med fysisk oppmøte på campus, skriver studiedirektør Greta Hilding ved Universitetet i Agder i en e-post.
Hilding forteller at eksamen vil gjennomføres ved at studentene bruker sin egen datamaskin og enten sitter hjemme eller et annet sted med god nettforbindelse.
—Hvordan skal man unngå juks?
— Eksamensoppgaver må utformes på en annen måte enn ved skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler. Vi tilbyr hjelp til faglærere med hensyn til hvordan oppgaver kan utarbeides slik at studentene har alle hjelpemidler tilgjengelig. Besvarelser blir kontrollert for plagiat, skriver Hilding.
— Hvordan vurderes eksamener som har blitt endret til hjemmeeksamen/digital muntlig eksamen?
— Fakultetene vurderer dette i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller er det ikke behov for å gjøre endringer med hensyn til vurderingsuttrykk. I andre tilfeller, eksempelvis der studentene ikke får et fullverdig undervisningstilbud og det er grunn til å tro at det blir vanskeligere å oppnå god karakter, kan vurderingsuttrykket bli endret fra gradert karakter til Bestått/ikke bestått. Det samme kan være tilfelle hvis digital hjemmeeksamen gjør det vanskeligere å skille studentenes prestasjoner på samme måte som ved tradisjonell skoleeksamen, skriver hun.
Volda: Lang erfaring med digital eksamen
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen skriver i en e-post til Khrono at siden de ga beskjed om at alle eksamener skal gjennomføres digitalt hjemmefra og stengte campus 16. mars, har de jobbet med å få det formelle på plass.
— Hvordan skal man unngå juks?
Rektor Johann Roppen.Øystein Torheim
— Høgskolen har lang erfaring med digitale eksamener og juks har ikke vært et stort problem. Alle skriftlige eksamener blir det kjørt plagiatkontroll på. Videre blir det på en del eksamener åpnet opp for utstrakt bruk av hjelpemidler, med justering av eksamensoppgavene slik at de er tilpasset dette. Videre er vi også opptatt av å vise studentene tillit til at de ikke utnytter situasjonen, en tillit vi tror studentene våre er verdige, skriver han.
— Ved Høgskulen i Volda har vi om lag 200 eksamener som no blir gjort om til digitale eksamensformer. Vi kan ikke gå inn og kommentere hver enkelt endring. Men prinsippet vi følger er at det enkelte fagmiljøet må finne en digital eksamensform som passer til emneplan og læringsutbyttet som studentene skal ha, skriver Roppen.
Roppen skriver at noen muntlige eksamener vil bli arrangert som videomøte mens andre blir gjennomført som skriftlig hjemmeeksamen på nett.
Østfold ser på muligheter for fusk
Ved Høgskolen i Østfold er alle ordinære eksamener blitt endret slik at de kan gjennomføres hjemmefra dette semesteret.
— Det kan selvfølgelig hende at noen eksamener må utsettes, og heller gjennomføres i august, skriver Informasjonssjef ved høgskolen, Tore Petter Engen i en e-post til Khrono.
Når det gjelder selve gjennomføringen av eksamenen viser Engen til egne nettsider om dette.
— Et lite utdrag på gjennomføring er: «Muntlige/praktiske eksamener kan, hvis mulig, gjennomføres på Skype, Adobe Connect e.l., mens skriftlige skoleeksamener med tilsyn må erstattes av andre vurderingsformer som ikke krever oppmøte på studiestedet, slik som hjemmeeksamen, fagtekst, oppgave, mappeeksamen osv.,» skriver Engen.
Det er de fagansatte som vil gjøre en vurdering i forkant før de bestemmer seg for vurderingsform, opplyser han.
Når det gjelder eventuelt juks vil alle besvarelser bli plagiatkontrollert også i Østfold.
— I tillegg vil eksamen utarbeides på en annen måte enn ved skriftlig skoleeksamen, med tanke på at studentene har alle hjelpemidler tilgjengelig.Når det gjelder muntlige eksamener som vil bli gjennomført med f.eks. Skype/Zoom osv, skal det jobbes med denne problemstillingen i tiden fremover. Det er flere problemstillinger her vi må se på, bl.a. at ikke kandidatene får bistand fra eksterne via andre lydkilder, eller andre personer i rommet, skriver han.
USN leter etter gode oppgaver
Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjennomføres alle eksamener som digitale hjemmeeksamener denne våren, både som skriftlige innleveringer og digital muntlig eksamen.
Studiedirektør Vibeke Bredahl skriver i en epost at de benytter eksamensverktøyet «WISEflow» med de mulighetene som ligger i det systemet for innlevering av alle type filer, flervalgsoppgaver og lang- og kortsvarsoppgaver.
Studiedirektør ved USN, Vibeke Bredahl.USN
— Vi anbefaler bruk av Zoom for digital muntlig eksamen, men vi har også erfaring med og støtte til andre verktøy om det blir aktuelt, skriver hun.
— Hvordan skal man unngå juks?
— Studentene ved USN må logge seg inn med egen Feide-bruker til eksamen, og de må levere et egenerklæringsskjema hvor de bekrefter at de har gjennomført eksamen selv og uten ulovlig hjelp. Det er også plagiatkontroll på digitale innleveringer, og de faglige ansatte arbeider i disse dager for å finne gode eksamensoppgaver der hvor eksamensformen nå åpner for bruk av alle hjelpemidler. Vi har tillit til at våre studenter ønsker å levere inn et arbeid de kan stå inne for, skriver Bredahl.
Når det gjelder eksamenskarakterer er det opp til fakultetene å avgjøre dette ved USN.
Digitale plattformer i Innlandet
Ved Høgskolen i Innlandet vil eksamener i all hovedsak skje på digital plattformer, opplyser prorektor for utdanning, Stine Grønvold.
— Høgskolen benytter Inspera til hjemmeeksamen og jobber med å få på plass retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen via Zoom.
— Hvordan skal man unngå juks?
— Ved endring av eksamensform vurderes blant annet hvilke hjelpemidler som tillates og tidsrammer. Oppgavene formuleres med henblikk på disse rammene.
Grønvold forklarer at de vil bruke både bokstavkarakter og bestått/ikke bestått.
— Vi anser det foreløpig som beste løsning at dette bestemmes etter faglige vurdering og ikke administrative føringer.
Prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitetet i Stavanger har tidligere opplyst at alle fakulteter har bedt om å sende inn behov for endringer i prøveform.
På e-post opplyser Eggen at 344 emner så langt har skiftet prøveform. Fortsatt gjenstår det å avklare dette spørsmålet i 40 emner, mens Fakultet for utøvende kunstfag avventer noe på sine avgangsstudenter.
19 eksamener utsatt ved VID
Ved VID vitenskapelige høgskole har totalt 64 eksamener blitt endret fra skole- til hjemmeeksamener. De resterende 19 skoleeksamene er utsatt, opplyser kommunikasjonssjef Vidar Brundtland Steder på e-post.
Gjennomføringen av disse vil variere noe.
— Ved omlegging til skriftlig hjemmeeksamen gjennomføres dette på Inspera Assessment. Oppgavene bærer mer preg av caseoppgaver, resonnering og drøfting, og rene kunnskapsspørsmål vil unngås. Varigheten vil også kunne variere noe. For enkelte eksamener beholdes den varigheten som eksamenen i utgangspunktet skulle ha hatt (eksempelvis fem timer), mens andre gjøres om til to- eller tredagers eksamener. Dette avhenger av oppgaveutformingen.
—Muntlig eksamen som videosamtale gjennomføres i hovedsak via Canvas. Det er opp til fakultetene å avgjøre om videosamtale er et forsvarlig alternativ for muntlig eksamen, slik det for eksempel vil være for en faglig samtale. For muntlig eksamen som kunnskapstest er videosamtale ikke forsvarlig, og en annen eksamensform vil vurderes.
— Hvordan skal man unngå juks?
— Vi har plagiatkontroll gjennom Urkund på hjemmeeksamener. Det er selvsagt alltid en risiko for fusk på hjemmeeksamener, på lik linje som for muntlige eksamener via videosamtale. Akkurat derfor gjør vi konkrete vurderinger for hver enkelt eksamen med tanke på hva slags form som er den mest hensiktsmessig. For eksempel er vårt standpunkt om at muntlig eksamen som kunnskapstest ikke er egnet for videosamtale, basert på at det vil være for enkelt for studentene å fuske.
NMBU: Må ikke la faren for juks hindre oss
—Det jobbes med å få de nødvendige tekniske løsninger på plass, men i hovedsak vil hjemmeeksamen skje ved bruk av Wiseflow og/eller Zoom, skriver prorektor Solve Sæbø i en e-post.
Prorektor Solve Sæbø sier de prøver å lage eksamensoppgaver som gjør at det ikke er lett å jukse. Foto: NMBU.
Sæbo skriver at faren for fusk og plagiering trolig er større på hjemmeeksamen sammenlignet med skoleeksamen.
— Her prøver vi å veilede våre emneansvarlige til å velge vinklinger i oppgavetekstene, eksamenslengder, karakterskala og vurderingsform som gjør at effekten av å jukse ikke blir så stor. Vi må likevel ikke la faren for juks hindre oss i å gjennomføre eksamen i den spesielle situasjonen vi er i nå, skriver han.
Det er opp til hver enkelt emneansvarlig å bestemme hvorvidt eksamen skal bedømmes med bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått ved NMBU.
Noen eksamener må vente i Molde
Ved Høgskolen i Molde informerer studiesjef, Sissel Waagbø, at de ikke har full oversikt ennå, men de regner med at det i all hovedsak blir tilrettelagt for hjemmeeksamen som gjennomføres i det digitale eksamenssystemet Inspera.
— Dersom det er få studenter som skal ha eksamen, kan det gjennomføres som digital muntlig eksamen. For noen skoleeksamener må vi vente til campus åpner igjen før vi får avviklet, det gjelder for eksempel test i medikamentregning for helsefagstudenter, sier hun.
Waagbø opplyser at hjemmeeksamen vil bli gjennomført på samme dag som opprinnelig oppsatt for skoleeksamen, og i utgangspunkt med samme eksamenstid. På hjemmeeksamen vil alle hjelpemidler være tillatt, men samarbeid vil som regel ikke være tiltatt.
— Vi regner med at de aller fleste vil benytte karakterskalaen A-F på hjemmeeksamen, men i noen tilfeller vil bestått/ikke bestått brukes. Dette er en faglig vurdering som faglærer bestemmer i samråd med dekan.
— Hvordan skal man unngå juks?
— Problemet med juks er en utfordring ved hjemmeeksamen. Alle hjemmeeksamener vil bli plagiatkontrollert. Faglærere må vurdere andre tiltak; flere oppgavesett i samme eksamen, kortere tid, endre til bestått/ikke bestått, utarbeide og vurdere oppgaven med tanke på at alle hjelpemiddel er tiltatt. Vi vil oppfordre faglærere til å dele ideer og tips til utforming av oppgaven som reduserer mulighet for fusk.
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep.Hilde Kristin Strand
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.University of Oxford, Department of Education
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene.Mats Arnesen
– Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.Hilde Kristin Strand
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.Tor Farstad
– Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.Jørgen Svarstad
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Nylige artikler
— Ein skal ikkje gå i gang om ein ikkje er motivert
Stø kurs inn i fremtiden
Kunnskapsløshet om doktorgrader
Sykestipendet handler om å slette gjeld — ikke gi mer støtte
Her er fråfallet dobbelt så høgt hos mannlege sjukepleiestudentar
Mest leste artikler
Klart best kvalifisert, ifølgje fagekspertane. Vraka til fordel for intern kandidat
10 av 13 som mister jobben her er kvinner: — Mange er overrasket
Professoren som hjelper akademikere ut av konfliktområder på fritiden
Sensor reagerte på «uvanlig utsmykket og sterkt polert» språk
Langt flere får A i Oslo enn i Bergen og Tromsø. — Sensureres snillere