Slottemo: Søkere trenger bedre beskyttelse mot feil i ansettelser

Historieprofessor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet har registreret at det er ny diskusjon om vitenskapelige ansettelser i universitets- og høgskolesektoren, etter at Khrono nylig skrev om en sak om habilitet og forbigåelse ved NTNU.

• Les også: Søker med sterk kritikk og klage på ansettelsesprosess ved NTNU

NTNU fikk i en klage fra en søker, ramsalt kritikk for en dårlig ansettelsesprosess til en førsteamanuensisstilling i historie. Vedkommende som klaget beskyldte sakkyndig komite for uprofesjonalitet og nepotisme, blant annet. NTNU-ledelsen avviste kritikken.

Slottemo kjenner ikke den aktuelle saken og ønsker ikke å kommentere den.

Hun mener imidlertid at det ofte er bråk og uro rundt ansettelser i akademia, og at slike saker reiser en rekke spørsmål som hun mener det er viktig å diskutere på prinsipielt grunnlag.

Professor Slottemo mener at dette er saker som både institusjonene selv bør diskutere grundig, men at det også er prinsipielle spørsmål som for eksempel Forskerforbundet bør gå inn i.

Klagde selv

For ett år siden klaget hun selv til NTNUs styre på det hun mener var en forbigåelse i en ansettelsessak, også den ved Institutt for historiske studier.

I sitt klagebrev til NTNU skriver Slottemo blant annet:

«Saken demonstrerer svakheter ved dagens system og måten dette systemet praktiseres på. Som søker har jeg ikke rett på begrunnelse, og min mulighet for innsyn er begrenset. Det er etter mitt syn uheldig, for det skaper rom for enkeltlederes eget forgodtbefinnende og personlige preferanser.»

Videre skriver hun i klagen:

«Etter mitt skjønn trenger søkere til vitenskapelige stillinger i universitets- og høgskolesektoren en bedre beskyttelse mot feil og urimeligheter i ansettelsessaker, og de trenger mer forutsigbarhet. Jeg mener derfor det er nødvendig å endre noen av dagens praksiser når det gjelder ansettelser i akademia».

Dårlig arbeidsmiljø og konflikter

— Det er veldig mye dårlig arbeidsmiljø rundt oss. Mye av dette handler om konflikter i forbindelse med ansettelsessaker, sier Slottemo til Khrono.

Hun mener også at noe har forandret seg når det gjelder kritikk av ansettelsessaker.

— Tidligere var det ofte sakkyndig komite som ble kritisert, mens nå er det oftere forholdet mellom pedagogisk komite og måten ledelsen håndterer det skjønnet som skal utøves i disse sakene det gjelder, sier hun.

Slottemo mener det har vært konflikt og uro rundt ansettelser så lenge hun har vært ansatt i akademia, og det er 24 år.

— De fleste ansettelsene er uproblematiske, men så kommer det noen som skaper uro, og dermed gir et dårlig arbeidsmiljø, og som kan vare i flere år framover, sier hun, og legger til:

— Det gjør at det lett oppstår sterk uro i fagmiljøet hvis saken ikke er saklig begrunnet og korrekt ført. For å dempe på dette, kreves forutsigbarhet, forhåndsdefinerte regler og en ansettelsespraksis som har legitimitet i fagmiljøene. Skjønn må utøves med klokskap, sier hun.

Vekting av prøveforelsesning

Professor Slottemo mener også at det bør avklares hvor mye en times undervisning i en prøveforelesning skal vektes i forhold til søkernes samlede faglige arbeider, samt deres profil, erfaringer og personlig egnethet i henhold til stillingsutlysningens krav og formuleringer.

— I utgangspunktet tenker de fleste at en prøveforelsening skal avsløre de som overhode ikke kan forelese, sier hun.

— Hvilke prosedyrer mener du det er viktigst å endre på?

— Jeg mener man må tilstrebe åpenhet og transparens i alle ansettelsessaker. Jeg mener derfor det bør føres referater fra prøveforelesninger og fra intervjuer. Dette må søkeren ha tilgang til. Det bør også være en tillitsvalgt til stede under prøveforelesning og intervju for å sørge for at søkerens rettigheter ivaretas, sier hun.

Må vurdere klagerett

Mest av alt etterlyser hun forutsigbarhet i prosessen, og at det må vurderes om det kan innføres en klagerett.

Slottemo var selv i kontakt med sivilombudsmannen i forbindelsen med sin egen klage.

— Men ifølge sivilombudsmannen er det forferdelig krevende for dem å overprøve faglig skjønn. Instituttledelsens styringsrett er sterk, sier Slottemo.

— Kommer du til å søke flere jobbe på NTNU?

— Jeg kommer ikke til å sende noen ny søknad, nei. Jeg har nok brent mine bruer dit. Men heldigvis har jeg fast ansettelse og et godt arbeidsmiljø på Nord universitet, sier hun.

— Det er kan hende derfor ikke så mange tør å klage, at man ikke vil få jobb eventuelt en annen gang?

— For meg var det viktig at vi som har faste ansettelser tar opp slike saker. Dette er saker som folk i midlertidige stillinger for eksempel, ikke kan, eller tør å ta. Og det er viktig at det blir ryddet opp nå, slik at vi kan få mindre vilkårlighet og mer forutsigbarhet, sier Hilde Gunn Slottemo, og mener at slik kan arbeidsmiljø kan falle til ro og bedres.