ytringsfrihet
Vil lokke flere offentlig ansatte til å ytre seg i samfunnsdebatten
Han var forsker, byråkrat og journalist: Nå jobber han for at flere offentlig ansatte skal delta i ordskiftet.
— Spørsmål rundt akademisk ytringsfrihet har vært en viktig inspirasjon bak engasjementet mitt, sier Øyvind Eggen.
Den tidligere byråkraten, forskeren og journalisten er i full sving med å stable et nytt magasin på beina. Artikulert er navnet og har fått 200.000 kroner fra Fritt Ord i oppstartsfasen. Magasinet skal inspirere offentlig ansatte til å artikulere meningene sine ut til offentligheten og ikke være så vettskremte for lojalitetsplikten til arbeidsgiver, som får de fleste til å skygge unna offentlig debatt.
— Mye kommer ikke fram
Ideen bak Artikulert er å bidra til en offentlig samtale blant offentlig ansatte om grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt skal håndteres. Og ikke minst: Senke terskelen for å ytre seg offentlig. Eggen har også en ambisjon om å drive fram journalistikk og debatt basert på hva de offentlig ansatte forteller.
— Målet er å lokke flere ut i det offentlige ordskiftet. Offentlig ansatte har enormt mye interessant å si om det de jobber med, som ikke kommer fram i dag.
Eggen sier at det gjelder deres egne fagfelt og at de vet bedre enn noen andre hvordan offentlig sektor kan bli bedre. Dette er viktig for oss alle, understreker han.
Mer moden debatt i akademia
Akademikere er også offentlig ansatte. Eggen mener at akademia har kommet langt, og hatt en vesentlig mer moden debatt om ytringsfrihet enn offentlig ansatte generelt. Men han jobber også for at de ansatte i akademia skal ytre seg fritt, også de som ikke er akademikere.
— Det jeg savner mest fra akademia, er ansatte som tillater seg å tenke høyt, basert på innsikten de har opparbeidet. Noen gjør det, men de er for få. Mange avgrenser seg til bare å snakke om egen forskning. Det er et tap for offentligheten at få tar rollen som debattant i spørsmål som de kan mye om, utover bare forskningsformidling.
— Ble desillusjonert
Øyvind Eggen har en allsidig bakgrunn. Han har vært forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, fagdirektør for evaluering i Norad, tilknyttet Civita, generalsekretær i Regnskogfondet og leder for Kunnskapsbanken i Norad. Han har også arbeidet som journalist. Tidligere i år sa han opp stillinga i Norad for å starte Anonyme byråkrater, som ble forløperen og foreløpig utgiver av magasinet Artikulert.
Eggen forteller at han startet i Norad fordi han ville at den forskningsbaserte innsikten han hadde, skulle komme til nytte innenfor bistand.
— Men jeg ble desillusjonert da jeg så forvaltningens manglende evne og mulighet til å bruke forskningsbasert kunnskap utad. Samtidig var jeg imponert over hvor mye kunnskap som finnes hos offentlig ansatte, men som ikke kommer til syne utenfor institusjonene. Det inspirerte meg til å starte det som etter hvert ble Artikulert.
I tillegg la han merke til hvor ofte offentlig ansatte sa at dette må noen si fra om, uten å tenke at det kan de selv gjøre.
Savner engasjement for forvaltning
Ytringsfrihetsforkjemperen har gjennom sin pendling mellom akademia og offentlig forvaltning ønske om en ytterligere forbedring blant akademikere.
— Som tidligere byråkrat savner jeg at akademikerne har et mer framoverlent engasjement for en bedre forvaltning. Forskere kan enormt mye om det forvaltningen jobber med, men mange tar litt avstand fra forvaltning og ser på det som det som «instrumentelt». Da mister vi en anledning til verdifullt kunnskapssamarbeid.
Han trekker fram et eksempel, som handler om offentlige anskaffelser. Akademikere har ikke hatt evne eller vilje til å ta konsulentselskapenes plass innenfor dette feltet, mener han. Selv har han jobbet mye med anskaffelser, og vet at oppdragene ofte er interessante og godt betalt.
— Men ofte kommer konsulentfirmaene og snapper oppdragene fordi de er flinkere på anskaffelsesregimet. Det var en skuffelse mange ganger i min tid som byråkrat.
Har et forbilde
— Er det en akademiker du synes bruker ytringsfriheten på en forbilledlig måte?
— Julie Wilhelmsen, kommer det kontant fra Eggen.
Statsviter Wilhelmsen ble i 2023 tildelt Fritt Ords Pris med begrunnelse at hun er et forbilde for et akademia som ofte preges av tilbaketrekning når ordskiftet hardner til. I Khrono har Wilhelmsen tidligere fortalt hvor tøft det var rett etter invasjonen av Ukraina å bli stemplet som Putin-klakør og utsatt for kraftig kritikk når hun analyserte perioden før Russlands invasjon av Ukraina.
— Jeg er begeistret og imponert over at hun som forsker våget å pirke i hegemoniet og sa ting som hun visste ville slå tilbake mot henne, i en situasjon preget av krigsstemning, skryter Øyvind Eggen.
— Hun er mitt forbilde for den typen rolle vi skulle sett mer av, ikke minst fordi jeg kjenner fagfeltet. Jeg vet andre forskere som kan mye om dette, men som vi aldri hører om fordi de ikke går ut i media.
— Mange misforstår lojalitetsplikten
Eggen har lest seg opp på ytringsfrihet, lojalitetsplikt og alle de formelle rammen for å ytre seg offentlig for de ansatte.
— Det hersker en stor misforståelse blant de ansatte om at de ikke bør engasjere seg offentlig på grunn av lojalitetsplikten, slik de forstår den. Samtidig har myndighetene og staten ved flere anledninger sagt at ansatte bør engasjere seg kritisk, og at ytringsfrihet også gjelder for offentlig ansatte.
Eggen peker på at lojalitetsplikten er ulovfestet. Likevel trumfer den gang på gang den grunnlovsfestede ytringsfriheten når ansatte vurderer å ytre seg.
— Lojalitetsplikt handler ikke om en plikt til å være lojal overfor egne ledere eller politisk ledelse for deg som er byråkrat. Den handler om å være lojal til din institusjons samfunnsoppdrag. Da kan det være lojalt å ytre seg kritisk, eller i strid med egne politiske ledere dersom det vil tjene dette oppdraget.
Han legger også vekt på at det ikke er arbeidsgiver som skal tolke hva lojalitetsplikten betyr for den ansatte, det er opp til den ansatte. Blir det uenighet, er det arbeidsgiver som sitter med bevisbyrden.
— Lojalitetsplikten er ofte langt mindre begrensende enn det mange tror.
Håper på vekst
Det er ikke bare å opprette et magasin som når ut til mange. Mange magasiner kommer og går og blir fort glemt. Øyvind Eggen sikter seg inn mot at personer og institusjoner etter hvert betaler abonnement for å lese Artikulert.
— Det er fullt mulig å finansiere dette, men det er ikke sikkert det går. Unge venner kalle det et passion project. Jeg gjør dette fordi det er viktig og møter et behov hos mange. Jeg håper at prosjektet kan bli større og mye mer enn meg i løpet av noen år, men forretningsmessig er ikke dette på plass ennå.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut