Ønsker mer åpenhet rundt ansettelser: — Trynefaktor må ikke få spille en stor rolle

«Det bør formuleres klare krav til at alle innstillingskomiteer, på alle stillingsnivåer i akademia, må skrive en utførlig rapport som begrunner rangeringer av kandidater og innstillinger. Disse bør offentligheten kunne få innsyn i.»

Det skriver UiO-professor Tore Wig i sitt innspill til ekspertutvalget som skal vurdere den akademiske ytringsfriheten.

Konsekvenser for ytringsrommet

Wig sier til Khrono at hovedbudskapet i innspillet hans er å løfte fram at det får konsekvenser for ytringsrommet i akademia når man åpenlyst premierer andre elementer enn anonyme fagellevurderte publiseringer i ansettelsesprosesser.

— Folk kan begynne å tilpasse seg når de uttaler seg til media etter hva som kan høres populært ut i ansettelseskomiteer, mener han.

Utvalgsleder Anine Kierulf, ønsker ikke å kommentere enkeltinnspill mens utvalgets arbeid pågår.

I oktober gikk Kierulf ut i Khrono og ba om innspill til ekspertgruppens arbeid. Utvalget skal levere sitt innspill til hvordan ytringsfrihet i akademia kan sikres 1. mars.

— Diskusjoner om akademikeres ytringsfrihet er i vinden. Heldigvis flere steder, men ikke minst her i avisen Khrono. Det er dels skarp uenighet, både om virkelighetsbeskrivelser, problembeskrivelser og løsningsforslag. Det er helt som det skal være, skrev Kierulf i innlegget der hun oppfordret folk til å sende inn forslag til kommisjonen.

Khrono har fått innsyn i de fleste av vel 30 innspill som har kommet til utvalget så langt.

Les også

Slottemo: Søkere trenger bedre beskyttelse mot feil i ansettelser

— Folk er rasjonelle

Wig mener det er rimelig å anta at mange akademikere begrenser sine ytringer av frykt for at deres utsagn og opptreden i offentligheten skal påvirke muligheter for å bli ansatt.

«Det vil si, hvis ansettelseskomiteer i akademia har stor diskresjon og mange frihetsgrader i en ansettelsesprosess (f. eks ved å kunne vektlegge ting som ikke lar seg dokumentere, som «fremtidig potensiale» etc.), så vil akademikeres ytringer kunne påvirke mulighetene for å bli ansatt ved en institusjon (gjennom bevisste eller underbevisste mekanismer)» skriver han,

Les også

Søker med sterk kritikk og klage på ansettelsesprosess ved NTNU

— Det blir spennende å se om kommisjonen tar med seg noen av innspillene mine, og ikke minst blir det spennende å høre hva de tenker om det jeg har sendt inn, sier Wig til Khrono.

Han fortsetter:

— Folk er rasjonelle og ønsker seg fast jobb. Begynner man å vektlegge formidlingskvalitet eller offentlig debatt, kan det ha negative konsekvenser for ytringsklimaet. Det vil være en innskrenking av ytringsrommet og folk vil tilpasse det de sier slik at de har størst mulighet for å bli ansatt.

— En av grunnene til at jeg tar opp akkurat dette er at flere av deltagerne i ekspertutvalget tidligere har vært opptatt av at man skal belønne deltagelse i debatt mer og oftere i akademia, og det hadde vært interessant å høre noen refleksjoner rundt potensielt negative konsekvenser av dette også, forklarer professoren.

Utenom Anine Kierulf består ekspertutvalget av rådgiver og tidligere rektor Gunnar Bovim (NTNU), visedekan Saira Basit (Forsvarets høgskole), førsteamanuensis Sofie Høgestøl (UiO), fag- og forskningspolitisk ansvarlig Magnus Dybdahl (Norsk studentorganisasjon) samt direktør Vidar Helgesen (Nobelstiftelsen).

— Utopisk

Wig skriver dette i innspillet sitt:

«I ansettelsesprosesser bør man ha klare krav til vektlegging av fagfellevurdert forskningsarbeid som viktigste (kanskje eneste?) kriterium ved ansettelser. Fagfellevurderte arbeider er (i de aller fleste tilfeller) anonymisert i fagfellevurderingsprosessen, som gjør at irrelevante seleksjonskriterier knyttet til popularitet/upopularitet, «trynefaktor», kjønn, etnisitet, politiske og sosiale holdninger (utenfor det arbeidet som vurderes), etc. ikke får spille like stor rolle. Vektlegging av fagfellevurdert forskning ved ansettelser, og klare krav (og begrensninger på) når en komite kan vise til andre faktorer, vil styrke det akademiske ytringsvernet, fordi man svekker den indirekte koblingen mellom upopulære ytringer og vurderinger i ansettelsesprosesser.»

Og:

«Upopulære ytringer vil ha mindre effekt på ansettelser hvis det gis tydelige retningslinjer for hvordan en innsatsfaktor som er ukorrelert med upopulære ytringer (fagfellevurdert forskning, hvor arbeider vurderes anonymt) vektes over alt annet.»

— Er det realistisk å tro at et ansettelsesvalg vil klare å se helt bort ifra alt annet enn fagfellevurdert forskningsarbeid, Wig?

— Nei, det vil det være utopisk å tro, men det må lages skranker mot at irrelevante trekk, for eksempel politiske meninger, skal spille en rolle ved ansettelser. Selvsagt er det slik at en komité vil preges av andre element enn faglig kvalitet. Kanskje særlig i Norge, der man ofte kjenner til folkene som ansettes, poengterer Wig, og legger til:

— Ved å vektlegge fagfellevurdert forskningsarbeid veldig tungt, vil man uansett minske rommet for irrelevante skjønnsmessige betraktninger.

ytringskultur i akademia

Anine Kierulf vil ha mer innestemme i debatten

Trynefaktor

— For at dette skal fungere, vil man være avhengig av svært åpne ansettelsesprosesser, slik at det vil være enkelt å kunne se om vurderingene som er gjort baserer seg på noe annet enn det faglige, sier Wig som mener offentligheten bør kunne få innsyn i rapportene fra innstillingene og begrunnelsene for disse.

— Jeg tror at økt vektlegging av forskningsformidling og deltagelse i offentlig debatt ved ansettelser kan svekke ytringsvernet, ved at forskere vil selektere sine ytringer for å øke sannsynligheten for å få stillinger i akademia. Trynefaktor må ikke få spille en stor rolle i ansettelsesprosesser, presiserer Wig avslutningsvis.

Solbergregjeringen oppnevnte ekspertutvalget i sommer.

oppsummering med Henrik asheim

«...det er et problem hvis det blir sånn at ingenting er lov å tulle med»

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) uttalte at han var bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine.

— Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt. Denne ekspertgruppen skal se på om det er behov for å verne sterkere om den akademiske ytringsfriheten her hjemme, sa Asheim.

Ekspertgruppen som nå er i gang med arbeidet og skal levere rapporten sin innen 1.mars neste år.

ytringsfrihet

NTNU-ansatt kalt inn på teppet etter å ha ytret seg i kommentarfelt