ansettelsessaker

Vil la søkere få innsyn i referansenes vurderinger

Vitenskapsombud Knut Ruyter mener jobbsøkere i akademia må få rett til å se alle vurderinger som gjøres av personlig egnethet i en søknadsprosess. — Dette handler om rettssikkerhet. Referanser er også mennesker og kan ha en agenda, sier Ruyter.

— Dette er så viktig at det må finnes en mulighet for kandidatene til å imøtegå vurderinger fra for eksempel referanser. Det handler om rettsikkerhet for den enkelte å faktisk og få vite hvilke vurderinger en ansettelsesprosess baserer seg på, sier vitenskapsombud og professor Knut Ruyter ved UiO.
— Dette er så viktig at det må finnes en mulighet for kandidatene til å imøtegå vurderinger fra for eksempel referanser. Det handler om rettsikkerhet for den enkelte å faktisk og få vite hvilke vurderinger en ansettelsesprosess baserer seg på, sier vitenskapsombud og professor Knut Ruyter ved UiO.
Publisert Oppdatert

Vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo er medlem i et utvalg som har vurdert endringer i praksis når det gjelder innsyn i ansettelsesprosesser for professorer, førsteamanuenser og faglige ledere.

Kan bli strøket

I hovedsak er utvalgets innstilling enstemmig på en rekke punkter som skal gi merinnsyn i forhold til dagens praksis og regler, skriver Uniforum. Men professor og vitenskapsombud Knut Ruyter mener søkere må gis rett til innsyn når det gjelder vurderinger av deres personlige egnethet, både når det gjelder referanser eller andre vurderinger på dette punktet i søknadsprosessen. Dette har ikke resten av utvalget sluttet seg til.

— Det er klart at vurderingene som gjøres av personlig egnethet er svært viktige. Det kan føre til at en faglig innstilt person kan bli strøket av listen. Dermed er det et problem at den det gjelder ikke får innsyn i disse vurderingene,sier Knut Ruyter.

Han mener hensynet til den enkelte søker må ivaretas.

— Referanser for eksempel er også mennesker. De har sine subjektive oppfatninger og i noen tilfeller en agenda. Det kan handle om at det er visse personer de ikke ønsker inn i posisjoner eller andre hensyn der de snakker ned eller sverter en kandidat, sier Ruyter.

Rettssikkerhet

Vitenskapsombudet ved UiO mener det handler om rettssikkerhet.

— Dette er så viktig at det må finnes en mulighet for kandidatene til å imøtegå denne typen vurderinger. Det handler om rettsikkerhet for den enkelte og faktisk å få vite hvilke vurderinger en ansettelsesprosess baserer seg på, sier Knut Ruyter.

Flertallet i utvalget mener hensynet til fri meningsutveksling kan bli skadelidende dersom det åpnes for merinnsyn på dette punktet. Ifølge Uniforum handler debatten om forvaltningsforskriften §16, som gir den enkelte søker innsynsrett i «faktiske opplysninger» om seg selv. Her er det også mulig å gi merinnsyn for søkere når det gjelder hva som er vurdert med tanke på egen personlig egnethet.

Dette åpner UiOs interne regelverk ikke for i dag, verken for intervju, referat eller innstilling. Mens Knut Ruyter mener det her må åpnes for merinnsyn. Flertallet i utvalget ønsker å beholde dagens praksis.

Vil kvie seg

Ifølge Uniforum peker flertallet på at en slik rett til innsyn for søkeren vil kunne føre til at vurderingene som formidles blir mer vage. Dette vil «øke risikoen for at innstillende myndighet og ansettelsesutvalget ikke får tilstrekkelig kunnskap om innstillingsorganets reelle begrunnelse», mener flertallet i åpenhetsutvalget.

De mener også at referanser ved en slik praksis ikke vil være ærlige.

«Referanser vil kvie seg for å være ærlige i søkerens disfavør». Det er «mulighet for at tidligere arbeidsgivere mv. ikke ønsker å stille som referanser i det hele tatt», skal være flertallets vurdering ifølge Uniforum. Flertallet mener dette kan skape en uholdbar situasjon for rekrutteringen ved UiO.

Ruyter mener her det stikk motsatte.

— Flertallets syn baserer seg på en antagelse om at all informasjon ikke da vil komme frem i en ansettelsesprosess. Det er også dette argumentet dagens praksis hviler på.

Øker troverdighet

— Men er det ikke en fare for at viktig informasjon ved merinnsyn ikke vil tilflyte de som ansetter?

— Vi kan ikke se bort i fra at det vil være riktig. Men det er jo synd dersom sannheten eller hva vi skal kalle det bare kommer frem under forutsetninger om at dette ikke blir nedskrevet, eller at man skal bli holdt ansvarlig for det som blir sagt senere, sier Ruyter.

Han viser til at han selv har vært referanse i massevis av tilfeller.

— Jeg har vanskelig for å forstå at en referanse ikke er villig til å stå inne for det som blir opplyst i en slik samtale. Merinnsyn i egen sak for den enkelte ville etter min oppfatning øke troverdigheten til ansettelsesprosessen, sier Ruyter.

Han mener summen av merinnsyn vil være en styrking av ansettelsesprosessene.

— Jeg kan ikke skjønne at det ikke ville være et pluss for vurderingen som skal gjøres av en senere innstillingsmyndighet at den enkelte kandidat har fått muligheten til å uttale seg om vurderinger gjort av personlig egnethet, sier Knut Ruyter.

Enstemmig om mye

Uniforum har søkt innsyn og fått tilgang til Åpenhetsutvalgets innstilling som skal behandles på styremøte ved UiO den i neste uke.

Den enstemmige delen av anbefalingen lyder slik:

1. At det gjøres endringer i dagens gjeldende regelverk og praksis knyttet til innsyn og merinnsyn for parter og offentligheten for øvrig i ansettelsesprosesser for vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger ved at det etter konkret begjæring:

  • - gis offentlig merinnsyn i utvidet søkerliste, men kun etter begjæring og kun for søkere som ikke er unntatt offentlig søkerliste
  • - gis merinnsyn for offentligheten i fakta og vurderinger av faglig karakter i rapport fra prøveundervisning i forbindelse med ansettelse i førsteamanuensisstilling og professorat. Det bør utarbeides en mal for slike rapporter fra prøveundervisninger

2. At det utarbeides en veileder for innsyn og merinnsyn for parter og offentligheten for øvrig som skal gjelde for alle enheter ved UiO.

Powered by Labrador CMS