Debatt ● Jörn Klein
Vitenskap i krisetider
Overforenkling er farlig. Det krever mot å formidle kompleksitet, men det kan være verdt det.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Følg vitenskapen» var et slagord under pandemien, men også en misforståelse.
Hva som skjer når vitenskapelig kunnskap avvises, kan sees i Texas. Færre barn vaksineres mot meslinger, noe som har ført til utbrudd av en sykdom som nesten var utryddet. USA har for første gang på ti år registrert dødsfall fra meslinger.
Vitenskapsfiendtlighet koster liv — ikke bare under pandemier, men også i klimaendringskrisen. Den er ofte knyttet til høyrepopulisme, som vokser globalt. I USA blir dette under Donald Trump en offisiell linje. Men hvordan motarbeider man denne utviklingen?
Under pandemien ble det krevd at man skulle følge vitenskapen. Likevel løste dette ikke problemene. Ettertidens refleksjoner viser to store misforståelser om vitenskapens funksjon og grenser.
Misforståelse 1: Vitenskap produserer evige sannheter
Pandemien var et komplekst fenomen med mange variabler: virusmutasjoner, samfunnsreaksjoner og politiske tiltak. Det var ingen enkle svar.
Denne kompleksiteten gjelder også klimaendringer og økologiske kriser. Politikere og samfunnet må lære seg å forstå vitenskap i lys av usikkerhet. Å vente til all tvil er ryddet av veien er umulig og uansvarlig.
Mange tror vitenskap leverer absolutte sannheter, men det er et foreldet syn fra Newtons tid.
Jörn Klein
For offentligheten var det forvirrende at vitenskapelige råd endret seg. Mange tror vitenskap leverer absolutte sannheter, men det er et foreldet syn fra Newtons tid. I moderne vitenskap er uenighet vanlig, og feilretting er en del av prosessen.
Under pandemien ble denne dynamikken tydelig: Var masker effektive eller ikke? Beskyttet vaksinen mot smitte? Når vitenskapelig innsikt fra kontrollerte eksperimenter skulle overføres til en kompleks virkelighet, oppsto problemer. Likevel ble slagordet «følg vitenskapen» brukt forenklet.
God vitenskap er alltid foreløpig og åpen for diskusjon. Men kan den også være politisk?
Misforståelse 2: Vitenskap er nøytral og verdifri
Et annet heftig debattert tema under pandemien var om vitenskap er verdifri. Kritikken var at empirisk vitenskap beskriver hvordan ting er, men ikke hvordan de bør være. Politiske mål avgjør tiltakene: Vil vi redde liv? Forebygge psykiske lidelser hos barn? Beskytte økonomien? Alle slike valg krever avveiing av interesser.
Mange politikere brukte «følg vitenskapen» for å fraskrive seg ansvar. De viste til matematiske modeller som objektive sannheter, men glemte at modeller forenkler, bygger på antakelser og ofte ekskluderer andre fagfelt.
Forskere er ikke helt nøytrale. De er også foreldre, velgere og investorer. Derfor er det legitimt å stille spørsmål ved forskeres motiver og interesser.
Men hvis forskning kan være skjev, hvorfor er vitenskapelige resultater likevel mer pålitelige enn ubegrunnede påstander? Svaret ligger i metoden, ikke forskerne selv.
Jörn Klein
Men hvis forskning kan være skjev, hvorfor er vitenskapelige resultater likevel mer pålitelige enn ubegrunnede påstander? Svaret ligger i metoden, ikke forskerne selv. Gjennom debatt og fagfellevurdering korrigeres feil og skjevheter, slik at vitenskapen kan nærme seg idealet om objektivitet.
Mest mulig mangfold i forskning styrker metodens robusthet. Derfor er det bekymringsfullt at Trump-regjeringen avskaffer diversitetsprogrammer i forskning. Dette er ikke bare politisk strategi — det er et angrep på vitenskapen. Fri og uavhengig forskning er en grunnpilar i demokratiet.
De som forsvarer vitenskapen, står i en skvis: Hvis de hevder vitenskap er ufeilbarlig, motbevises de raskt. Hvis de erkjenner feilbarlighet, blir de angrepet.
Høyrepopulister forsøker å svekke vitenskapens autoritet — for eksempel ved å hevde at klimaforskere tjener på fornybar energi. Men hvor effektive er egentlig slike strategier?
En global undersøkelse publisert i Nature Human Behaviour viser at folk flest har høy tillit til vitenskap og ønsker sterkere vitenskapelig innflytelse i politikk.
Overforenkling er farlig. Folk kan håndtere kompleksitet. Det krever mot å formidle dette, men det kan være verdt det.
Jörn Klein
Dette er ikke overraskende. Pandemien ble relativt raskt håndtert takket være vitenskapen: SARS-CoV-2-genomet ble kartlagt, tester utviklet og vaksiner produsert. Man kan anerkjenne dette uten å overse vitenskapens utfordringer.
De to misforståelsene — om vitenskap som evig sannhet og som verdifri — viser at vi trenger en mer nyansert forståelse. Overforenkling er farlig. Folk kan håndtere kompleksitet. Det krever mot å formidle dette, men det kan være verdt det.
