Holbergdebatten

Hevder russerne kan ty til atomvåpen hvis de taper i Ukraina

Det er farlige tider, advarte professor John J. Mearsheimer og tidligere statsminister Carl Bildt under Holbergdebatten i Bergen.

Professor John J. Mearsheimer (i midten) og Carl Bildt var ikke enige om mye da de møttes til utenrikspolitisk debatt. Til venstre: Møteleder Cecilie Hellestveit.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Om Ukraina og Russland er vi svært uenige, konstaterte Carl Bildt, tidligere statsminister i Sverige. Da hadde begge holdt hver sitt innledende foredrag i Universitetsaulaen i Bergen i regi av Holbergprisen.

«Will Fear Keep Us Safe?» var hovedtemaet for debatten.

FAKTA

Holbergdebatten

  • Årlig arrangement i regi av Holbergprisen.
  • Vil markere Ludvig Holbergs opplysningstanke. og søke å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål.
  • Arrangert for første gang i 2016.
  • Debatt i 2016: «Free Speech in an Age of Diversity and Conflict» med Timothy Garton Ash, Jostein Gripsrud og Kari Steen-Johnsen.
  • Debatt 2017: «Propaganda, Facts and Fake News» med Julian Assange, Jonathan Heawood og John Pilger.
  • Debatt 2018: «Politics and Affects: The Dynamics of Social Mobilization» med Achille Mbembe, Kathleen Cleaver og George Galloway.
  • Debatt 2019: «Why I Am Still A Communist» med Slavoj Zizek.
  • Debatt 2020: «Is Global Stability a Pipe Dream?» med Yanis Varoufakis og John Bolton.
  • Debatt 2021: «Identity Politics and Culture Wars» med Judith Butler, Cornel West og Glenn Greenwald.
  • Debatt 2022: «Will Fear Keep Us Safe?» med John Mearsheimer og Carl Bildt.
  • Kilde: Holbergprisen

Det var to utenrikspolitiske ringrever med svært ulik bakgrunn som møttes torsdag kveld.

John J. Mearsheimer er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Chicago med sikkerhetsspørsmål og internasjonal politikk som interessefelt. Han er en prisbelønt forfatter, og har bidratt med artikler og kronikker i blant andre The Financial Times og The New York Times.

Carl Bildt var partileder for Moderatarne og tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige. Han har erfaring fra EU og FN og har blant annet vært fredsmekler i det tidligere Jugoslavia, FN-utsending til Bosnia og FNs spesialutsending til Balkan. Ifølge Dagens Næringsliv var han i 2015 rådgiver for reformer i Ukraina.

— Eksistensiell trussel

— Slik Russland ser det, vil Vesten bruke Ukraina som et bolverk mot landet, la Ukraina bli medlem av Nato og EU, igangsette en fargerevolusjon og endre Ukraina til et vestlig demokratisk land. Det er hva Russland tror. De ser dette som en eksistensiell trussel. De ser at Vesten med USA i førersetet dytter Ukraina i sin retning. Hvorfor gjør de det? Det er fordi Russland er svak, sa John J. Mearsheimer.

Carl Bildt kunne ikke vært mer uenig.

— Putins ideal er Katarina II, Ivan den grusomme og Peter den store. Putin er klar i sine taler på at Ukraina er gammelt russisk land. Invasjonen er en personlig beslutning fra en diktator drevet av en visjon om hva han vil oppnå, sa Bildt og trakk paralleller til da Hitler invaderte Polen i 1939.

Mearsheimer tilhører den realistiske teoritradisjonen, og betegnes som en «offensiv realist» i måten han analyserer internasjonal politikk på. Den «offensive realisten» Mearsheimer hevder at stater som oppnår et regionalt hegemoni, slik som USA har i Vesten, vil gjøre alt for å unngå at andre stater kan oppnå samme status.

— De kjemper for friheten

I sin innledning pekte han på hvordan verden har endret seg. I 1947 var det to stormakter: USA og Sovjetunion. Så gikk Sovjetunionen i oppløsning og det sto én supermakt igjen: USA. Nå er det tre supermakter som konkurrere: USA, Kina og Russland.

Slik Mearsheimer analyserte situasjonen er krig et mer sannsynlig utfall en tidligere både i konflikten mellom USA og Kina og konflikten mellom USA og Russland.

— Det er USA som styrer toget i Vesten og Putin vet hvem sjefen er. Det er USA og Russland som betyr noe i Ukraina-krigen, sa han.

Mearsheimer har flere ganger argumentert for at det først og fremst er USA som er ansvarlig for å ha forårsaket krisen i Ukraina. USA førte en politikk overfor Ukraina, som Putin og hans kolleger så på som en eksistensiell trussel mot Russland. Særlig kritisk har han vært til USAs ønske om å få Ukraina inn i Nato. For å skjønne røttene til konflikten mellom Russland og Ukraina, må vi, ifølge professoren, forstå hvordan Moskva ser på Natos handlinger.

Der Mearsheimer peker på USA, peker Bildt på Russland.

— Det er forferdelig det som skjer. Ukrainerne er fast bestemt på å kjempe for friheten, og det kan du ikke kritisere dem for, sa den tidligere svenske statsministeren.

Bildt har ingen tro på at Russland vil trekke seg tilbake,

— Han har beskrevet det som en kamp om liv eller død og det er det for ham. Han vil trolig eskalere situasjonen så lenge han kan, inntil han ikke har noen muligheter igjen og må gi opp.

To prinsipper for sikkerhet

Carl Bildt pekte på to prinsipper som er fundamental for global sikkerhet:

1) Aggresjon bør aldri tolereres.

2) Grenser bør respekteres og ikke endres med makt.

— Lar du ett land ta et annet, da har du åpnet Pandoras boks.

Bildt skildret en brutal kamp i Ukraina, der kanskje tusenvis dør daglig eller ukentlig.

— En dag må dagene for diplomati komme, men vi er ikke der ennå. Men disse dagene for diplomati må bygge på de prinsippene jeg nevnte.

Mearsheimer på sin side sa at han ikke klandret Ukraina for å ønske å bli med i Nato, men Vesten hadde ikke trengt å be dem inn.

— Det er klart at russerne ser på Ukraina i Nato som en trussel. Da bør du ikke la dem tro at de kan få bli med der. Vi forfølger en måte å se konflikten på, som ødelegger ukrainerne. Hadde vi ikke dyttet på østover, ville det ikke vært krig og Krim hadde fortsatt vært en del av Ukraina.

Nok en gang var Carl Bildt uenig:

— Det var ikke vest som gikk mot øst. Det var øst som ønsket seg vestover. USA var tilbakeholden. Det var ukrainerne som dyttet og det var de i sin fulle rett til.

— Bruke atomvåpen for å redde seg

Deretter ble det en runde om hva Putin har sagt og ikke sagt i sine taler og argumentasjon for hvem som har gjort hva østover og vestover. Uenigheten var stor, men begge kunne enes om at vi alle har svært usikre tider i vente sikkerhetspolitisk.

— Det mest bekymringsfulle er atomvåpen og eskalering. Hva skjer hvis Nato lykkes og vi ruller den russiske armeen tilbake og beveger oss i retning den russiske grensa? Da vil sannsynligvis russerne bruke atomvåpen for å redde seg, advarte John G. Mearsheimer.

— La oss være klinkende klare: Fred i Europa kan ikke opprettes før Ukraina er fri og kan velge sin egen vei. Fred kan ikke oppnås før Russland gir opp sin imperialistiske ambisjon. Så lenge de ikke gjør det, kan de ikke utvikle fred og sikkerhet med Europa, sa Carl Bildt.

nyheter holbergdebatten carl bildt sikkerhetspolitikk ukraina-russland john j. mearsheimer
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS